Kjellaug Nakkim (H):
Jeg vil få lov
til å stille følgende spørsmål til helseministeren:
Østfold Sentralsykehus har igangsatt
et prosjekt for screening for diabetisk retinopati. Ved å ta i bruk ny
teknologi som gjør at pasienten ikke behøver å være i direkte kontakt med
legen, avslår departementet at takstsystemet skal brukes selv om dette gir
samfunnsøkonomiske gevinster.
Vil helseministeren vurdere om denne
aktiviteten kan honoreres fra trygden?
Statsråd Werner Christie:
De
offentlige sykehusenes poliklinikker er delvis finansiert gjennom statlig
stykkprisfinansiering og delvis gjennom egenbetaling fra pasientene. Denne
finansieringen er imidlertid ikke ment å være fullt kostnadsdekkende i
forhold til de driftsutgifter som påløper ved poliklinikkene. De resterende
driftskostnadene må derfor dekkes innenfor sykehusets ordinære budsjett, som
er basert på rammebevilgninger.
Målsettingen bak det statlige
stykkprissystemet er å stimulere til økt poliklinisk behandling og dermed
bidra til effektivisering samt å styrke sykehusenes økonomi generelt.
Stykkprisfinansieringen og pasientenes
egenandeler er regulert gjennom « Forskrifter for godtgjørelse av utgifter til
legehjelp som utføres poliklinisk ved helseinstitusjoner på fylkeskommunal
helseplan og ved statlige helseinstitusjoner ». Forskriftene er gitt med
hjemmel i lov om sykehus m.v., lov om psykisk helsevern og lov om leger.
Av forskriftenes § 1 fremgår det at
godtgjørelse av utgifter til legehjelp ytes dersom lege er søkt for sykdom
eller mistanke om sykdom. Det betinges dermed at pasienten har legekontakt,
og at det skal være sykdom eller mistanke om sykdom for at takst skal
utløses. I det nevnte tilfelle fra Østfold Sentralsykehus er disse
forutsetningene ikke oppfylt ved at pasienten ikke har legekontakt, samt at
undersøkelsen med den nye teknologien utføres som ledd i en generell
undersøkelse av diabetikere - det man kaller screening - og ikke ved
manifest sykdom eller mistanke om sykdom hos den enkelte.
Dette medfører likevel ikke at dagens
takstsystem skal være til hinder for en mest mulig rasjonell utnyttelse av
sykehusets personell og utstyr. Takstene gir heller ikke grunnlag for å
nedprioritere ikke-refusjonsberettiget virksomhet, som det foregår mye av i
sykehus. Fylkeskommunen har et ansvar for å skaffe befolkningen det
helsetilbud som anses for faglig riktig og nødvendig, selv om dette ikke
refunderes direkte fra trygden.
Vi erkjenner imidlertid at
takstsystemet er et viktig virkemiddel og et økonomisk incentiv for
sykehuset til å drive denne type undersøkelser av befolkningsgrupper.
Samtidig medfører undersøkelsene at lidelser oppdages tidlig nok til at man
kan iverksette forebyggende behandling. Det endelige behandlingsresultat
vil da bli bedre, og man sparer utgifter til mer ressurskrevende behandling
på et senere tidspunkt, slik at også eventuelle trygdeutgifter kan
reduseres. Vi vil derfor i forbindelse med vår neste revisjon av takstene
for de offentlige poliklinikkene, vurdere nøye hvorvidt det bør innføres
refusjon for screening av diabetisk retinopati og liknende
screeningundersøkelser for å hindre videre sykdomsutvikling. Dette må også
vurderes i forhold til dagens regelverk og eventuelle justeringer av dette.
Avslutningsvis vil jeg si at
departementet er svært positiv til at sykehusene tar i bruk ny teknologi av
denne typen og behandlingsmetoder som gir samfunnsmessige gevinster. Det må
likevel, som det meste av sykehusenes virksomhet, hovedsakelig finansieres
innenfor de ordinære driftsrammer.
Kirsti Kolle Grøndahl:
hadde her
gjeninntatt presidentplassen.
Kjellaug Nakkim (H):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg er glad for at helseministeren ser så positivt
på at man tar i bruk ny teknologi som gjør at man kan iverksette
forebyggende behandling på et tidlig tidspunkt.
Nå er det slik at Østfold
Sentralsykehus har kunnet drive dette prosjektet i den senere tid fordi
legene har stilt opp delvis på sin fritid, og det kan man jo ikke forvente
skal pågå over lengre tid. Det må ikke bli slik når sykehusene tar i bruk
ny teknologi som gir samfunnsmessige gevinster, dagens takstsystemer setter
en stopper for det.
Det er riktig, som helseministeren
sier, å gi sykehusene økonomiske incentiver til å drive slike tiltak. Men
mitt spørsmål til helseministeren blir: Kan statsråden si noe om når neste
revisjon av takstsystemet vil finne sted? Eller i klartekst: Hvor lang tid
vil dette ta?
Statsråd Werner Christie:
Det går ikke
an å hevde at dagens takstsystem er et hinder for at denne type virksomhet
eller annen fornuftig virksomhet kan foregå i sykehus. Tvert imot er det
nettopp slik at det ved et rammebevilgningssystem, hvor hver enkelt
virksomhet ikke er priset hver for seg, men hvor det er opp til fagfolkene å
gjøre den mest mulig fornuftige allokering av ressurser innenfor en helhet,
er full frihet for fagfolkene til å prioritere det viktigste og det mest
fornuftige først. Det er på mange måter fordelen med vårt
finansieringssystem.
Men det forhindrer ikke at det på
enkelte områder, særlig der hvor vi ønsker å stimulere virksomhet, som vi
har gjort for eksempel når det gjelder hjertekirurgi, kan være ønskelig å
vurdere stykkprissystemer i en periode for å få fornuftig virksomhet
etablert og i gang. Det er i denne sammenheng vi finner det rimelig å
vurdere det spørsmålet som her er tatt opp. Det er slik at takstene
revideres årlig. Fylkeskommunene har bedt oss eksplisitt om ikke å forandre
takstene innenfor et budsjettår, og vi vil derfor forholde oss til den
årlige revisjonen i denne sammenheng.
Kjellaug Nakkim (H):
Jeg vil først og
fremst takke for den positive holdningen helseministeren har til dette
spørsmålet. Jeg forstår også at takstsystemet ikke bør revideres i tide og
utide, og at man holder seg innenfor budsjettåret.
Men jeg må også få lov til å legge til
at når man tar i bruk ny teknologi - som man tidligere fikk overført penger
til fra takstsystemet - og prosjektet så blir stoppet, må man forstå at det
er vanskelig å gjøre omprioriteringer i hvert fall på øyeavdelingene. Vi
vet jo at køene når det gjelder grå stær er veldig lange, og at det er
vanskelig å nedprioritere dette. Jeg hadde derfor håpet at man nå kunne
gitt et såpass positivt svar som at man kunne drive dette prosjektet videre,
at det ikke ble stoppet, men at man fikk et incentiv til å kunne fortsette
til man fikk revidert takstsystemet.
Statsråd Werner Christie:
Jeg vil
svært gjerne bekrefte at jeg ser meget positivt på det tiltaket som
øyelegene og Østfold fylkeskommune her har satt i verk, først og fremst
fordi det kommer en rekke pasienter til gode. Man kan antakelig forebygge
blindhet og lidelser i tide og i tillegg til det kanskje forebygge uførhet,
som også vil komme samfunnet til gode, i tillegg til den gevinst det har for
pasienten. Jeg vil derfor sterkt oppfordre fylkeskommunen og øyelegene til
å videreføre det arbeidet de har påbegynt på dette område. Jeg ser ingen
grunn til at det skulle stoppes, særlig ikke med de romslige ekstramidler
som fylkeskommunene får til helsevesenet inneværende år.
Men i tillegg vil jeg også si, som jeg
sa i mitt første svar, at vi vil vurdere denne saken nøye og se om vi kan
finne en mulighet til å refundere denne behandling over trygdebudsjettet
siden det ligner på poliklinisk virksomhet, og fordi den har så positiv
effekt. Det får vi da komme tilbake til.