Stortinget - Møte onsdag den 22. februar 1995

Dato: 22.02.1995

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 33

Lars Sponheim (V): Jeg vil få stille følgende spørsmål til administrasjonsministeren:

Da Odelstinget sist høst behandlet endringene i arbeidsmiljøloven og vedtok sterke begrensninger på bruk av midlertidige ansettelser, bekreftet kommunal- og arbeidsministeren at reglene for statlig virksomhet skulle bringes på linje med øvrige sektorer.

Når vil Regjeringen følge opp dette med forslag til endringer i tjenestemannsloven for å sikre likt regelverk og lik praksis både for staten og arbeidsgivere som kommer inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser?

Statsråd Nils Olav Totland: Arbeidsmiljøloven gjelder for statens tjenestemenn med unntak av § 56 A til § 67 og har hele tiden tjent som målestokk for det stillingsvern statens tjenestemenn skal ha. Staten har kunnet benytte midlertidig tilsetting i noe større grad enn det arbeidsmiljøloven åpner for, noe som i hovedsak skyldes at staten har en del spesielle grupper arbeidstakere som en ikke finner i den private og kommunale sektor. Dette gjelder blant annet utdanningsstillinger, vervede mannskaper, elever, aspiranter og også åremålsstillinger - en tilsettingsform som til nå ikke har vært tillatt etter arbeidsmiljøloven.

Når en skal vurdere tjenestemennenes stillingsvern, bør en ikke bare se på at adgangen til midlertidig tilsetting er større i staten, men også på at tjenestemannsloven har regler om utvidet fortrinnsrett og ventelønn - ordninger som er ukjent etter arbeidsmiljøloven. Samlet sett er derfor tjenestemennene i staten minst like godt vernet som arbeidstakere i kommunal og privat virksomhet.

Administrasjonsdepartementet satte i gang arbeidet med å vurdere behovet for endringer i tjenestemannsloven i desember 1994 og har i samarbeid med hovedsammenslutningene på arbeidstakersiden nettopp gjennomført en kartlegging av midlertidige tilsettinger i staten. Totalt i staten er ca. 22000 tilsatt midlertidig. Hvis en holder utenfor de spesielle grupper som jeg tidligere har pekt på, og etater i omstilling og nedbygging, står vi tilbake med et antall på ca. 9600 midlertidig tilsatte. 400 av disse har vært midlertidige i mer enn fire år. For denne siste gruppen har jeg bedt det enkelte fagdepartement redegjøre for bakgrunnen for den midlertidige tilsettingen samt å sørge for fast tilsetting for tjenestemenn som måtte være ulovlig midlertidig tilsatt.

Det partssammensatte utvalget som har vurdert midlertidig tilsetting i staten, konkluderte med: « ... at et antall på 9.200 midlertidig tilsatte av i alt 171.858 tilsatte i staten ikke er urimelig høyt, sett i betraktning av at dette i gjennomsnitt utgjør 5,4 av de tilsatte. »

Utvalget finner at enkelte forhold bør vurderes nærmere, og at de lokale parter vil være nærmest til det. En slik gjennomgang skal være avsluttet i løpet av året.

Jeg slutter meg til utvalgets konklusjoner på dette punkt og vil følge opp det arbeidet som gjøres lokalt, slik at staten som arbeidsgiver i praksis møter de samme strenge krav som arbeidsgivere som kommer inn under arbeidsmiljølovens bestemmelser. Og jeg skulle tro at det er en praksis i staten som begrenser bruk av midlertidig ansatte til et absolutt minimum, som er det sentrale. Hvorvidt det for å nå målsettingen på dette punkt, er nødvendig å endre tjenestemannslovens regler, tar vi sikte på å komme tilbake til når resultatene av oppfølgingsarbeidet i kjølvannet av rapporten foreligger.

Lars Sponheim (V): Jeg takker for svaret, som jeg oppfatter gikk i den retningen at det kan føre til endringer i tjenestemannsloven hvis det er nødvendig for å få en harmonisering av disse lovverkene for de ulike yrkesgrupper. I den omstridte behandlingen av arbeidsmiljøloven, som statsråden selvsagt kjenner til, og som det er ulike syn på, stod jeg for et annet syn enn det som ble resultatet til slutt. Men når regler som dette skal gjennomføres, er det et poeng at brukerne av reglene har forståelse for dem, og at de oppleves som rimelige og rettferdige. Derfor er det et poeng å få en slik harmonisering av reglene, og jeg oppfattet også kommunal- og arbeidsministeren slik i Odelstinget at han faktisk lovte å bidra til at det ble en harmonisering av disse to lovreglene. Jeg forstår statsrådens svar nå dit hen at han også er innstilt på å bidra hvis det er nødvendig med lovendringer for å få til like regler for de ulike yrkesgrupper.

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg kan bekrefte at om nødvendig er vi innstilt på å se på tjenestemannslovens bestemmelser i denne sammenheng. Men i øyeblikket ser ikke jeg det som direkte påkrevet, i og med at vi har denne gjennomgang, og at partene det her dreier seg om, er innstilt på å gå gjennom dette skritt for skritt. For meg er det slik at det er viktigst det man gjør for å ha ryddige forhold og mest mulig harmonisering mellom grupper, og jeg skjønner også at spørreren har den forståelsen.

Lars Sponheim (V): Jeg er av den oppfatning at det er nødvendig med en harmonisering på dette området, ikke bare sett fra arbeidstakernes side, men også fordi det fra arbeidsgivernes side skal oppfattes som rimelig og rettferdig å ha like regler her. Nå sa statsråden i sitt svar at 5,4 pst. midlertidig tilsatte i staten ikke er et så stort tall, og det i en situasjon hvor tjenestemannsloven åpenbart har romsligere regler for bruk av midlertidig tilsatte enn det man har hatt i privat sektor, også før skjerpinger i arbeidsmiljøloven.

Min oppfordring til statsråden er, om situasjonen skulle bli den at det er behov for å se på en harmonisering av reglene i tjenestemannsloven og arbeidsmiljøloven, å se på om det kan være formuleringer i tjenestemannsloven som det kan være like aktuelt å bruke i arbeidsmiljøloven som å skjerpe formuleringene i tjenestemannsloven.

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg vil bare gjenta litt av det jeg nevnte i mitt hovedsvar som gikk på statens spesielle stilling innenfor en del områder: Forsvaret, undervisningssektoren og ikke minst forskningen.

Da er det et spørsmål hvor langt det går å harmonisere når man har såpass ulike interesser å betjene, og derfor tror jeg det her er nødvendig å se på helheten for å komme fram til best mulig resultat for begge parter - for å si det på den måten. Det er vi innstilt på, men jeg vil ikke her gi noen som helst direkte tilbakemelding på at vi står foran en rask revisjon av tjenestemannsloven.