Anne Helen Rui (A):
Jeg har følgende
spørsmål til justisministeren:
Enkelte politikamre hevder at man har
fått tildelt mindre disponible driftsmidler enn man har fått tidligere.
Hvordan henger dette sammen med
Stortingets styrking av den økonomiske situasjonen for politi- og
lensmannsetaten?
Statsråd Grete Faremo:
Det er riktig,
som påpekt av representanten Rui, at politi- og lensmannsetatens budsjett er
styrket de senere år. Dette har skjedd både i forbindelse med ordinær
budsjettbehandling og ved revidert nasjonalbudsjett. Som følge av den store
stillingsveksten vi har hatt de senere år, har det medgått vesentlig høyere
beløp også til leie av nye lokaler og andre engangsinvesteringer som knytter
seg til de nye stillingene.
Budsjettet for politi- og
lensmannsetaten økte i nominelle tall med 52 mill. kr fra 1994 til 1995 og
utgjør nå 4107 mill. kr. Den reelle økningen var imidlertid større, fordi
det i 1994 var lagt inn betydelige engangsbevilgninger til politiinnsatsen
under OL. Disse midlene er naturlig nok tatt ut av budsjettet for 1995.
Budsjettøkningen i 1995 er i hovedsak disponert til opprettelse av over 500
nye stillinger og til økt satsing på politioperativt materiell og IT, slik
Stortinget vedtok.
Det er ingen politidistrikt som har
fått et lavere driftsbudsjett i 1995 enn i 1994. Når det gjelder
frihetsgraden i budsjettet, dvs. den delen av budsjettene som ikke er bundet
opp i faste utgifter, er det imidlertid riktig at denne har blitt lavere i
1995 enn i 1994. Noen politikamre har henvendt seg til departementet og
påpekt at dette har uheldige konsekvenser. En reduksjon i den frie delen av
budsjettet stiller større krav til politimestrenes og lensmennenes lokale
prioriteringer, og man må i større grad enn tidligere være kritisk til hva
man bruker til overtid. Den sterke stilling som budsjettveksten innebærer,
medfører at det utføres langt mer polititjeneste enn tidligere år. I
politi- og lensmannsetaten vil vi alltid være avhengig av en viss
ekstraordinær innsats i kritiske tilfeller. Denne uforutsigbare delen av
politibudsjettet kan aldri la seg innpasse helt i de ordinære
tjenestelistene.
Ved fordelingen av årets budsjett tok
vi i bruk en ny fordelingsmodell, noe både organisasjonene og politimestrene
var enige i. Dette har imidlertid ført til en noe annen fordeling av de
variable utgiftene enn tidligere. Enkelte politidistrikt har som følge av
omleggingen fått en forholdsmessig større nedgang i den frie delen av
budsjettet.
I salderingsproposisjonen for 1995 ble
det understreket at Regjeringen ville følge budsjettutviklingen på
justissektoren nøye fram mot revidert nasjonalbudsjett for 1995.
Anne Helen Rui (A):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Politi- og lensmannsetaten er nå midt
inne i en omfattende omorganiseringsprosess. 1995 er det første året der
politimesteren har både det økonomiske og det administrative ansvaret for
sitt distrikt. Jeg synes det da er spesielt viktig at ikke denne prosessen
blir enda vanskeligere enn nødvendig på grunn av for små budsjetter.
Jeg vet at det er flere prosjekter i
politi- og lensmannsetaten som er ment å skulle gjøre deres framtidige
arbeid mer effektivt. Mitt tilleggsspørsmål blir da: Er det nå så mange
prosjekter i etaten at både økonomiske og menneskelige ressurser blir bundet
opp slik at det ikke blir nok frie driftsmidler og menneskelige ressurser
igjen til det vanlige politiarbeidet?
Statsråd Grete Faremo:
En viktig del
av min jobb som justisminister er å legge til rette for at den store politi-
og lensmannsetaten med nesten 10.000 ansatte skal fungere best mulig, slik
at vi kan forebygge og bekjempe kriminaliteten i samfunnet vårt og gi
publikum og samfunnsinstitusjoner den trygghet og service som er nødvendig.
Videre er det et klart behov for å få bedre oversikt enn vi har i dag, over
den totale virksomheten i etaten, slik at vårt arbeid som etatsleder kan bli
forbedret.
Prosjekter er et viktig ledd i å
innføre mål- og resultatstyring, og større prosjekter vil bidra til å sikre
et effektivt politi undergitt politisk og demokratisk kontroll. Jeg har den
klare oppfatning at de endringene det legges opp til gjennom de tre store
prosjektene, er nødvendige, og at de må ses på som investeringer for
framtiden. Da tenker jeg på organisasjonsutviklingsprosjektet,
etatstyringsprosjektet og innføring av lokal IT. Totalt sett antas disse
prosjektene å ville innebære at vi får bedre polititjeneste i framtiden.