Snøfrid Skaare (H):
Jeg vil få lov å
stille følgende spørsmål til handelsministeren:
Norske bedrifter blir til tross for
vedtatte regler for offentlige anskaffelser i EØS-avtalen diskriminert fordi
denne overses.
På hvilken måte kan norske myndigheter
medvirke til at reglene følges?
Statsråd Grete Knudsen:
Norske
myndigheter er kjent med enkelte tilfeller der norske bedrifter er blitt
utelukket fra konkurranse om offentlige kontrakter i EU-land.
Myndighetene utarbeidet forut for
avtalens ikrafttredelse et omfattende informasjonsmateriale og arrangerte
kurs og seminarer om regelverket for det offentlige innkjøpsmarkedet i EØS.
Formålet har dels vært hensynet til norske innkjøpende enheters praktisering
av regelverket, men også å sette norske eksportbedrifter best mulig i stand
til å utnytte de muligheter åpningen av det offentlige innkjøpsmarkedet i
EØS-området gir.
Etter det norske nei til EU opplever
vi at ikke alle er like godt kjent med at Norge gjennom EØS-avtalen er en
del av det indre marked. Utenriksdepartementet har utarbeidet en brosjyre i
ulike språkversjoner for å fokusere på dette, med EU-landene som særlig
målgruppe. Det synes likevel å være behov i Europa for mer informasjon om
at Norge bl.a. på de offentlige anskaffelsesmarkedene har krav på den samme
adgangen til det indre marked i EU som EU-bedriftene selv har. Norske
myndigheter vurderer nå hvilke ytterligere konkrete tiltak som bør
iverksettes i den forbindelse. Dette vil bli gjort i nært samarbeid med
næringslivet og ulike institusjoner.
Dette kan være å utarbeide
dokumentasjon som bedriftene tar med seg om EØS-avtalens forpliktelser og
rettigheter, og mer aktiv bruk av våre utenriksstasjoner og Eksportrådets
utekontorer. Det vises ellers til at det i Nærings- og energidepartementet
er etablert et kontaktpunkt der norske bedrifter kan henvende seg dersom de
mener seg diskriminert mot i de offentlige eksportmarkedene i Europa.
EØS-avtalen gir regler for klageadgang
og håndhevelse ved brudd på regelverket. Myndighetene vil bistå bedriftene,
slik at manglende etterlevelse av avtalens forpliktelser blir tatt opp i
EØS-organene, bilateralt og med Europakommisjonen. Myndighetene har
allerede i en sak som gjelder utelukkelse av norske arkitekter i det tyske
markedet, medvirket til at det ble rettet en formell klage til kommisjonen
via EFTAs overvåkingsorgan.
Snøfrid Skaare (H):
Jeg takker for
svaret. Det var et godt og fyldig svar, men jeg vil likevel få lov å komme
med et tilleggsspørsmål til handelsministeren:
Hva slags mekanismer innen EØS-avtalen
kan vi mer konkret nytte for å øke norsk næringslivs muligheter på det
markedet som knyttes til offentlige innkjøp?
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg tror at
svaret her ligger i det jevne påtrykket som vi har både gjennom Eksportrådet
og de ulike bedriftene selv når de eventuelt møter slike hindringer, og
gjennom utestasjonene våre, ved at de jevnlig har mer kontakt med de ulike
nasjonale næringsliv, slik at man venner seg til at vi faktisk er en del av
det indre markedet. Jeg innrømmer at vi her virkelig har en jobb å gjøre
etter EU-neiet, fordi det oppleves som at vi er helt ute av dette markedet.
I tillegg har vi våre overvåkingssystemer, et domstolsystem som man kan
rette klage inn til hvis man blir utsatt for en urimelig behandling ved at
man ikke slipper til på dette markedet.
Snøfrid Skaare (H):
Jeg takker for
svaret.
Jeg er glad for alt som blir gjort og
alle de gode ideer som kommer fram for å påvirke EU, når vi dessverre ikke
ble medlem. Jeg vil likevel få lov til å komme med et tilleggsspørsmål til:
Vurderer Regjeringen tiltak, eventuelt
hva slags tiltak, for å øke norsk næringslivs kunnskap om det offentlige
innkjøpsmarked i EØS-området? Jeg tenker da helt konkret på f.eks. kunnskap
om TED, Tender Electronic Daily, som jo er en del av « the official journal to
the European Communities ».
Statsråd Grete Knudsen:
På det er
svaret ja. Vi har nå jevnlig kontakt med næringslivet med hensyn til
hvordan de selv skal holde seg informert om EØS-avtalens muligheter for
norske bedrifter. Her har vi også ulike instanser både knyttet til
Utenriksdepartementet og til Nærings- og energidepartementet, som har dette
ansvaret overfor våre egne bedrifter. Men det vi først og fremst har
vektlagt, og som vi har jobbet med akkurat nå etter EU-neiet, er å informere
EU-landene om at vi faktisk har de samme rettigheter som dem og at de dermed
også har plikt til å gi oss de samme mulighetene som de har. Næringslivet
vårt er viktig for oss, også for våre egne velferdsordninger.