Reidar Johansen (SV):
Jeg vil få
stille statsråden følgende spørsmål:
I Bergens Tidende 15. mars 1995
skriver sjøfartsdirektør Ivar A. Manum følgende: « At det befinner seg et
stort antall utenlandske skipsførere på norske skip, er på ingen måte noe
brudd på forskriftene, faktisk er det en del av norsk
skipsfartspolitikk. »
Deler statsråden dette
synspunktet?
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg vil
understreke at hovedregelen i forskriften er at det skal brukes norsk
kaptein, samtidig som det gis rom for en viss fleksibilitet. Dette
spørsmålet ble behandlet av Stortinget i forbindelse med opprettelsen av
NIS. I Ot.prp.nr.45 (1986-1987), Om lov om norsk internasjonalt
skipsregister, heter det at kravet om norsk statsborgerskap for skipsførere
vil bli opprettholdt, men at det vil bli gitt adgang for
Sjøfartsdirektoratet til å dispensere fra dette.
Etter forskrift om adgang for
innehavere av utenlandsk sertifikat til å gjøre tjeneste i sertifikatpliktig
stilling på norske skip, borefartøyer eller andre flyttbare innretninger i
sjøen er det fastsatt vilkår som må oppfylles for at utenlandske skipsførere
skal kunne tjenestegjøre om bord på norske skip. Intensjonen med
forskriften er å sikre at skipsførere om bord på norske skip holder et meget
høyt nivå.
Av regelverket, som ble innskjerpet i
1992, følger det at dersom en utlending skal kunne være skipsfører om bord
på norsk skip, må disse vilkårene være oppfylt:
Vedkommende må ha tjenestegjort
minimum seks måneder som
- overstyrmann
på norsk skip
- skipsfører
på utenlandsk skip bestyrt eller kontrollert av norsk reder
- overstyrmann
under norsk skipsfører på utenlandsk skip bestyrt eller kontrollert av norsk
reder.
I tillegg til dette kreves det etter
forskriften at vedkommende må ha høyeste sertifikat for skipsfører om bord
på skip uansett tonnasje. Det må samtidig kunne dokumenteres at vedkommende
har tilfredsstillende kjennskap til norsk regelverk og nødvendige
språkkunnskaper. Det er reder som er ansvarlig for at skipsførere på norske
skip er kvalifisert for stillingen.
Innskjerpingene i regelverket var et
resultat av at Stortingets sjøfarts- og fiskerikomite i Innst.S.nr.235
(1989-1990) bad om at departementet vurderte kriteriene for dispensasjon fra
nasjonalitetskravet for skipsførere på norske skip. Innstrammingen som ble
foretatt, bestod i at man skjerpet kravene til skipsførerens erfaring fra
skip med norsk tilknytning, samt at kravet om skipsførersertifikat skulle
gjelde uavkortet, uten begrensninger.
I St.meld.nr.39 (1988-1989), Om
skipsfarten og den maritime virksomhet, redegjøres det for praksis ved
innvilging av dispensasjoner. Det påpekes der at i kravet til særskilt
dispensasjon for utenlandske førere ligger det en oppfordring til at
rederiet vurderer nøye om det foreligger et reelt behov for å bruke
utenlandsk i stedet for norsk kaptein.
Jeg vil vise til Sjøfartsdirektoratets
statistikk over innvilgede dispensasjoner fra kravet om norsk
statsborgerskap som fører på skip registrert i NIS. Denne viser at antallet
utenlandske skipsførere om bord på NIS-skip er gått ned med 61 i perioden
fra 31. oktober 1994 til 28. februar 1995. Dette viser bl.a. at de
innstramminger som ble foretatt i regelverket i 1992, har hatt en viss
betydning for skipsførernes nasjonalitet.
Jeg vil samtidig understreke at
departementet følger nøye med på dette området og foretar en løpende
vurdering på hele feltet. Dersom utviklingen endrer seg, vil vi også
vurdere endringer i regelverket.
Reidar Johansen (SV):
Jeg hadde
faktisk forventet at statsråden skulle vise til sitt svar i Bergens Tidende
av 16. mars, der statsråden etter mitt syn er klar, og hvor overskriften er:
« Manum settes på plass ». Jeg oppfatter dagens svar som et tilbakeskritt fra
det som ble referert i Bergens Tidende. For dem som har fulgt den
sjøfartspolitiske debatten i Stortinget siden NIS, og kanskje særlig de to
siste periodene, lyder statsrådens svar som et ekko av en rekke statsråder
som tidligere har svart i denne salen: Vi skal foreta innstramminger. De
lover bot, men det blir ingen bedring.
Siden jeg egentlig ikke fikk svar på
det som lå i mitt opprinnelige spørsmål, vil jeg på nytt be statsråden
svare: Er statsråden enig eller uenig i sjøfartsdirektørens utsagn i Bergens
Tidende av 15. mars?
Statsråd Grete Knudsen:
I og med at
jeg kom litt sent til denne spørretimen på grunn av at enkelte spørsmål gikk
ut, fikk ikke Johansen svaret på forhånd, og det kan vel være grunnen til at
han ikke har hørt skikkelig hva som fremgår av svaret.
Det som er klart, er at vårt regelverk
har som intensjon at man skal ha norske skipsførere. Det er likevel
mulighet for dispensasjon, og den skal brukes med fleksibilitet.
Når det gjelder sjøfartsdirektøren, er
han vel kjent og innforstått med det som jeg svarte i Bergens Tidende om
vårt regelverk, som han er en av dem som gjennom år også har forsøkt å følge
opp. Men igjen: Vi kan faktiske ikke bestemme over de enkelte rederne,
uansett hvor mye både Johansen og jeg skulle ha ønsket det.
Reidar Johansen (SV):
Statsråden
unngikk å si at svaret var blitt endret like før spørretimen, derfor ble
svaret litt forsinket.
Realiteten i det svaret statsråden
leverte, var at man beskrev hvilket regelverk man har og hvilke krav man
stiller overfor de utenlandske sjøfolk og offiserer som eventuelt skal inn i
NIS-flåten, ikke hvorvidt man ville håndheve regelen i NIS-regelverket om at
det ikke skal være utenlandske skipsførere. Erfaring og statistikk viser at
utviklinga har vært heller dårlig i forhold til de intensjoner som
stortingsflertallet la i det nye NIS-regelverket i 1987.
Vi skal jo forhåpentligvis i relativt
i nær framtid få ei skipsfartsmelding, og mitt siste spørsmål til statsråden
blir: Vil man der vurdere rett og slett å stryke den dispensasjonsadgang som
man har brukt med rimelig tøyelighet innafor dagens regelverk?
Statsråd Grete Knudsen:
Jeg viser til
at antallet utenlandske skipsførere reelt har gått ned. Det vi nå ser som
et positivt incitament for å få det til, er den refusjonsordningen som både
myndigheter og organisasjonene har gått inn for. Hele ordningen vil - også
i lys av hvordan man her greier å få flere norske sjøfolk generelt, også
norske skipsførere - bli vurdert i den maritime meldingen som kommer. Men
jeg skal være meget forsiktig med å trekke konklusjonene når det gjelder den
maritime meldingen, for jeg har gått ut og invitert hele det maritime
miljøet til å være med og skrive nettopp den meldingen. Det arbeidet er de
alle sammen i full gang med, enten det dreier seg om
arbeidstakerorganisasjonene eller arbeidsgiverne.