Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Eg
vil på vegner av representanten Odd Holten stilla fylgjande spørsmål til
sosialministeren:
Medfører det riktighet at Sosial- og
helsedepartementet ikke har ført nøye nok kontroll med midlene som er
bevilget til psykisk utviklingshemmede, slik at bevilgningene har vært
nyttet til andre formål i kommunene, og hva vil sosialministeren iverksette
for å få full kontroll med bevilgede midler til de psykisk
utviklingshemmede?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Først vil
jeg si at mitt inntrykk er at kommunene i hovedsak har gjort en veldig god
jobb med gjennomføringen av reformen for mennesker med psykisk
utviklingshemming. Det var en stor og vanskelig oppgave Stortinget påla
kommunene da reformen ble vedtatt. Jeg synes nok det skapes et galt bilde
når enkelte medieoppslag hevder at kommunene har brukt midlene til alt mulig
annet enn reformen. Men det er selvsagt viktig å få rettet opp eventuelle
uheldige tilfelle der statlige midler måtte være blitt brukt i strid med
forutsetningene.
Departementet har ansvar for å gi
klare styringssignaler til kommunene om hvordan de øremerkede tilskuddene
til reformen skal benyttes. I tildelingsbrevet for 1995 til kommunene, og
med gjenpart til bl.a. kommunerevisjonen, heter det bl.a. at
styrkingsmidlene til hjemmeboende psykisk utviklingshemmede skal benyttes
til å dekke grunnleggende omsorgstjenester samt andre nærliggende tjenester
slik som støttekontakttjeneste, miljøarbeid, fritids- og ferietiltak etc.
samt avlasting for familier med psykisk utviklingshemmede medlemmer som bor
hjemme.
Når det gjelder oppfølging og kontroll
med de øremerkede midlene til reformen, er det etter mitt syn viktig å
skille mellom på den ene siden revisjonskontroll og på den andre siden
resultatkontroll.
Med hjemmel i kommuneloven skal
kommune-/distriktsrevisjonen gjennomføre revisjonskontroll med de øremerkede
midlene til reformen, på samme måte som for de øvrige kommunale inntekter.
Kommunaldepartementet har den 13. januar 1993 fastsatt egne forskrifter om
revisjon og kontrollutvalg i medhold av kommuneloven. Det er således
kommunerevisjonen som normalt skal kontrollere at midlene brukes i samsvar
med forutsetningene.
Departementet har også fulgt
gjennomføringen av reformen nøye. Når spesielle grunner har foreligget, har
departement og fylkesmann ved en rekke tilfelle bedt kommunen redegjøre for
bruken av tilskudd, og det er blitt presisert hvordan midlene var forutsatt
benyttet.
Kommunene opererer imidlertid ikke med
særbudsjetter eller særregnskaper for omsorgen for psykisk
utviklingshemmede. Dette ville også være i strid med intensjonene om at
tilbudet til psykisk utviklingshemmede skal være en integrert del av den
totale kommunale omsorg.
Ellers har departementet lagt mye
arbeid i resultatrapportering, dvs. rapportering om hvordan gjennomføringen
går i kommunene. Her gjennomførte vi undersøkelser i 1992 og 1993, og vi
står nå midt oppe i den tredje undersøkelsen. Her må kommunene gjøre nøye
rede for resultat av reformen. Kommunene er for øvrig varslet om en
tilsvarende undersøkelse i 1996. I tillegg har vi finansiert en bredt
anlagt, uavhengig evaluering av reformen som Norges forskningsråd står
ansvarlig for. Rapportene fra dette programmet har vært viktige for
departementets oppfølgingsarbeid.
Summen av dette gir god oppfølging og
kontroll, men vi er selvfølgelig interessert i å forbedre våre opplegg både
når det gjelder den mer revisjonsmessige oppfølging og metodene for
resultatrapportering. Men det er viktig at dette opplegget tilpasses den
oppgave- og ansvarsfordeling som Stortinget har vedtatt for offentlig
forvaltning, og som i betydelig grad bygger på at det er et tillitsforhold
mellom stat og kommunesektor.
Valgerd Svarstad Haugland (KrF):
Eg
takkar for eit grundig svar frå statsråden.
Det som eg eigentleg synest er
sørgjeleg, er at ein har fått inntrykk av at kommunane ikkje har fylgt opp
dei øyremerkingane som vi har vedtatt. Eg er òg glad for den biten av
svaret som går på dette med resultatkontroll og resultatrapportering. Det
blir vel sagt at det kanskje er dei heimebuande psykisk utviklingshemma som
er dei eventuelle taparane innanfor reforma. Når det er snakk om
resultatkontroll og rapportering, synest eg det er viktig at situasjonen for
dei kjem veldig klart fram. Samstundes synest eg òg det er viktig at ein
får fram dei eventuelle negative sidene ved reforma på individnivå, altså på
enkeltbrukaren sitt nivå. Korleis kan statsråden garantere at ein i desse
rapportane ein får, òg får fram både negative og positive resultat på
individnivå og ikkje berre på overordna og kommunalt nivå?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Når det
gjelder å klare å skille mellom tjenestene for dem som er hjemmeboende, og
dem som tidligere var innenfor det fylkeskommunale HVPU, er vår
resultatrapportering lagt opp slik at et slikt skille vil framgå. Det vil
si at den oppsummeringen som departementet nå er i ferd med å gjøre, også
vil synliggjøre i hvor stor grad hjemmeboende har fått sine tjenester
forbedret i samsvar med økte bevilgninger fra Stortinget.
De resultatene som kommunene må
rapportere inn, er også meget detaljerte på tilbud f.eks. til
fritidsaktiviteter osv., og det gjør at vi får et betydelig materiale som
grunnlag for å se om det er slik at psykisk utviklingshemmede får muligheten
til å fungere normalt sosialt eller ikke. Men summen av det vi vet, får vi
ved også å ta med det som kommer fram i forskningsrapportene, der også
enkeltstudier foretas.