Jorid Avdem (Sp):
Eg vil stille
følgjande spørsmål til sosialministeren:
Ifølge ulike undersøkelser fungerer
ikke yrkesskadeforsikringen i tråd med de forutsetningene Stortinget la til
grunn da loven ble vedtatt. Særlig for de mindre bedriftene er ordningen
blitt en økonomisk belastning. Dessuten stimulerer ikke loven til
forebyggende arbeid.
Hva vil departementet gjøre for å
forbedre yrkesskadeforsikringen?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Hovedhensikten med yrkesskadeforsikringen som ble innført i 1990, er å sikre
full økonomisk erstatning til yrkesskadde. Ordningen er dessuten utformet
slik at forsikringsselskapenes risikovurdering og premiefastsetting skal gi
arbeidsgiver incentiv til forebyggende arbeid.
I 1991 ble det knyttet en
refusjonsordning for folketrygdens utgifter ved yrkesskade til forsikringen.
Hensikten med refusjonsordningen er både å avlaste folketrygden for utgifter
ved yrkesskade og å motivere forsikringsselskap og arbeidsgivere til å
samarbeide om skadeforebyggende tiltak.
Den enkelte bedrift pålegges ved dette
et klart definert ansvar for å styrke arbeidsmiljøet, spesielt der risikoen
er høy. Refusjonsordningen vil medvirke til å synliggjøre hva slike
lidelser koster den enkelte yrkesskadde og samfunnet.
SINTEF har nylig avsluttet en
evaluering av yrkesskadeforsikringsordningen. SINTEFs hovedkonklusjon er at
ordningen delvis har en skadeforebyggende effekt. Nær en tredjedel av
bedriftene har gjennomført forebyggende tiltak etter råd fra
forsikringsselskap. Det er en positiv utvikling. Derimot synes den
økonomiske incentivvirkningen foreløpig å være mindre enn forventet. Bare
vel en tiendedel av bedriftene svarer at premiens størrelse er av betydning
for forebyggingsarbeidet.
Undersøkelsen viser også at små og
middelsstore bedrifter betaler forholdsvis mer pr. årsverk enn større
bedrifter. Premieforskjellen forklares med rabatter til de store kundene.
Selv om det avdekkes at små bedrifter
vanligvis er mindre interessert i helse- og sikkerhetsarbeid enn større
bedrifter, gir ikke dette tilstrekkelig grunn for forskjellen i premienivå
ut fra bedriftens størrelse. Dessuten ser det ut til at små risikoutsatte
bedrifter som er opptatt av forebyggende arbeid, sjelden får rabatter, da de
likevel regnes som lite attraktive kunder for forsikringsselskapene.
Gjennomsnittlig forsikringspremie er
ikke særlig høyere enn forutsatt i 1991 ved innføring av refusjonsordningen,
men det kan reises spørsmål ved fordelingen og rabattordningene.
Yrkesskadeforsikringsordningen har
eksistert i fem år og refusjonsordningen i fire år. Det tar minst åtte år
før en skadeårgang stort sett er ferdigbehandlet og oppgjort.
Ordningen er fremdeles i
innkjøringsfasen uten tilstrekkelig erfaringsgrunnlag. Samarbeidet mellom
en del arbeidsgivere og forsikringsselskap viser likevel at ordningen har
framtidsmuligheter som forventet.
I innkjøringsfasen ser jeg at det kan
være nødvendig med spesielle tiltak for små risikoutsatte bedrifter. Disse
bør både gis bistand til helse- og sikkerhetsarbeid og dessuten sikres at
dette gir uttelling i rabatter. Dette vil vi ta opp med
forsikringsbransjen.
Regjeringen vil komme nærmere tilbake
til evalueringen av yrkesskadeforsikringsordningen og refusjonsordningen i
revidert nasjonalbudsjett.
Jorid Avdem (Sp):
Eg takkar statsråden
for svaret, som inneheldt ein del innrømmingar.
Loven om yrkesskadeforsikring omfattar
viktige saksområde. Det er difor òg viktig at den fungerer etter
intensjonane. Men som statsråden var inne på, verkar det som premien til
yrkesskadeforsikringa har vore meir avhengig av bedriftenes
forhandlingsstyrke enn av dei faglege kriteria, noko som særleg har gjort at
små bedrifter har kome dårlegare ut enn større. Fram til i dag har
forsikringsselskapa akkumulert eit premiefond på mellom 3 og 4 milliardar
kr, noko som viser at dei har tent gode pengar på næringslivet gjennom denne
ordninga.
Eg har lyst til å stille statsråden
eit spørsmål: Kan du garantere at små bedrifter ikkje lenger skal få den
urimelege meirbelastninga som dei har i dag?
Presidenten: Presidenten vil minna om
at ein ikkje må titulere statsråden med « du ».
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg er
for så vidt enig med spørsmålsstilleren i at det vesentlige problemet vi
står overfor, er hvordan ordningen virker for små bedrifter. Det er også
riktig, som det påpekes, at det synes som om små bedrifter ikke får
godtgjort nok hos forsikringsselskapene, selv i de tilfellene der de faktisk
gjennomfører forebyggende tiltak.
Som jeg understreket i mitt første
svar: Dette vil vi i departementet ta opp med forsikringsbransjen. Men det
vil selvfølgelig ikke være slik at Regjeringen kan garantere for hvordan en
forsikringsordning vil fungere for alle parter, for her står vi overfor et
forhold mellom flere parter. Det som vi imidlertid har til vurdering, er
hvordan vi skal komme fram til måter å tilpasse ordningen på, slik at
nettopp de små bedriftene skal bli avlastet for de forholdsvis høye premiene
som er påpekt i disse tilfellene.
Jorid Avdem (Sp):
Eit anna viktig
poeng med loven om yrkesskadeforsikring er å førebygge skader og ulykker.
SINTEF sin rapport, utarbeidd for Sosialdepartementet, konkluderer bl.a. med
at det er ein forholdsvis liten samanheng mellom bedriftenes førebyggjande
arbeid og storleiken på premien dei må betale til forsikringsselskapa, noko
som er svært urimeleg. Statsråden var tidlegare òg delvis inne på same
konklusjon.
Eg stiller følgjande spørsmål til
statsråden: På kva område innan yrkesskadeforsikringa kan statsråden love å
leggje fram forslag til forbetringar? Vil det f.eks. dreie seg om å
førebyggje skader og ulykker? Og vil statsråden fremje forslag som er i tråd
med dei forslaga LO og NHO i fellesskap har lagt fram til forbetringar av
loven?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Jeg skal
få lov å understreke at når vi nå er inne i en fase der vi evaluerer denne
loven og yrkesskadeforsikringsordningen, er vi fra departementets side svært
opptatt av å beholde deler av ordningen som skal bidra til
forebyggingsaktivitet i bransjen. Vi synes det er overmåte viktig. Selv om
ikke uttellingen har vært så god som vi hadde ønsket de første årene, mener
vi at det er meget viktig å beholde slike incentiver i ordningen og heller
styrke dem i vårt samarbeid både med bransjene og med forsikringsselskapene.
Ellers, som jeg sa i mitt første svar,
er dette til vurdering på bakgrunn av de evalueringene som foreligger, og
Regjeringen vil da komme tilbake med sine konkrete forslag i forbindelse med
framlegging av revidert nasjonalbudsjett.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1
ferdigbehandla.