Terje Sandkjær (Sp):
Jeg har stilt
følgende spørsmål til kulturministeren:
Det er positivt at NRK bygger ut
distriktsfjernsynet. I deler av landet faller imidlertid store områder
utenfor sitt eget fjernsynsdistrikt, f.eks. får halve Setesdal ikke inn NRK
Sørlandet.
Har statsråden planer om å rette på
slike misforhold?
Statsråd Grete Faremo:
Spørsmålet er i
samsvar med innarbeidet praksis lagt fram for NRK, som opplyser at
sendernettet for fjernsyn er bygd ut før det ble fattet vedtak om
distriktsfjernsyn. Nettet er således bygd for å gi best mulig riksdekning.
Dette betyr igjen at slik nettet nå er konstruert, er det områder i landet
hvor distriktssendingene ikke kan mottas tilfredsstillende.
NRK opplyser videre at det i
forbindelse med utbyggingen av distriktsfjernsyn er nedsatt et eget
arbeidsutvalg som nå kartlegger problemområder med sikte på en mest mulig
korrekt distriktsdekning. NRK er oppmerksom på de problemene representanten
Sandkjær tar opp, og som knytter seg til dekningen i Setesdal.
Sammen med NRKs satsing på en videre
utbygging av distriktsfjernsynet hører også naturlig tiltak for å sikre at
så mange seere som mulig kan motta distriktssendingene. Jeg nevner her at
en videre utbygging av distriktsfjernsyn var Stortingets forutsetning for
den særskilte økningen av fjernsynslisensen på 30 kr i 1995. Dette bør gi
et tilstrekkelig grunnlag for en tilfredsstillende utbygging av
sendernettet, slik at det blir tilpasset distriktsutbyggingen.
Terje Sandkjær (Sp):
Jeg takker for
svaret. De mest mangelfulle områdene er formodentlig Hallingdal og Numedal,
men i forbindelse med svaret kan det være interessant å bruke noen eksempler
fra Sørlandet, hvor vi begge er godt kjent.
I brev fra DK Sørlandet av september
1991 het det at målet var at dette skulle ordnes før vi eventuelt får
permanente distriktssendinger.
I ny henvendelse til Valle
kommunestyre uttaler så distriktssjefen i oktober 1991:
Det
er gjort vedtak om at en riktig distriktsvis mating av omformerne i området vil
være en prioritert oppgave og planlagt gjennomført innen valget 1993.
I brev av august 1993 sier så
kringkastingssjef Førde seg lei for at øvre Setesdal heller ikke i år får
inn sendingene fra DK Sørlandet.
Det er dermed skapt betydelige
forventninger hos folk. Og spørsmålet mitt til statsråden er da om hun syns
det er viktig at disse forventningene snart blir imøtekommet.
Statsråd Grete Faremo:
Når jeg nå
engang har fått gleden av å svare på et spørsmål til kulturministeren som
gjelder Setesdal, ville det vel ikke være rart om jeg generelt deler de
forhåpningene som representanten Sandkjær avslutningsvis for så vidt gav
uttrykk for - men de konkrete, tekniske budsjetteringene skjer selvsagt i
NRK. Og med den lisensøkningen som nå er gjort for 1995 - jeg viser til det
jeg sa i mitt opprinnelige svar - bør dette gi et tilstrekkelig grunnlag for
en tilfredsstillende utbygging av sendernettet, slik at det blir tilpasset
distriktsutbyggingen.
Terje Sandkjær (Sp):
Jeg takker igjen
for svaret, som jeg synes er greit - hvis vi bare kunne få det « timet » litt.
Det er litt generelt. At vi skal tilfredsstille en tidsmessig utbygging, ja
- men spørsmålet er: når? De tekniske budsjetteringene foretas innenfor
NRK-systemet, som jeg viste til i min forrige kommentar. Man hadde en ramme
for et investeringsbehov på 3 mill. kr. Så vidt jeg vet, er det gjennomført
i systemet en kostnadsvurdering for en slik utbygging f.eks. i øvre
Setesdal, slik at kommunene Valle og Bykle kan få ordentlige mottakerforhold
og se sitt eget distriktsfjernsyn.
Spørsmålet mitt er da om statsråden
vil kommentere denne nye undersøkelsen, hvilke kostnader som man nå
eventuelt ser behov for, og om dette kan påvirke tempoet i den utbyggingen.
Statsråd Grete Faremo:
Jeg tror jeg
som justisminister gjør klokt i bare å vise til denne ansvarsfordelingen som
jeg redegjorde for i det første tilleggssvaret mitt. Jeg vil for øvrig
understreke at synspunktene er registrert og vil bli brakt tilbake til
kulturministeren.
Bjørg Hope Galtung:
hadde her teke over
presidentplassen.