Bjørn Hernæs (H):
Selv vi som er
tilhengere av flyplassen, er opptatt av annen, landverts trafikk. Jeg vil
derfor få lov til å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
Persontrafikken er lagt ned på
Solørbanen, og bil- og bensinavgiftene økes stadig. Allikevel er
konsesjonssøknaden for ekspressbuss til Oslo lagt på is, foreløpig i ett år.
Hvilke reisemåter vil statsråden
foreslå for innbyggerne i Solør?
Statsråd Kjell Opseth:
NSB har
erstatta jernbanetransporten på Solørbanen mellom Elverum og Kongsvinger med
eit busstilbod. Busstilbodet på strekninga er minst like godt som det
tidlegare togtilbodet. NSB vil halde fram med dette tilbodet ut 1995.
Departementet har motteke tre søknader
om ruteløyve for ekspressbuss mellom Elverum - Kongsvinger og Oslo. Vi
vurderer no det eksisterande transporttilbodet og transportbehovet på
strekninga. Dersom departementet kjem fram til at det er særlege grunnar
til å få ei rask avklåring på konsesjonssøknadene, vil desse bli tekne opp
til handsaming så snart det lèt seg gjere.
Elles viser eg til at
Samferdselsdepartementet har under handsaming ein rapport om
konkurranseflatene mellom jernbane og ekspressbuss. Departementet vil sjå
om rapporten gjev grunnlag for nye retningsliner for ekspressbusspolitikken.
Då det er kome svært mange konsesjonssøknader, og då vi ventar på arbeidet
med rapporten, er handsaminga av søknadene utsett inntil vidare.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg fastslår at
statsråden ikke kan angi noen reisemåte for folk i Solør, og det har jeg
forståelse for, for det finnes praktisk talt ikke noe tilbud. Og det som
statsråden sier, at busstilbudet på strekningen er minst like godt som
tidligere, må skyldes feil informasjon han har fått fra sitt departement.
Jeg kan nevne en ting: De bussene som går på strekningen, er ikke
dimensjonert for barnevogner, de er ikke dimensjonert for handikappede, det
er ikke plass til
f.eks. kofferter. Og jeg må da få lov
til å spørre: Hva er den tenkbare konkurranseflaten mellom en nedlagt
jernbane og en buss? Og når statsråden sier at dersom det er særlige
grunner, vil vi få en rask avklaring, vil jeg spørre: Vil de grunnene som
jeg nå har anført, den nedlagte jernbanen og det faktum at det ikke er et
likeverdig tilbud, kunne karakteriseres som « særlige », og er statsråden villig
til å presisere litt nærmere når vi kan vente en avklaring?
Statsråd Kjell Opseth:
For ordens
skuld vil eg gjere representanten Hernæs merksam på at dei konsesjonane som
det er søkt om, nok går lenger enn til Kongsvinger, det er snakk om å gå til
Oslo. Mellom Kongsvinger og Oslo går det som kjent framleis tog, og difor
er konkurranseflatene mellom tog og ekspressbuss av stor interesse i denne
samanhengen. Så kan ein jo diskutere om tilbodet er minst like godt som det
var med toget. Dei opplysningane eg har fått, tyder på det, men det kan
sjølvsagt finnast enkelte grupper som har fått sin situasjon noko forverra.
Det skal eg ikkje sjå bort frå, men samla sett trur eg det er grunn til å
seie at tilbodet er minst like godt.
Bjørn Hernæs (H):
Det er riktig at det
går tog fra Kongsvinger, men folk fra Solør skal jo helst til Kongsvinger
før de kan gå på toget. Det er uriktig å karakterisere barnefamilier med
barnevogn og handikappede som helt spesielle grupper. Tilbudet er rett og
slett dårligere, og jeg vil gjenta mitt spørsmål: Kan vi regne med en rask
avklaring av konsesjonssøknadene?
Ellers stilte representanten Ingvald
Godal et spørsmål tidligere i vår om disse konsesjonsgrensene, og da svarte
statsråden med å henvise til en rapport som hadde vært ute på høring, og som
nå skulle komme til vurdering. Jeg vil, hvis jeg får lov, be om å få svar
på følgende: Hva er det i denne rapporten og i vurderingen av denne
rapporten som gjør at konsesjonssøknadene ikke kan behandles fortløpende, og
hva er det som gjør at saken ikke kan legges frem for Stortinget nokså
omgående? Det er stor uro i Distrikts-Norge over disse manglende
konsesjonsbehandlingene, hvis jeg får lov til å si det.
Statsråd Kjell Opseth:
Det er ikkje
noko i vegen for at departementet kan behandle konsesjonssøknadene, men då
må vi halde oss til gjeldande praksis, og der har Stortinget slått fast at
vi skal vere varsame med å gje konsesjon til ekspressbussar som går
parallelt med jernbanen. Og dersom det er det representanten Hernæs vil, så
kan vi gjerne behandle konsesjonssøknadene på det grunnlaget, men eg trudde
faktisk det var det stikk motsette Hernæs ønskte, at vi skulle seie ja til
ein del av desse konsesjonane, men det ligg det ikkje til rette for etter
dei gjeldande retningsliner. Difor må vi til Stortinget dersom denne
undersøkinga som vi no har gjort, fortel oss at det er grunnlag for å endre
dei tidlegare retningslinene, og det er det vi jobbar med. Det er all grunn
til å tru at det her ligg til rette for ei endring av gjeldande
retningsliner, og det tek diverre noko tid. Dette skal behandlast i
regjering og storting, og før det er gjort, er det ikkje mogleg for oss å
gripe nokon ut av denne behandlingsrutinen utan at det er spesielle grunnar
for det, og det har eg gitt uttrykk for.
Presidenten: Vi går no over til
spørsmål 17.