Marit Tingelstad (Sp):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Enkelte unge som er særdeles lite
motivert for skolegang, har i strid med Stortingets vilje blitt nektet
godkjenning av lærekontrakt. Dette har blant annet skjedd for en ung gutt
fra Akershus som har fått læreplass i en Oslo-bedrift. Avslaget er et
resultat av signaler fra Statens utdanningsdirektør for Oslo og Akershus.
Vil statsråden gi beskjed om at slike
kontrakter unntaksvis kan godkjennes også før statsrådens bebudede
lovendring er ferdigbehandlet?
Statsråd Gudmund Hernes:
Hovedmodellen
for fagopplæring er fastsatt av Stortinget i lov om fagopplæring § 1 b.
Hovedmodellen er opplæring som elev i grunnkurs og videregående kurs I i
skole før opplæring som lærling i lærebedrift. Loven regulerer også de
unntak som kan gjøres fra hovedmodellen.
Hele opplæringen kan ifølge loven tas
i lærebedrift i tre tilfeller:
- når
lærlingen begynner i lære etter fylte 21 år
- når
departementet bestemmer det for spesielle, små fag
- når
fylkeskommunen samtykker til avvikende kontraktsvilkår for lærling med begrenset
arbeidsevne som følge av fysisk og/eller psykisk funksjonshemning
Loven gir ikke hjemmel for å gjøre
unntak fra hovedmodellen for lite skolemotiverte.
For lite skolemotivert ungdom er det
likevel mulighet til utvidet opplæring i bedrift innenfor rammen av
hovedmodellen. Dette innebærer at vedkommende formelt er elev ved en skole,
men er utplassert i bedrift i kortere eller lengre del av skoletiden. I
slike tilfeller tegnes det ikke lærekontrakt.
En utvidet adgang til å fravike
hovedmodellen til også å gjelde lite skolemotivert ungdom må vedtas i lovs
form. Et utkast til en slik lovendring har allerede vært ute til høring og
forutsettes lagt fram for Stortinget i løpet av april.
Som statsråd kan jeg selvsagt ikke gå
inn for brudd med en lov Stortinget har vedtatt. Når Stortinget har endret
loven, blir situasjonen en annen for lite skolemotivert ungdom.
Marit Tingelstad (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Jeg er kjent med hovedmodellen og det
som ble listet opp der, men jeg vil si at det som har skjedd her, nesten er
et lite brudd med det som Stortingets kirke-, utdannings- og
forskningskomité har sagt. Komiteen har både i forbindelse med
lovendringsproposisjonen og nå sist ved statsbudsjettbehandlingen
understreket at det må vises fleksibilitet og endringsvilje ved
gjennomføringen av Reform 94, og at det for svake elever bør kunne gjøres
unntak. Jeg er helt klar over at Hernes er nøye med å følge norsk lov, men
i dette tilfellet føler jeg at den eleven det gjelder, faller ikke bare
mellom to stoler, men mellom to offentlige instanser, noe som er til ugunst
for den enkelte elev.
Jeg var på et møte i går, og der fikk
jeg høre at 1995 var hjernens år, og jeg fikk som politiker beskjed om at
det var lov å bruke huet. Jeg håper inderlig vi kan være enige om at den
beste løsningen her må være å gjøre dette unntaket. Jeg vil gjerne høre
statsrådens syn på det.
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg legger
selvsagt alltid stor vekt på de merknader som kommer fra komiteen. Likevel
er det slik at de vedtak som Stortinget treffer her i salen, har forrang
fremfor de merknader som skrives inn av en komité. Det er det som gjør det
nødvendig for meg å følge lovens bokstav. Det er klart at man ville komme i
en veldig vanskelig situasjon dersom jeg ved en skjønnsutøvelse skulle
avgjøre når man skal følge loven, og når man ikke skal gjøre det. Her er vi
imidlertid i en gunstig situasjon, fordi loven om noen dager kommer til
behandling i Stortinget. Jeg føler meg trygg på at komiteen i dette
tilfellet vil gi dette forslaget en rask behandling, og at det derfor ikke
skulle være nødvendig med unntak nå når man er på slutten av et skoleår.
Dette vil jo ta til å gjelde ganske raskt etter at Stortinget har behandlet
loven.
Marit Tingelstad (Sp):
Jeg merket meg
statsrådens uttalelse om at en ikke kunne bruke noe skjønnsutøvelse her.
Jeg er sikker på at han har fått godkjenning fra Stortinget på det, ut fra
de signaler som er kommet fra ulike stortingsrepresentanter i komiteen. Men
nok om det.
Til slutt har jeg lyst til å komme med
et lite tilleggsspørsmål. Det gjelder reformens renommé. Det har vært nok
av kritikk mot reformen. Senterpartiet har ikke stått i første rekke når
det gjelder å kritisere, for vi mener at reformen er veldig viktig. Men det
vi har lagt vekt på, er at det må tas spesielt hensyn til særlig teorisvake
elever. Og da spør jeg: Hvor langt har departementet kommet med å legge til
rette for tilpasningsmodeller for teorisvake elever, slik at vi ikke skal få
ytterligere tapere etter Reform 94?
Statsråd Gudmund Hernes:
Dette er et
tilleggsspørsmål som vel er såpass omfattende at det går langt utover det
som har tilknytning til hovedspørsmålet. La meg allikevel kort si at når
det gjelder omfanget av muligheter for elever som er svakerestilt, vil vi
for det første legge fram denne lovendringen. For det andre har man også et
romertallsvedtak i Stortinget som anmoder Regjeringen om å komme tilbake med
et annet opplegg for praksisplasser. Jeg regner med at det vil bli
foreslått i revidert nasjonalbudsjett, slik at man her, utover det som jeg
har gått inn på i mitt hovedsvar, også får en tilleggsordning som kan
fungere bra for elever som har problemer med teorien.
Det som vi også legger veldig stor
vekt på når det gjelder teorisvake elever, er yrkesrettingen av de
teoretiske oppleggene. Der er det ennå svært mye å gjøre, og det er et
arbeid som departementet legger stor vekt på, og som vi også har tatt opp i
et eget brev til fylkesskolemyndighetene for at de skal føre det videre ut i
de videregående skoler.