Johanne Gaup (Sp):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
Jeg viser til behandlingen av
Innst.S.nr.77
(1991-1992), hvor Stortinget avslo billighetserstatning til en gruppe samer
som tapte skolegang under krigen, dette med bakgrunn i regelverket i slike
saker. Stortinget bad Regjeringen utrede saken og komme med forslag til
løsninger.
Hvorfor har ikke Regjeringen lagt saka
fram for Stortinget i tråd med Stortingets henstilling?
Statsråd Gunnar Berge:
Kommunaldepartementet nedsatte i 1992 et arbeidsutvalg som skulle kartlegge
og utrede situasjonen for utdanningsskadelidte samer under siste
verdenskrig. Arbeidsutvalget var satt sammen av representanter fra
Kommunal- og arbeidsdepartementet, Kirke-, utdannings- og
forskningsdepartementet og Sosialdepartementet. Utvalget la i 1993 fram en
utredning hvor tre ulike forslag til tiltak ble vurdert: egen
pensjonsordning utenfor folketrygden, engangskompensasjon eller tilbud om
utdanning med økonomisk støtte. Utredningen har vært på høring i de berørte
foreninger, organisasjoner og institusjoner.
Regjeringen har ikke funnet grunnlag
for å etterkomme krav om engangskompensasjon eller et særskilt
pensjonstilbud til de utdanningsskadelidte. Det er Regjeringens oppfatning
at slike løsninger ikke vil kunne forsvares som rimelige overfor andre
grupper som var i en tilsvarende situasjon, uten at det framstår som uheldig
forskjellsbehandling.
Regjeringen går inn for forslaget om å
fremme et tilbud om opplæring med kursstøtte til de som ønsker det. I det
felles opplegg som er utarbeidet av Kommunal- og arbeidsdepartementet og
Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet ligger et tilbud om økonomisk
støtte under opplæring til personer som oppfyller visse krav: - Vedkommende
må uforskyldt, som følge av annen verdenskrig, ha mindre enn fem års
skolegang.
- Vedkommende
må ha samisk som førstespråk.
- Vedkommende
må være født i perioden fra og med 1929 til og med 1934. De som er født utenom
denne perioden og som kan dokumentere tap av skolegang som nevnt under første
punkt, vil etter søknad også få tilbudet.
Departementene vil tilrettelegge dette
tilbudet i samarbeid med lokale arrangører i de aktuelle områdene. Først og
fremst må det klarlegges hvor stor interesse det er for deltakelse på disse
kursene.
Kommunal- og arbeidsdepartementet vil
gi en bredere orientering om saken i forbindelse med framleggingen av
stortingsmeldingen om Sametingets virksomhet i 1994, og denne meldingen vil
bli lagt fram i aller nærmeste framtid.
Johanne Gaup (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret, der han gav en bred orientering om hva departementet
har gjort, og om departementets forslag til løsning i denne saken. Men det
var egentlig ikke svar på spørsmålet.
Etter min mening ville det, når
Stortinget ber departementet komme med forslag til løsninger, vært naturlig
at departementet kom til Stortinget med et slikt forslag. Jeg viser også
til den store negative oppmerksomhet departementets forslag til løsning har
fått. Uten at jeg skal ta stilling til om det er rett eller ikke, vil jeg
tro at avgjørelsen ville føles som riktigere hvis det var Stortinget som
fattet den, selv om avgjørelsen eventuelt skulle bli negativ. Derfor vil
jeg igjen spørre: Ville det ikke vært mer naturlig at det ble lagt fram
forslag til løsninger for Stortinget, og at det var Stortinget som tok
avgjørelsen i denne saken?
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg er enig med
representanten Johanne Gaup i at ettersom Stortinget tidligere har uttalt
seg om denne saken og rettet anmodning til departementet, er det naturlig at
saken kommer tilbake til denne forsamling. Som jeg nevnte i mitt svar, vil
det bli gitt en orientering om dette i stortingsmeldingen om Sametingets
virksomhet i 1994, som vil bli lagt fram i juni måned, og det vil gi
Stortinget en anledning til å uttale seg videre om denne saken.
Johanne Gaup (Sp):
Jeg vil takke for
oppfølgingssvaret her. Men jeg må si at jeg finner det svært unaturlig at
dette skal fremmes i forbindelse med meldingen om Sametingets virksomhet.
Jeg lurer også på om det kan være riktig saksgang. Meldingen om Sametingets
virksomhet oppfatter jeg som en årsmelding om hva Sametinget har styrt med.
Det er jo ikke på noen slags måte tillagt Sametinget å ta seg av dette, og
det har heller ikke kompetanse til å behandle det. Saken ligger faktisk i
departementet. Etter min mening ville det vært mer naturlig at saken kom
direkte til Stortinget. Jeg vil igjen spørre: Er det rett framgangsmåte å
fremme dette i forbindelse med meldingen om Sametingets virksomhet?
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg vil få
presisere det jeg sa i mitt svar, at saken vil bli omtalt i Regjeringens
melding om Sametingets virksomhet i 1994. Det er klart at det ikke er noe i
veien for at Regjeringen kan ta opp andre spørsmål enn dem som går spesifikt
på Sametingets virksomhet i 1994, i en slik melding, og det vil gi
Stortinget, i dette tilfellet kommunalkomiteen, anledning til å uttale seg
om dette spørsmålet. Jeg kan derfor ikke se at det er noe i veien med denne
framgangsmåten.