Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A):
Eg vil
tillata meg å stilla kommunal- og arbeidsministeren fylgjande spørsmål:
Søknader om å bruka utdanningsvikariat
for å ta yrkesteori og få naudsynleg praksis til å ta fagbrev etter § 20 i
lov om fagopplæring, er avslått.
Kva er statsråden si grunngjeving for
dette?
Statsråd Gunnar Berge:
Formålet med
vikarplass for arbeidsledige, som ordningen med utdanningsvikariater er en
del av, er å gi arbeidsledige relevant arbeidspraksis i offentlig og privat
virksomhet. Samtidig får ansatte permisjon for å ta utdanning som bidrar
til å heve kompetansenivået i virksomheten.
I en vurdering av bruken av
vikarplassordningen for ansatte for å få nødvendig praksis etter § 20 i lov
om fagopplæring er det flere forhold som må vektlegges. Isolert sett kunne
det være en fordel å nytte ordningen med vikarplass for å skaffe variert
praksis, slik at fagbrev etter § 20 kan oppnås. Dette ville bl.a. kunne
styrke omfanget av faglært arbeidskraft i kommunesektoren, som særlig har
etterspurt endringer på dette området.
Vikarplassordningen er imidlertid et
arbeidsmarkedspolitisk tiltak, og den foreslåtte utvidelse av ordningen må
derfor først og fremst vurderes i denne sammenheng.
Bruk av vikarplassordningen i
kommunesektoren for å få fagbrev etter § 20 vil øke risikoen for
fortrengning av ordinær arbeidskraft ved at den som midlertidig forlater sin
stilling for å overlate den til en arbeidsledig, ikke går ut av bedriften
for å ta utdanning, men vil fortsette med ordinært arbeid et annet sted i
bedriften. Sjøl om kommunene tar inn arbeidsledige som vikarer, er det
usikkert om vikarplassordningen i disse tilfeller ville komme i tillegg til
ordinære stillinger. En alternativ ordning for kommunene som vil gi samme
virkning, vil kunne være bruk av ordinære vikariater, hospiteringer,
jobbrotasjon og jobbskifter.
Økt bruk av vikarplasstiltaket for å
få fagbrev etter § 20 kan innebære at det må avsettes flere plasser under
tiltaket. Dette vil bety færre tiltaksplasser under andre
arbeidsmarkedstiltak og vil dermed innebære redusert måloppnåelse for
prioriterte grupper i arbeidsmarkedspolitikken, særlig langtidsledige.
En svært stor andel av vikarplassene
brukes allerede innenfor offentlig virksomhet. Økt bruk av ordningen for å
ta fagbrev etter § 20 i lov om fagopplæring vil kunne øke denne andelen
ytterligere. Det er ønskelig å få til en jevnere fordeling av
tiltaksplassene mellom privat og offentlig sektor. Mye tyder på at det nå
er en økende interesse for å nytte vikarplassordningen på ordinær måte i
privat sektor. For bl.a. å sikre en størst mulig sysselsettingseffekt av
tiltaket er det viktig at dette nå kan følges opp.
På bakgrunn av de mulige virkninger
jeg i dag ser ved bruk av vikarplass for å ta fagbrev etter § 20 i lov om
fagopplæring, er det nå ikke aktuelt å utvide bruken av vikarplassordningen
i den retningen som er foreslått.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A):
Eg
takkar statsråden for svaret. Om eg forstår det rett, er det primært to mål
med denne utdanningsvikariatordninga. Det er å gje arbeidslause
arbeidserfaring, og det er å heva kompetansen for dei som får permisjon.
Ved å bruka ordninga i tilknyting til kvalifisering etter § 20 vil den i
tillegg kunna hjelpa til med gjennomføringa av Reform 94.
I denne ordninga må ein ut og ta både
teori og praksis. Vil det vera mogleg å ta yrkesteorien innanfor denne
ordninga?
Vidare har eg eit spørsmål om det er
oversøking sidan dette med kapasiteten er brukt.
Eg stiller òg eit spørsmål ved dette
med privat og offentleg sektor. Så vidt eg kan forstå, ville denne ordninga
kunna nyttast òg i privat sektor til å kvalifisera folk etter § 20 i ulike
fagbrev, sjølv om den har vore mest omtalt når det gjeld omsorgsarbeidarar.
Statsråd Gunnar Berge:
Jeg er for min
del selvfølgelig svært positiv til at det skal være adgang til å ta fagbrev
etter § 20. Men problemet en her står overfor, er hvilke prioriteringer som
skal legges til grunn.
Utgangspunktet for ordningen med disse
vikariatplassene var at den som fikk permisjon fra sin stilling for å søke
tilleggsutdanning, normalt ville gjøre det utenfor bedriften og dermed åpne
opp for at det ble en ledig plass hvor en arbeidsledig kunne gå inn, direkte
eller gjennom en omfattende rokering. Hvis det er slik at en skal ha den
praksisen en trenger i egen virksomhet, vil det teoretisk sett ikke bli en
slik åpning, og dermed kommer dette i en annen stilling som
arbeidsmarkedstiltak betraktet. Dette skal altså først og fremst være et
tiltak med tanke på dem som er helt arbeidsledige, ikke minst de
langtidsledige. Derfor kan det være ulike hensyn som her kommer i konflikt
med hverandre.
Når det gjelder muligheten for å ta
yrkesteori, er det et spørsmål jeg ikke vil gå nærmere inn på fordi jeg tror
det først og fremst bør besvares av kirke-, undervisnings- og
forskningsministeren.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A):
Eg
takkar igjen for svaret.
Når det gjeld yrkesteori: Det eg spør
om, er rett og slett om det går an å få bruka utdanningsvikariata slik at
dei som får permisjon, kan ta yrkesteori for å gå opp etter § 20. Det
meiner eg er eit spørsmål som gjeld kommunal- og arbeidsministeren. Det går
ikkje på innhaldet i yrkesteorien.
Når det gjeld dette med å skaffa
alternativ praksis, er det jo ikkje sånn for alle at den kan skaffast
innanfor same arbeidsplassen. For mange er det snakk om å koma inn på andre
arbeidsplassar og få ein månad eller to eller tre med praksis for å kunna gå
opp etter § 20. Eg har m.a. vore borti ei sak om ein omsorgsarbeidar der
det for vedkomande var snakk om å vera, eg trur det var ein eller to
månader, i psykiatrien. Då er det vanskeleg å få permisjon med lønn frå
jobben for å ta den praksisen. Det er heller ikkje til fortrenging av anna
arbeidskraft. Så eg skulle gjerne hatt ein kommentar til det.
Statsråd Gunnar Berge:
I de tilfeller
hvor det er aktuelt å ta denne yrkespraksisen på en arbeidsplass utenfor
egen bedrift, kan saken komme i en annen stilling, for da har man i hvert
fall ikke noe arbeidsmarkedspolitisk argument mot ordningen. Så det er jeg
villig til å se nærmere på.
Når det så gjelder neste spørsmål, om
muligheten for å ta yrkesteori, er også det noe som kan vurderes. Kravet
for å få rett til permisjon for å ta tilleggsutdanning og mulighet til å bli
erstattet med en vikar på sin ordinære arbeidsplass, er at det er en form
for tilleggsutdanning som er relevant i forhold til den jobb og funksjon en
skal ha i bedriften i fremtiden. Det må være det overordnede hensyn. Så
dette er jeg innstilt på å se nærmere på.