Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Spørsmålet til kommunal- og arbeidsministeren lyder då slik:
Vil statsråden ta initiativ til at
listen over produkter som inneholder miljøforstyrrende miljøgifter blir
offentliggjort?
Statsråd Grete Berget:
Vi har et av
Europas beste systemer for registrering av og informasjon om helsefarlige
kjemikalier.
Produsenter og importører er
forpliktet til å inngi fullstendige opplysninger, dvs. 100 %
sammensetningsopplysninger til Produktregisteret om innholdet i
merkepliktige stoffer og produkter.
Produktregisteret er etablert til bruk
for arbeidsmiljø-, helse- og miljømyndighetenes kontroll med helsefarlige
stoffer og produkter. Det har hele tiden vært en forutsetning at disse
produktopplysningene, som inneholder bedriftshemmeligheter, bare skal være
tilgjengelig for myndighetene, og under meget strenge
sikkerhetsforanstaltninger. Således ble det ved etableringen av
Produktregisteret i 1981 i St.prp.nr.1 (1981-1982) uttalt følgende:
Produktregisteret
vil inneholde bedriftshemmeligheter som det er viktig at ikke uvedkommende får
tilgang til.
Det er ikke aktuelt å åpne for
offentliggjøring av fortrolige produktopplysninger som
produsenter/importører har inngitt til Produktregisteret. Dersom fortrolige
opplysninger i Produktregisteret gjøres offentlig, vil grunnlaget for hele
dette strenge og avanserte innmeldingssystemet ødelegges.
Den som produserer eller importerer et
merkepliktig stoff/produkt, er ansvarlig for at dette advarselmerkes i
henhold til merkeforskriften. Merkeetiketten skal inneholde
advarselsetninger rettet mot både forbrukere og arbeidstakere, f.eks. som en
advarsel mot kreftfare. For stoffer og produkter til yrkesmessig bruk skal
produsent og importør i tillegg utarbeide produktdatablad som gir
arbeidstakerne ytterligere informasjon om stoffets/produktets bruk og
sammensetning, forebyggende vernetiltak og bruk av personlig verneutstyr.
For at informasjon om at helsefare ved kjemikalier skal være tilgjengelig
for arbeidstakerne, er arbeidsgiver pålagt å opprette kartotek over kjemiske
stoffer og produkter som håndteres i virksomheten.
Praktiseringen av bestemmelsene i
merkeforskriften vil således gjennom informasjon og opplysninger på
merkeetikett/produktdatablad gi brukerne nødvendig informasjon om helsefare
knyttet til produkter.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Etter
det Norges Naturvernforbund seier, inneheld over 60 produkt på den norske
marknaden giftige kjemikal som inneber helsefare. Det er t.d. tale om fare
for brystkreft og nedsett forplantingsevne. Dette gjeld då
hormonforstyrringar. Det ligg føre ei liste over desse stoffa i
Produktregisteret. SFT sa i fyrste omgang ja til å offentleggjera denne
lista, men endra standpunkt seinare.
Ut frå føre var-prinsippet skulla ein
tru at forbrukarinteressene her var overordna andre interesser, og mitt
spørsmål blir då: Er følsame opplysningar i forhold til industrien overordna
omsynet til forbrukarane?
Statsråd Grete Berget:
La meg gjenta
den første setningen jeg sa, nemlig at vi har et av Europas beste systemer
for registrering av og informasjon om helsefarlige kjemikalier. Vi har en
bestemmelse i merkeforskriftene som skal gi oss informasjon og opplysninger
der det er snakk om stoffer som har med kreft å gjøre, og som kan virke
helseskadelig. Det er også snakk om en avveining i forhold til de
intensjonene som ligger i systemet vårt, og Produktregisteret har der helt
klart sagt at dette ikke skal offentliggjøres. Jeg har problemer med å gå
inn i denne konkrete saken siden det er kommunalministeren som har den, men
jeg skal bringe den videre mer konkretisert til ham.
Magnhild Meltveit Kleppa (Sp):
Eg har
forståing for at statsråden ikkje kan gje eit fullnøyande svar. No er det
ein lagnadens ironi at det faktisk er forbrukarministeren som her svarar på
vegner av kommunal- og arbeidsministeren, men eg skal la det liggja. I
svaret heiter det at « vi har et av Europas beste systemer » for merking, og
sjølv om vi altså har eit av dei beste systema i Europa, vert det ikkje
tilbakevist at det er snakk om 60 helsefarlege produkt der forbrukaren ikkje
kan få greie på kva slags produkt det er snakk om. No har det foregått ei
utvikling frå 1981 då Produktregisteret blei oppretta, og eg finn grunn til
å stilla spørsmålet på nytt: Er det verkeleg slik at industrien her skal
vera overordna? Kjem det verkeleg ikkje på tale å endra Produktregisteret i
lys av den utviklinga vi no ser?
Statsråd Grete Berget:
Det gjentas her
at 60 produkter sies å være helseskadelige, og at det finnes en liste over
dem. Jeg kan ikke bekrefte at det finnes en slik liste, og jeg viser igjen
til at vi har regler og lover rundt Produktregisteret. Hvis en skal gå
videre med det, må en se om det har skjedd så store endringer siden 1981 at
det er grunn til å gå inn og se på hele prinsippet, og om de bestemmelsene
vi har når det gjelder å opplyse om helseskader, gir god nok beskyttelse.
Det gjelder både arbeidstakere og selvsagt også forbrukere.
Presidenten: Vi går tilbake til
spørsmål 21, frå representanten Einar Steensnæs til justisministeren.