Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg har
følgende spørsmål til sosialministeren på vegne av helseministeren:
En kontroll ved Næringsmiddeltilsynet
i Fredrikstad fastslår at fastfood-kjeden Burger King benytter for høyt
innhold av fett og bindevevsprotein i sine hamburgere eller whoppere, som er
betegnelsen kjeden benytter. Fettinnholdet lå 3 % og bindevev 6 % over den
tillatte verdien for slike produkter. Regelbruddet er uheldig fra et
ernærings- og konkurransemessig synspunkt.
Hva kan statsråden bidra med for å
bedre kontrollen av gatekjøkkenmat?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Tilsyn
med gatekjøkken er et kommunalt ansvar som utføres etter næringsmiddelloven.
Med hjemmel i næringsmiddelloven er det gitt forskrifter som hjemler tilsyn
med den hygieniske og ernæringsmessige kvalitet av slike produkter som
hamburgere, pølser, karbonader, medisterkaker etc. Det er nettopp dette
tilsynet som har avdekket de forhold som er omtalt i spørsmålet, noe som i
og for seg stadfester at kontrollen fungerer.
I forskrift om kjøttråvarer og
kjøttprodukter av 18. februar 1983 stilles det krav til den innholdsmessige
kvaliteten som setter grenser for innhold av bl.a. fett og bindevev.
Generelt opplyser Statens
Næringsmiddeltilsyn at overskridelser av forskriftens krav til
næringsinnhold i kjøttprodukter synes å forekomme sjeldnere i dag enn
tidligere.
Når det gjelder hva helseministeren
her har bidratt med, vil jeg opplyse at staten ved Statens
Næringsmiddeltilsyn er i ferd med å overta ansvaret for tilsynet med store
produksjonsvirksomheter, herunder de som produserer pølser, hamburgere o.l.
Dette ansvaret vil deretter bli delegert til de kommunale
næringsmiddeltilsyn basert på sentralt vedtatte planer og instrukser. Dette
sikrer staten instruksjonsrett om hvorledes tilsynet skal utføres, og vil
sikre ensartet tilsyn i hele landet for store produksjonsbedrifter.
Når det gjelder fastfood-kjeden Burger
King, har Statens Næringsmiddeltilsyn i de siste dager fått opplyst at den
oppskriften de benytter seg av, er slik at fett og bindevev er for høyt i
forhold til kravene som finnes i den nevnte forskrift. Jeg forutsetter at
kjeden vil følge regelverket med de maksimumsgrenser som settes der. Det
kommunale næringsmiddeltilsynet vil følge opp med tilsyn og kontroll og
eventuelle pålegg, slik at myndighetene sikrer at regelverket følges.
Statens Næringsmiddeltilsyn følger opp
saken gjennom det kommunale næringsmiddeltilsyn ved at næringsinnholdet i
hamburgere fra Burger King er under overvåking en tid fremover.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for svaret, som jeg er fornøyd med, fordi det bekreftes at denne
saken nå blir fulgt opp fra det lokale næringsmiddeltilsynet. Men om det
har fungert tidligere, kan man stille spørsmålstegn ved, i og med at det var
en privatperson som var misfornøyd med det produktet han kjøpte, og som selv
kontaktet det lokale næringsmiddeltilsyn.
Nå har jeg undersøkt litt rundt
omkring i landet hos lokale næringsmiddeltilsyn for å se om dette er et
engangstilfelle, og det viser seg at det er det ikke. Det er mange som ikke
overholder kravene i forskrift om kjøttråvarer og kjøttprodukter. La meg ta
et par eksempler. Næringsmiddeltilsynet i Asker og Bærum undersøkte
produkter fra syv tilfeldige gatekjøkken. Bare 11 av 21 prøver av
kjøttvarer tilfredsstilte kjøttforskriftenes krav, og i seks av prøvene var
overtredelsene grove. I en annen undersøkelse var det kun 3 av 15 bedrifter
som tilfredsstilte kravene til det næringsmessige innholdet.
Folk flest er i dag veldig opptatt av
å få sunn mat og få det de betaler for. Mener ikke statsråden at
forbrukeren har krav på større sikkerhet for at gatekjøkkenproduktene
inneholder det han betaler for?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Ansvaret
for tilsynet med gatekjøkkenprodukter og gatekjøkken er vanligvis todelt.
Produktene som omsettes i gatekjøkken, kommer vanligvis fra store
produsenter, og ansvaret for tilsyn med store produksjonsvirksomheter,
herunder de som produserer pølser og hamburgere, er som nevnt i ferd med å
bli overtatt av staten ved Statens Næringsmiddeltilsyn. I løpet av 1996 vil
dette når det gjelder de store produksjonsbedriftene, bli delegert til de
kommunale næringsmiddeltilsyn, men basert på sentralt vedtatte planer og
instrukser. Dette vil sikre en ensartet tilsynsvirksomhet. Helseministeren
mener at ved det delegerte kommunale tilsynet av de store
produksjonsbedriftene basert på ensartete planer og instrukser som det nå
legges opp til, skulle forbrukeren ha større sikkerhet for at de får det de
betaler for, ettersom de fleste gatekjøkkenutsalg får sine produkter nettopp
fra store kjøttprodusenter.
Øystein Hedstrøm (Frp):
Jeg takker
statsråden for tilleggssvaret.
En stikkprøvekontroll av kjøttdeig
bestilt av Forbrukerrådet nylig, fikk bred omtale fordi noe av kjøttdeigen
var på grensen til å bli bedervet. I tillegg ble det avdekket brudd på
kjøttforskriftene med hensyn til næringsinnhold. Til og med Godt
Norsk-sertifiserte firmaer tilfredsstilte ikke kravene. Det bevilges
millioner til denne merkeordningen i Stortinget hvert eneste år for å sikre
forbrukerne råvarekvalitet og kvalitetssikring. Kontrollene viser seg i
enkelte tilfelle å være en stor bløff. Mener ikke statsråden at slike
produsenter automatisk må fratas sine kvalitetssertifikat?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Etter
opplysninger fra Stiftelsen Godt Norsk godkjenner stiftelsen kjøttbedrifter
og ikke kjøttdeigprodukter som er bearbeidet i den enkelte butikk.
Undersøkelsen som var bestilt av
Forbrukerrådet, omfattet tre godkjente merkebrukerbedrifter, men ingen av
disse er godkjent for bruk av merket på produktet kjøttdeig.
Stiftelsen Godt Norsk kan frata en
bedrift muligheten til å benytte Godt Norsk-merket dersom avtalen med
Stiftelsen Godt Norsk ikke overholdes. I avtalen mellom Stiftelsen Godt
Norsk og merkebrukerbedriftene heter det bl.a.:
Merkebruker
skal anvende merket på en slik måte at det ikke kommer i vanry eller på annen
måte kan skape tvil om gyldigheten og berettigelsen for bruken. » ... « Merkeeier
(Stiftelsen Godt Norsk) kan etter forutgående varsling trekke tilbake tillatelsen
til bruk av merket når vilkårene for bruken ikke oppfylles.
Ut fra de opplysninger vi har fått fra
Godt Norsk, mener helseministeren at det ikke er grunnlag for å frata disse
bedriftene kvalitetssertifikatet i denne saken. Men vi forutsetter at Godt
Norsk følger opp sine bedrifter og bruker sanksjoner.
For øvrig vil jeg peke på at Burger
King i Norge i dag går ut og sier at de i løpet av få dager vil ha tilpasset
sine produkter til de norske bestemmelsene.