Syver Berge (Sp):
Eg har stilt
følgjande spørsmål til landbruksministeren, som eg forstår blir besvart av
fiskeriministeren:
Har Landbruksdepartementet
etterprøving av kva for resultat investeringane med bygdeutviklingsmidlar
gjev?
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Næringsutvikling innen og i tilknytning til landbruk har en bred plass i
landbrukspolitikken. Det sentrale økonomiske virkemiddel er
bygdeutviklingsmidlene.
På grunnlag av Stortingets behandling
av St.prp.nr.8 (1992-1993), Landbruk i utvikling, har Landbruksdepartementet
utarbeidet forskrifter og et mål- og resultatstyringssystem for BU-midlene.
I forskriften om BU-midlene er det slått fast at kommunen og fylkesmannen
skal føre kontroll med og følge opp de tiltak som får støtte.
Gjennom mål- og
resultatstyringssystemet er det lagt opp til å måle bl.a.
sysselsettingseffekt. Rapporten for 1994 viser at av investeringene i
tilleggsnæringer forventes det en sysselsettingsøkning på om lag 440
årsverk, hvorav om lag halvparten for kvinner. BU-ordningen har vært
avgjørende for at mange kvinner i landbruket har kommet i gang med egen
virksomhet.
Som for all annen nyskaping og
næringsutviklingsvirksomhet må en regne med at det tar tid før flere av de
nye arbeidsplassene gir full økonomisk avkastning. Investeringene i
bygdeutvikling er lave målt i forhold til antall arbeidsplasser de skaper,
og de er godt egnet til å styrke næringsgrunnlaget i distriktene.
Landbruksdepartementet legger stor
vekt på en kontinuerlig og kritisk evaluering av bygdeutviklingsmidlene.
Disse midlene har vært evaluert i større grad enn mange andre ordninger.
Resultatene fra mål- og
resultatstyringssystemet og de ulike evalueringene blir derfor brukt aktivt
av Landbruksdepartementet i etterkontroll av bruken av BU-midlene og ved
tilpasning av retningslinjene for disse midlene framover.
Syver Berge (Sp):
Eg takkar for
svaret. Eg er glad for det statsråden sa om at det er ein kritisk
gjennomgang og ei etterprøving når det gjeld desse midlane.
Til grunn for mitt spørsmål ligg eit
oppslag i Dagens Næringsliv den 26. oktober i år, der oppslaget på
fyrstesida var: « Bondestøtte ute av kontroll ». Departementsråd Grue i
Landbruksdepartementet innrømde at kontrollen og bruken av BU-midlane ikkje
var god nok. Forstår statsråden forbitringa over slike påstandar, i ei
næring som slåst for å få større løyvingar for å halde ved like det
tradisjonelle landbruket, men som må godta departementet sine prioriteringar
om å satse på tilleggsnæringar, som i dette høvet utbygging av bygdeturisme
- ein kritikk som i stor grad byggjer på redselen for at andre turistforetak
blir skadelidande?
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Dette
virkemiddelet som vi har fått - BU-midlene - er et sentralt
landbrukspolitisk virkemiddel som kommer ved de årlige landbruksoppgjørene.
Grunnlaget finner vi bl.a. i den nye stortingsproposisjonen, Landbruk i
utvikling.
Jeg har ingen grunn til ikke å forstå
at noen blir frustrert over denne type oppslag. På den annen side må jeg si
at myndighetene har et ansvar for kontinuerlig å etterrøkje at midlene blir
brukt på riktig måte. Det har vi tenkt å fortsette med, og mener at vi har
lagt et system til grunn som skulle tilsi at vi kan etterprøve og korrigere
kursen underveis.
Jørgen Holte hadde her overtatt
presidentplassen.
Syver Berge (Sp):
Eg takkar for
svaret.
Det som eg reagerte på, var at
departementsråden sa at ein ikkje har full kontroll. Det hadde vore
ynskjeleg om departementet hadde prioritert vedlikehald på driftsapparatet i
form av driftsbygningar i tradisjonelt jordbruk, for ein bør vel ikkje
byggje opp tilleggsnæringar fortare enn at brukarane har tid til å svelgje
dei og planleggje investeringane, og at det offentlege har kontroll over kva
som går føre seg. Ingen er tent med at det blir oppbygt tilleggsnæringar
utan at vi har plan for og kontroll over det som skjer.
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Jeg sa i
mitt første svar at man gjennom kommunen og fylkesmannen, men også gjennom
forskningsinstitusjoner ute i distriktene, forsøker å etterrøkje hvordan
BU-midlene blir brukt. Hensikten er at de skal brukes til å skape ny
næringsvirksomhet. Jeg har stor tiltro til at det blir gjort, men det betyr
ikke at man alltid er fornøyd med måten midlene brukes på. Det kunne ligge
et spørsmål bak det som Syver Berge tok opp nå, om vi ikke heller kunne
brukt pengene til mer tradisjonell landbruksutbygging. Til det vil jeg bare
si at investeringer i tradisjonelt landbruk har vært holdt nede de siste
årene på grunn av overproduksjonssituasjonen for kjøtt, egg og melk.