Syver Berge (Sp):
Eg stiller følgjande
spørsmål til statsråden:
Staten sitt heileigde selskap
Stormøllen har gjennom Norgesmøllene kjøpt NKL sin matmjøldivisjon,
Nordkronen. I grunngjevinga for kjøpet vert det lagt vekt på at det vil
utvikla seg ein nordisk matmjølmarknad.
Inneber desse signala frå Stormøllen
ei landbrukspolitisk kursendring?
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Jeg kunne
gitt et svært kort svar, nemlig « nei, dette er ikke noen kursendring ». Men
jeg føler behov for å utdype dette, slik at det ikke skal bli misforstått.
Matmelomsetningen i Statkornkonsernet
er i dag samlet i det nyetablerte selskapet Norgesmøllene, som er et 60 %
eid datterselskap under morselskapet Statkorn Holding A/S. Statkorn Holding
A/S er som kjent et heleid statlig aksjeselskap på samme måte som Telenor,
Vinmonopolet og andre statlige aksjeselskaper.
Organiseringen som et aksjeselskap,
sammenlignet med å være en statlig forvaltningsbedrift, innebærer at
Statkorn Holding A/S forventes å foreta og faktisk nå foretar sine
vurderinger og beslutninger på et selvstendig forretningsmessig grunnlag på
samme måte som andre, private aktører i markedet, i henhold til bl.a.
aksjelovens bestemmelser.
Statkorn Holdings vurderinger omkring
et fremtidig nordisk matmelmarked står således for selskapets egen regning.
Svaret er derfor ganske enkelt « nei » på representanten Berges spørsmål om
dette også innebærer et forvarsel om en landbrukspolitisk kursendring.
Syver Berge (Sp):
Eg takkar for
svaret, og vil seie at det var godt å høyre at det ikkje er noka kursendring
i landbrukspolitikken.
Norgesmøllene, eit statleg selskap
dominert av statskapital gjennom Statkorn Holding A/S, som statsråden sa,
rår i dag på matmjølsida over ca. 70 % av det norske matmjølmarkedet. Målet
med eigarkonsentrasjonen er å posisjonere seg i ein framtidig nordisk
konkurransesituasjon, uttaler Truls Hauge i leiinga for Statkorn Holding A/S
til Nationen den 9. november. Ut frå dette må den framtidige tanken vere at
den norske marknaden skal frikoplast til EU-marknaden når det gjeld kjøp og
sal av mjøl og korn. Korleis rimar dette når landbruksstatsråden i tråd med
Stortinget sine føresetnader tidlegare har gjeve til kjenne at norsk
kornproduksjon til fôr og mat skal vernast av tollsatsar? Trass i alt er det
staten som held kapitalen i desse selskapa, og må ha lov til å ha eit syn på
dette.
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Vi kan vel
si at Statkorns vurderinger omkring et fremtidig nordisk matmelmarked
antakelig må ses i lys av Regjeringens uttalte målsetting om å sikre en
større grad av importkonkurranse også i omsetningen av jordbruksvarer.
Stortinget sluttet seg til denne målsettingen sist høst, og det nye
tollbaserte importvernet for jordbruksvarer er utformet og praktiseres med
dette for øye. I årene som kommer, er det derfor grunn til å forvente en
økende grad av importkonkurranse, også i det norske korn- og melmarkedet.
Når det gjelder tilsvarende
kommersiell norsk eksport av korn og kornvarer, vil dette ikke være
regningssvarende med dagens innenlandske prisnivå på korn. Gjeldende
forpliktelser gjennom GATT/WTO-avtalen tilsier ikke subsidiert norsk eksport
av korn og kornvarer, når vi ser bort fra industrielt bearbeidede produkter.
Oppsummert må derfor Norgesmøllenes
intensjonsavtaler om oppkjøp av Nordkronen ses på som en forretningsmessig
strategisk posisjonering i matmelmarkedet, slik Berge sa.
Syver Berge (Sp):
Eg takkar for eit
godt svar.
Ein blir litt undrande når ein ser kva
som har skjedd fyrste driftsåret etter omorganiseringa av Statkorn og kjøp
av Stormøllen. Da saka var oppe her i Stortinget, var eit av
kjernespørsmåla kor mykje skilling som skulle fylgje med ved
omorganiseringa. Ut frå det vi kjenner til i dag, er det tydeleg at den
« matpakka » i form av verdiar som selskapet fekk med seg ved omorganiseringa,
har gjort at dei overfor andre konkurrentar har stått svært godt økonomisk
rusta. Kan statsråden love at Stortinget no etter fyrste driftsåret får ei
melding om den økonomiske situasjonen i desse statseigde selskapa, og at ein
då får høyre kva slags strategi som ligg bak det vidare opplegget?
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Jeg skal
bringe tilbake til landbruksministeren Syver Berges ønske om at man blir
orientert om den videre utvikling. Men la meg med én gang slå fast at ingen
må tvile på at dette er som helhet forsøkt gjort til beste for Norge.
Presidenten: Vi går til spørsmål 29.