Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne få
lov å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
Datafirmaet DI Systemer A/S har
utviklet et mannskapsavlønningsprogram, og siden 1991 levert dette til 20
avdelinger i Forsvaret. Allikevel har Forsvarets EDBLF-prosjekt forsøkt å
utvikle en egen mannskapslønnsmodul. Dette systemet er åpenbart betydelig
forsinket og bærer med seg store budsjettoverskridelser.
Hva har utviklingen så langt kostet,
og hvordan er systemet tenkt innført i forhold til private systemer?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Spørsmålet kan
gi inntrykk av at Forsvaret startet utviklingen av en egen edb programmodul
for beregning av mannskapslønn etter at Forsvaret hadde tatt i bruk
mannskapslønnsmodulen til Datafirmaet DI Systemer A/S i 1991. Dette
medfører ikke riktighet. Forsvarets modul ble besluttet utviklet i et
prosjektdirektiv av 18. januar 1988, og første versjon ble levert til
Forsvaret 19. september 1991.
Datafirmaet DI Systemer A/S tok
initiativ til en dialog med Forsvaret om programmodulen. Firmaet ble i
forbindelse med første kontakt gjort oppmerksom på at Hæren gjennom
prosjektet EDB Lokal forvaltning var i full gang med å utvikle sin egen
løsning. Datafirmaet valgte å utvikle en modul vederlagsfritt for Forsvaret
etter å ha mottatt en kravspesifikasjon. Da Forsvarets regnskapssentral,
Riksrevisjonen og Forsvarsdepartementet senere gav tillatelse til at
programmodulen fra datafirmaet kunne benyttes i Forsvaret, ble DI Systemer
A/S gjort oppmerksom på at tillatelsen kun ville være midlertidig og at
mannskapsmodulen ville bli erstattet med Forsvarets egen modul så snart
denne var tilgjengelig.
Pr. i dag er det 13 avdelinger som
benytter programmodulen fra DI Systemer A/S. I andre avdelinger er
Forsvarets egen modul tatt i bruk. Tilbakemeldingen så langt viser at
Forsvarets modul er mer velegnet for formålet enn den modul som datafirmaet
har levert.
Det er korrekt at Forsvarets system
har vært mer kostbart å utvikle enn forutsatt. Utviklingen av modulen var
budsjettert til 3,4 mill. kr. Modulen, som nå er ferdig utviklet, har
kostet 5,6 mill. kr, det vil si en overskridelse på 2,2 mill. kr. Modulen
fungerer i dag etter hensikten. Det gjenstår dog noen programtilpasninger i
andre programmoduler som lønnsmodulen skal virke sammen med. Før dette er
gjennomført, vil hele systemet som sådant ikke fungere helt
tilfredsstillende. Når det gjelder fremdriften, er det planlagt at modulen
skal være ferdig uttestet og godkjent innen 1. februar 1996.
Programmodulen er utviklet av
Forsvaret med tanke på å fungere som en integrert del av et større
edb-system for personell, utdanning og økonomi i Forsvaret, og vil være
bedre egnet enn kommersielt tilgjengelige programmoduler. Av denne grunn er
det mest hensiktsmessig å satse på denne løsningen, fremfor
« hyllevareløsninger », som vanskelig lar seg integrere i et slikt system.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil takke
statsråden for svaret, men det er nok til en viss grad to forskjellige måter
å nærme seg problemet på her. Jeg syns for det første det er forholdsvis
uinteressant hvem som startet først. Det som er vesentlig, er at man her
har et prosjekt med en overskridelse på 2,2 mill. kr i forhold til de 3,4
mill. kr det var budsjettert med, altså en budsjettoverskridelse på hele 65
%. Videre har man hatt en utviklingstid fra 1988, og modulen er fortsatt
ikke tatt i bruk. For øvrig kan man kjøpe en langt på vei tilsvarende
programvare til en pris på 20.000 kr pr. enhet. Ifølge firmaet kunne alle
Forsvarets avdelinger vært utstyrt for en pris på maksimum 2 mill. kr, altså
ned mot halvparten av det det har kostet bare å utvikle prosjektet. Jeg vil
gjerne spørre statsråden: Kan vi oppfatte det som et mål å forsøke å slippe
å utvikle egne systemer i de tilfellene hvor private systemer er
tilgjengelige på markedet?
Statsråd Jørgen Kosmo:
Det er ikke
riktig at modulen ikke er tatt i bruk av Forsvaret. Den er ferdig som
lønnsmodul, men det er noen programtilpasninger, som jeg sa, som må gjøres i
forhold til andre programmer som lønnsmodulen skal virke sammen med. Og som
representanten Hernæs er kjent med gjennom en rekke budsjettbehandlinger i
Stortinget, jobber vi mot å få et bedre økonomistyringssystem, der man kan
se lønn, utdanning, økonomivirksomhet og øvelsesvirksomhet i en større
sammenheng gjennom den foreløpige planlegging. Derfor må vi ha moduler som
kan passe inn sammen med andre planleggingskonsepter i Forsvaret. Det
finnes ikke « hyllevareprodukter » tilgjengelig for et slikt samvirke.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil igjen takke
statsråden for svaret. Det synes å være underliggende at vi er enige om en
del ting. Jeg oppfatter det slik at statsråden i utgangspunktet ikke har
noe imot å bruke eksisterende løsninger hvor det går an, men så henviser han
til at man ikke har funnet det mulig å integrere denne såkalte
« hyllevareløsningen » i de systemene som Forsvaret for øvrig trenger. Da blir
mitt spørsmål: Kunne man tenke seg å be dette private firma om å foreta et
slikt forsøk på integrering? Ifølge de opplysninger jeg sitter inne med, vil
det være meget enkelt, og det ville firmaet med glede ha påtatt seg, etter
det jeg har grunn til å tro, til en svært lav pris. Nå er det mulig at
løpet her er kjørt, men jeg vil stille spørsmål ved den prinsipielle siden
av saken, om man for fremtiden vil beflitte seg på å bruke private
løsninger, fremfor på nytt for enhver pris å utvikle egne systemer.
Statsråd Jørgen Kosmo:
I de fremtidige
oppgaver i Forsvaret med å utvikle edb-systemer som skal virke integrert i
de ulike forsvarsgrenene samlet sett, vil det være behov for en kombinasjon
av videre fremdrift av egne utviklingsprosjekter og utviklingsprosjekter i
samarbeid med eksisterende industri. Selvsagt vil det være slik at hvis man
gjennom forbedringer av såkalte hyllevareprodukter kan få systemer som er
tilfredsstillende for Forsvaret, vil vi gjennom prosjektutvikling søke å
hente fram disse. Men dette løpet er, som representanten selv sa, kjørt.
Systemet skal være ferdig i februar 1996.