Eva Lian (Sp): Jeg vil få lov å stille administrasjonsministeren følgende spørsmål:

I Dagsnytt 26. oktober 1995 ble det gitt en melding om at statsansatte kan underslå opptil 10.000 kroner uten å bli politianmeldt dersom utenforstående ikke er rammet. Det ble opplyst at dette framkommer i retningslinjer fra Administrasjonsdepartementet. Samtidig anmelder staten privatpersoner som har misbrukt langt mindre beløp i trygd, dagpenger eller tellerskritt.

Skal det ikke være likhet for loven?

Statsråd Nils Olav Totland: Representanten Eva Lian viser til innslag i Dagsnytt 26. oktober 1995. I media blir Administrasjonsdepartementets rundskriv om påtale ved økonomiske misligheter omtalt som om f.eks. underslag av beløp under 10.000 kr automatisk ikke skal begjæres påtalt. Dette er ikke korrekt, noe som også går klart fram av retningslinjene.

Bakgrunnen for rundskrivet var primært å informere om at ansvaret for spørsmålet om påtale overfor statens tjenestemenn er overført fra Justisdepartementet til Administrasjonsdepartementet. Rundskrivet gir retningslinjer for hvordan statlige arbeidsgivere bør gå fram dersom en tjenestemann begår økonomiske misligheter:

Riksrevisjonen skal varsles, saken må etterforskes, beløpet kreves tilbake, og arbeidsgiver kan vurdere forskjellige reaksjoner overfor tjenestemannen. I tillegg til slike tjenestemannsrettslige reaksjoner - i tråd med tjenestemannsloven § 14 og § 15 - må arbeidsgiver vurdere om forholdet også bør politianmeldes og påtale begjæres. I rundskrivet presiseres at det er snakk om en konkret totalvurdering, hvor beløpets størrelse bare er ett av flere momenter.

Praksis er således - og har alltid vært - at økonomiske misligheter begått i tjenesten kan politianmeldes og begjæres påtalt uansett beløpets størrelse. Retningslinjene inneholder derfor på dette punktet ikke noe nytt i forhold til tidligere retningslinjer og praksis.

Når det gjelder det prinsipielle spørsmål om likhet for loven, blir statsansatte som andre borgere utsatt for de samme reaksjoner som andre når de bryter lover og regler. Statsansatte blir som andre borgere også utsatt for reaksjoner fra arbeidsgiver ved misligheter i tilknytning til arbeidet.

Målet med retningslinjene er å skape grunnlaget for en mest mulig ensartet praksis i forbindelse med slike misligheter i staten og således likhet for loven i disse sakene som gjelder statens tjenestemenn.

Jeg kan ikke se at staten favoriserer ansatte som begår økonomiske misligheter. Tvert imot vil hovedregelen for tjenestemenn i staten være at det begjæres påtale i tillegg til at vedkommende mister stillingen eller får andre tjenestemannsrettslige reaksjoner, reaksjoner som kan ha vel så alvorlige konsekvenser for tjenestemannen som en påtalebegjæring, f.eks. avskjed eller degradering. Det er derfor viktig at statens arbeidsgivere utøver et visst skjønn basert på felles momenter, som angitt i retningslinjene.

Vi vil imidlertid nå, for å unngå ytterligere misforståelser, sende ut et tillegg til retningslinjene, hvor vi endrer den delen som viser til konkrete beløp, og presiserer hvordan det aktuelle punktet i retningslinjene skal forstås.

Eva Lian (Sp): Jeg takker statsråden for svaret, som var noe mer nyansert og betryggende i forhold til det som har kommet fram om denne saken så langt. Jeg oppfattet at statsråden forsikret om at det er og skal være likhet for loven, og at statsansatte i så måte ikke er noe unntak, og det er jo bra.

Men hvordan kunne et slikt forslag i det hele tatt komme opp? Så ikke statsråden at dette ville bidra til å uthule respekten for lovverket? Og hva med smitteeffekten av en slik holdning? Hvilken grense skal i så fall brytes neste gang?

Jeg vil gjøre Carl August Fleischers ord til mine og si at det er meget uheldig for den alminnelige lovlydighet dersom slike forslag kommer opp. Staten som arbeidsgiver bør gå foran med gode eksempler. Jeg har sett at det har vært brukt som argument at det har vært stor belastning i politiet, og at en derfor ikke skal anmelde en fillesak på 10.000 kr. Men 10.000 kr er ikke en fillesak for mange! Det er meget uheldig med en slik beløpsgrense, og jeg vil spørre statsråden: Vil beløpsgrensen på 10.000 kr bli fjernet fra det aktuelle punkt i retningslinjene som statsråden henviste til i sitt første svar?

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg er glad for at det er mulig å få nyansert og gitt en større bredde i et svar enn det en kan lese av en overskrift eller et Tekst-TV-oppslag.

Alle som tar seg tid til å lese PM nr. 17/95 av 6. september 1995, vil se at dette PM er betydelig mer nyansert og gir en bakgrunn nettopp for at arbeidsgivere i staten, som det er mange av, skal ha en mal og retningslinjer å gå ut fra, som jeg sa. Vi har tatt til etterretning at det å ha en beløpsgrense kan misforstås av flere enn Aftenposten og Dagsnytt. Derfor vil vi i de presiseringer vi vil sende ut om kort tid, ta ut beløpsgrensen. Men hovedinnholdet - for å få en likeverdig behandling av statlige ansatte - står ved lag.

Eva Lian (Sp): Det var godt å høre statsråden bekrefte at beløpsgrensen vil bli tatt ut av retningslinjene. Spørsmålet blir da: Når vil dette skje? Og fra hvilket tidspunkt vil det gjelde?

Det er beklagelig at dette i det hele tatt har kommet fram. Men ut fra det statsråden nå sier, virker det som at statsråden har tatt til etterretning de reaksjonene som har kommet opp, og at en dermed gjør om på disse retningslinjene. Det er i hvert fall godt å høre.

Statsråd Nils Olav Totland: Jeg har utkastet til presisering i personalmeldingen foran meg, så det skal gå kjapt. Men la meg igjen få minne om og gjenta at dette med beløpet, som det også framgår av den opprinnelige meldingen, bare er en flik av en totalvurdering. Beløpet er altså kun ett av flere momenter, og vi vil på ingen måte sitte igjen med det inntrykk at det er kronebeløpet som skal være det sterkeste styringsvirkemiddelet. Vi understreker at det må være en streng praksis. Og man må nå holde det klart for seg at dette gjelder forhold mellom arbeidsgiver og arbeidstaker, og ikke forhold i en alminnelig rettspraksis, som gjelder for alle borgere.