Arve Lønnum (Frp):
« Ifølge Aftenposten
1. november 1995 ønsker Regjeringen at det skal bygges egne flyktningboliger
for ytterligere 75 mill. kroner i kommunene.
Mener kommunal- og arbeidsministeren
at dette er et egnet tiltak for å forebygge alminnelige oppfatninger om at
flyktninger får særfordeler fremfor vanlige nordmenn? »
Statsråd Grete Berget:
Regjeringen har
foreslått at ordningen med boligtilskudd styrkes med 75 mill. kr i år.
Boligtilskuddet nyttes til boligetablering for grupper som stiller svakt på
det ordinære boligmarkedet. Sentrale målgrupper for ordningen er fysisk og
psykisk funksjonshemmede og sosialt og økonomisk svakstilte. I tillegg kan
tilskudd gis til etablering av kommunale utleieboliger for flyktninger fra
bl.a. det tidligere Jugoslavia.
Husbanken, som administrerer
ordningen, melder om stor etterspørsel og en betydelig søknadskø. 70 % av
søknadene er fra kommuner, og en stor andel av disse søknadene gjelder
etablering av utleieboliger i forbindelse med gjennomføringen av den
nasjonale dugnaden for bosetting av 12.000 flyktninger fra
Bosnia-Hercegovina.
Jeg vil understreke at ordningen med
boligtilskudd har som siktemål å redusere kommunenes utgifter knyttet til
boliganskaffelse for grupper som stiller svakt på det ordinære
boligmarkedet. At kommuner får tilskudd fra Husbanken til kjøp eller
utbygging av utleieboliger i forbindelse med bosetting av flyktninger, kan
etter min mening ikke betraktes som å gi særfordeler til flyktninger.
Arve Lønnum (Frp):
Jeg er glad for at
statsråden opplyser at disse midlene også kan gå til andre svakstilte
grupper. Men spørsmålet har to sider: Den ene er en prinsipiell begrunnelse
for om det ut fra de signalene det norske folk nettopp har gitt i valget for
eksempel, er ønskelig og riktig å øke ordningene ved å stimulere til
ytterligere tiltak som gir et inntrykk av at innvandrere og flyktninger får
boliger direkte av stat og kommune, mens nordmenn må ordne seg selv. Jeg
syns ikke det ble tilfredsstillende besvart hvordan man hadde tenkt å
besvare de holdningene som åpenbart er i folket, og den motstanden som er
mot denne type tiltak.
Den andre delen av spørsmålet er av
litt mer praktisk art og går på: Er det virkelig behov for å øke disse
tiltakene? Vi leser også i avisene at kommunene har massevis av tomme
boliger til flyktninger og innvandrere, og hvorfor tar man ikke i bruk dem
først, før man finansierer nye?
Statsråd Grete Berget:
Som
representanten selv omtalte, er disse pengene ment å være for svakstilte
grupper Det er her snakk om å stille opp bl.a. for 12.000 flyktninger fra
tidligere Jugoslavia, og vi vet vel alle hvilken situasjon de kommer fra.
At vi som nasjon stiller opp for å hjelpe dem, syns jeg er et minimum av hva
vi kan gjøre. Jeg syns det er beklagelig at det da spilles på en eventuell
motstand i folket, og at det nøres opp om slike holdninger. Vi bør heller
få en bred dugnad og en bred innsats fra oss alle for nettopp å bygge ned
slike holdninger.
Arve Lønnum (Frp):
Ja, noe av poenget
med spørsmålet mitt er faktisk at vi skal forebygge at slike holdninger får
utvikle seg som følge av den statlige politikken som helt tydelig oppfattes
som negativ av folk, ved at det bevilges store midler som faktisk betyr
særfordeler. Og den praktiske del av spørsmålet går på: Er det ikke mulig å
få organisert dette på en annen og rimeligere måte? Folk reagerer nemlig
også på omfanget av og kostnadene ved disse tiltakene, og de spørsmålene
står p.t. ubesvart.
Statsråd Grete Berget:
La meg bare
kort si at Regjeringen bevilger ikke penger hvis det ikke er behov for det.
I denne situasjonen - som gjelder de gruppene som jeg nevnte i mitt første
svar - har vi ansett det som at det er et behov, og vi stiller opp for
kommunene, som må gjøre en veldig stor innsats her nettopp for å skaffe
bl.a. flyktninger boligtilbud. Det er helt klart at det ligger i bunnen her
at vi skal gjøre dette på en billig måte, men vi skal også gjøre det på en
tilfredsstillende og god måte.