Tove Kari Viken (Sp):
Jeg vil få
stille følgende spørsmål til miljøvernminister Thorbjørn Berntsen:
Returpant på gamle bildekk dekker ikke
de faktiske kostnadene med innsamling og frakt. Dette fører til at brukte
dekk blir liggende rundt omkring istedenfor å bli samlet inn.
Hva vil statsråden gjøre for å få
samlet inn disse dekka, slik intensjonene med panteordningen var?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
1. januar
1995 trådte forskrift om deponering, innsamling og gjenvinning av kasserte
dekk i kraft. Forskriften gir dekkbransjen ansvar for å sikre innsamling og
gjenvinning av kasserte dekk. Det er innført forbud mot deponering av
kasserte dekk på fyllplasser. Forhandlere av dekk er pålagt å ta kasserte
dekk vederlagsfritt i retur, og produsenter og importører av dekk har plikt
til å hente de innsamlede dekkene og sørge for gjenvinning av disse.
Det kasseres om lag 2,7 millioner dekk
årlig i Norge. Tidligere forårsaket disse dekkene betydelige miljøproblem
på fyllplassene. Med den nye forskriften er dekkene ikke lenger et
avfallsproblem, men en ressurs som kommer til nytte i ulike
gjenvinningsprosesser.
Forskriften fastsetter individuelle
plikter for hver enkelt forhandler, produsent og importør av dekk. For å
sikre en samordnet og effektiv gjennomføring av forpliktelsene i forskriften
har dekkbransjen etablert et selskap, Norsk Dekkretur AS, som gjennom en
avtale med Miljøverndepartementet har påtatt seg å organisere et
landsomfattende system for mellomlagring, kverning, transport og gjenvinning
av kasserte dekk.
Dekkimportører som deltar i dette
retursystemet, betaler en godtgjørelse til Norsk Dekkretur på 15 kr pr. dekk
for å finansiere innsamlingen og gjenvinningen av dekkene. Dette er altså
ikke en statlig avgifts- eller panteordning, men en bransjeorganisert
finansieringsløsning basert på et frivillig gjenvinningsgebyr.
Dekkbransjens forpliktelse til
innsamling og gjenvinning gjelder kun for dekk som er kassert etter at
forskriften trådte i kraft. Dekk som ble kassert før 1. januar 1995, er
således ikke dekkbransjens ansvar. Slike opplagrede dekk er det den enkelte
avfallsbesitters ansvar selv å ta hånd om. Gjennom avtalen med
Miljøverndepartementet har imidlertid Norsk Dekkretur påtatt seg å tilby
mottak av opplagrede dekk. For å bidra til finansiering av dette har
Miljøverndepartementet gitt tilsagn om inntil 8 mill. kr i tilskudd til
Norsk Dekkretur.
Med nevnte forskrift, avtale og
tilskudd er det etter min vurdering iverksatt tilfredsstillende virkemidler
for å sikre innsamling og gjenvinning av kasserte dekk. Ansvaret for
dekkene ligger hos dekkbransjen, og eventuell manglende oppfølging fra deres
side vil bli avklart og fulgt opp i forbindelse med deres årlige
rapporteringsplikt i henhold til forskriften.
Tove Kari Viken (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Det er mulig jeg har formulert meg noe upresist, for
det som var mitt anliggende, var gamle dekk fra før den nye panteordningen
trådte i kraft. Som det riktig ble sagt, ble det avsatt 8 mill. kr til
denne ordningen. Spørsmålet mitt går på de 8 mill. kr, som er altfor lite
til at en skal klare å få samlet inn alle de gamle dekkene som ligger rundt
omkring på fyllplasser hvor det er ulovlig. For å komme med et konkret
eksempel: I Orkdal er det et firma som heter Inge Eriksen Transport. De har
samlet inn gamle dekk etter at signalene både fra Miljøverndepartementet og
gjennom høringene var at en tok sikte på at en også skulle dekke kostnadene
ved innsamling av gamle dekk. Vedkommende har samlet inn 130.000 gamle dekk
som man nå må betale kr 7,50 pr. dekk for å få levert. Hva vil statsråden
gjøre med det?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Som sagt
gjelder denne forskriften fra og med 1. januar 1995, men det var et stort
antall gamle dekk som var opplagret før forskriften trådte i kraft. De 8
millionene er ment som et tilskudd til Norsk Dekkretur for at de etter hvert
også skal ta hånd om disse gamle dekkene. Det har aldri vært forutsetningen
at miljøvernmyndighetene skal foreta en fullfinansiering av innsamling av
disse gamle dekkene. Det er et ansvar som hele tiden ligger på dem som eier
disse dekkene. Nå er jo dekk som er lagt på fyllplasser før denne
forskriften trådte i kraft, ikke ulovlig deponert - det var jo der man i
stor grad deponerte dekk før vi fikk forskriften - og slik de ligger der nå,
representerer de ikke noe stort forurensningsproblem.
La meg si én ting helt til slutt: Det
vil nok ta litt tid før ordningen har kommet i så godt gjenge at en faktisk
samler inn det som kasseres hvert år, altså 2,7 mill. dekk. Dette er jo en
ny ordning.
Tove Kari Viken (Sp):
Signalene som
ble gitt i forbindelse med innsamling av dekk, var at en også skulle samle
inn gamle dekk. De skulle ikke bli liggende rundt omkring på fyllplassene.
Jeg mener det er en personlig tragedie for vedkommende som har samlet inn
130.000 dekk, som hele samfunnet er glad for er samlet inn og ikke ligger og
slenger rundt omkring, at han må betale kr 7,50 pr. dekk som han selv må
laste opp igjen og kjøre til en av innsamlingsplassene. Jeg håper det kan
gå an å finne en løsning for folk som har kommet opp i en så vanskelig
situasjon fordi de bare har tatt innover seg de signalene som ble gitt både
fra politisk hold og fra Miljøverndepartementet gjennom høringen til den nye
loven, da det ble sagt at en tok sikte på å dekke kostnadene ved innsamling
også av gamle dekk.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Som jeg
sa, er ikke denne forskriften gitt tilbakevirkende kraft - og det har heller
aldri vært forutsetningen - så vi kan ikke begynne å ta et direkte ansvar
for hva enkelte har gjort på eget initiativ. Det jeg kan si, er at vi
selvfølgelig vil vurdere den type tilfeller når vi får inn rapporten fra
Norsk Dekkretur for 1995, som vil foreligge i løpet av ikke så altfor lang
tid. Da vil vi se hvor vi står hen og eventuelt vurdere hvilke
tilleggstiltak det kan være nødvendig å sette i sving. Noe utover det kan
ikke jeg si her og nå.
Presidenten: Vi går så til spørsmål 1.