Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg tillèt meg å stilla fylgjande spørsmål til helseministeren:

Når vil Regjeringa fylgja opp Stortinget sitt vedtak om å lata medisin med effekt mot benskjørhet koma på blå resept?

Statsråd Gudmund Hernes: Forutsetningene for at et legemiddel skal kunne føres opp i blåreseptordningen, er at Statens legemiddelkontroll har godkjent legemidlet med henblikk på dets kvalitet, sikkerhet og effekt, og at det brukes i behandling av en langvarig lidelse. Det må også foreligge en søknad om refusjonsberettigelse til Rikstrygdeverket fra produsenten eller annen interessent.

Få legemidler er i dag godkjent av Statens legemiddelkontroll til bruk mot benskjørhet. Det finnes heller ikke ett legemiddel til bruk mot alle former for benskjørhet. I fremtiden vil en sannsynligvis få et mer omfattende utvalg av legemidler med forskjellige anvendelsesområder.

Sosial- og helsedepartementet er imidlertid kjent med at et nytt legemiddel nylig er godkjent av Statens legemiddelkontroll, og at flere produkter er inne til vurdering. Det foreligger også søknader til Rikstrygdeverket om refusjonsberettigelse for enkelte av disse. Etter hvert som legemidlene godkjennes medisinsk, vil Sosial- og helsedepartementet, i samarbeid med de statlige faginstanser på området, vurdere hvilke legemidler som skal kunne forskrives på blå resept. I dette arbeidet er det blant annet nødvendig å vurdere hvilke pasienter som vil ha mest nytte av medisinen, hvilke krav til kompetanse hos forskrivende lege som skal stilles, eventuelle krav til diagnostikk og om prisen på legemidlet står i et rimelig forhold til forventet effekt.

For å få en bredest mulig vurdering av medikamenttilbudet på dette området vurderer jeg å sette ned en arbeidsgruppe med representanter fra de statlige faginstanser og medisinske fagmiljøer. Gruppen må vurdere både økonomiske og medisinske aspekter ved offentlig refusjon av utgifter til legemidler til bruk mot benskjørhet. Ettersom den potensielle brukergruppen for disse legemidlene er svært stor og legemidlene er kostbare, kan det også bli nødvendig å komme tilbake til Stortinget med de budsjettmessige konsekvensene av eventuelle nye offentlige tilbud.

Gunnar Breimo hadde her overtatt presidentplassen.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg takkar statsråden for svaret.

No er ikkje eg klar over kva for eit legemiddel som nyleg er godkjent av Statens legemiddelkontroll, men eg veit iallfall at dei i over to år har hatt liggande søknad om godkjenning av eit middel som er godkjent i over 30 andre land, mellom dei alle våre naboland. Det skal vera dokumentert effekt ved dette legemidlet. Her snakkar vi om ei liding som stort sett kvinner har, og det er mange som har utruleg mykje smerter. Det er fleire medikament som har god verknad, men dei får ein ikkje på blå resept, og dei er veldig dyre.

Det eg òg vil be statsråden utdjupa noko, er i kva grad ein tar opp at benskjørhet - benskjørhet er heller ikkje eit godt nynorsk ord, jamfør det førre spørsmålet, men eg fann ikkje noko betre - er ei sekundærliding t.d. ved poliomyelitt. Det er ganske mange av dei som er ramma av poliomyelitt, som òg får benskjørhet. Det er store økonomiske kostnader for dei. Blir dette tatt med i vurderinga frå departementet si side?

Statsråd Gudmund Hernes: For det første: Det legemidlet som nå er godkjent av Statens legemiddelkontroll og brukes til behandling av osteoporose - det er vel heller ikke et bedre nynorsk ord - bærer navnet Didronate.

Når det gjelder den videre behandling av dette, regner jeg med at også de spørsmål som reises om pasienter som har hatt poliomyelitt, og om dette medikamentet også kan brukes i forhold til dem, blir vurdert. Som en regulær del av disse vurderingene inngår å se for hvilke pasientgrupper de ulike legemidlene som nå kommer på dette markedet, kan brukes. Men som en del av forberedelsen til bruk av slike legemidler forutsettes det også en oppøvelse av legene, slik at de er i stand til å foreta en betryggende forskrivelse av legemidlene.

Når det gjelder tidsaspektet, kan jeg nevne at det er visse bestemmelser i EØS-avtalen med hensyn til hvilke frister man må holde seg innenfor for slike godkjenninger, og det er også noe som påhviler oss i denne saken. Det er vel kanskje en effekt av EØS-avtalen som representanten vil sette pris på.

Valgerd Svarstad Haugland (KrF): Eg takkar igjen for svaret. Eg kan legga til at det er andre legemiddel, som det òg ligg søknad om godkjenning av i Statens legemiddelkontroll, eg refererer til, enn det som statsråden refererte til. Eg ber om at statsråden òg tar fatt i dette og fylgjer opp når det gjeld andre legemiddel som skal vera gode for denne gruppa.

Eg veit at det m.a. finst legemiddel som kan hjelpa folk med poliomyelitt, og eg har kjennskap til personar som har vore gjennom alle klageinstansar og fått avslag. Dei har rekningar på 1.000 kr veka, men legemidla hjelper veldig godt for helsa, for dei tar vekk mykje av smertene. Men å kosta på seg for 1.000 kr i medisin i veka er mykje for dei fleste av oss, men likevel får ein avslag på å få dei på blå resept. Eg vil derfor på nytt be om at ein må sjå på heile komplekset og prøva å legga det til rette slik at m.a. dei poliomyelittramma - det er ikkje så mange igjen av dei lenger - verkeleg får hjelp den tida dei har igjen å leva.