Ole Johs Brunæs (H):
Jeg skal få lov å
stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:
Design og produksjon av fritidsbåter
er en viktig næring i Distrikts-Norge. Den 16. januar 1994 vedtok EU
direktiv om fritidsbåter. Direktivet påla medlemsstatene og landene i EØS
kunngjøring av lover og forskrifter for å etterkomme direktivet senest innen
16. desember 1995. Det foreligger ikke forslag til lover og forskrifter.
Hva vil departementet gjøre for å
etterkomme direktivet om fritidsbåter og for å unngå ytterligere
forsinkelser?
Statsråd Grete Berget:
La meg få
begynne med en del faktiske opplysninger.
Det er riktig som representanten
påpeker, at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av EUs direktiv om
fritidsfartøy skulle vært gjennomført i norsk rett innen 16. desember 1995.
Man må imidlertid være oppmerksom på
at bestemmelsene ikke skal anvendes før 16. juni 1996. Først da kan norske
tilsynsmyndigheter kreve at direktivets sikkerhetskrav følges av norske
produsenter. Før denne datoen kan heller ikke produsentene sette på
CE-samsvarsvurderingsmerket som viser at kravene er oppfylt.
Det har vært et utstrakt samarbeid
mellom ulike departement og tilsynsmyndigheter og hyppig kontakt mellom
Barne- og familiedepartementet og bransjen. Således er de kravene som vil
bli stilt etter ikrafttreden, godt kjent. Det arbeides også med å peke ut
teknisk kontrollorgan, eller tredjepartsorgan, som skal bistå produsentene i
førmarkedskontrollen av produktene. Når det gjelder spørsmål om
markedskontroll, som er myndighetenes ansvar, arbeides det med å fastsette
hvilket organ som skal ha tilsynsmyndighet.
Direktivets krav er en presisering og
konkretisering av krav om sikkerhet som allerede er stilt i den norske
produktkontrolloven. Formålet med denne loven er som kjent å hindre at
produkter som kan medføre helseskade eller forurensning, blir solgt eller
brukt i Norge. Denne loven gjelder alle produkter, men vil normalt ikke
komme til anvendelse når det foreligger spesiallover.
Kravene i direktivet om fritidsfartøy
vil implementeres i norsk rett ved en forskrift gitt i medhold av
produktkontrolloven. Etter gjeldende forskrift om internkontroll plikter
produsent allerede nå å dokumentere at kravene blant annet i
produktkontrolloven er oppfylt. Dette gjelder også produsenter av
fritidsbåter.
Prinsippet for harmonisering av
regelverket i EØS-området når det gjelder blant annet fritidsfartøy, går ut
på at de generelle krav til helse, sikkerhet og miljø fastsettes i et
rammedirektiv. Deretter overlates det til de europeiske
standardiseringsorganisasjonene å utarbeide utfyllende tekniske
spesifikasjoner i form av europeiske standarder. Gjennom nordisk
båtstandard, som består av en samling tekniske standarder og samtidig danner
grunnlag for et felles nordisk sertifiseringssystem, er båtprodusentene
kjent med bruk av tekniske standarder i produksjon av fritidsfartøy. I
arbeidet med europeiske standarder har de nordiske standardene vært med og
danne grunnlaget.
Produktkontrolloven, standarder og de
nye forskriftene vil samlet etablere et akseptabelt sikkerhetsnivå for
forbrukerne på dette området. Allerede nå har produsenter av fritidsbåter
plikt på seg til kun å tilby sikre båter. Jeg tar sikte på at fastsettelsen
av den nye forskriften kan skje så snart som mulig og senest innen 16. juni
1996, som er datoen for når bestemmelsene skal anvendes i EØS-området.
Odd Eriksen hadde her overtatt
presidentplassen.
Ole Johs Brunæs (H):
Jeg takker
statsråden for svaret.
For å holde det helt klart: Norsk
båtindustri er en svært konkurranseutsatt næring. Derfor er det så viktig
at bransjen og myndighetene har kjennskap til det europeiske regelverk og
får tilgang til utformingen av europeiske standarder så tidlig som mulig.
Kravet til sikkerhet har vært en overordnet målsetting for all båtbruk i
Norge, og slik bør det fortsette å være.
Vi er også kjent med at det i de
forskjellige landene er ulike krav til båtene, til båttypen og til
sikkerheten for båttypene. Jo før norsk båtbransje og norske myndigheter
får plass rundt bordet for å delta i utformingen av sikkerhetsbestemmelsene,
jo bedre er det, og dette vil sikre norsk båtbransje bedre konkurranseevne.
Derfor spør jeg igjen: Vil statsråden forsere frem opplysningene slik at
båtbransjen står best mulig rustet i den internasjonale konkurransen?
Statsråd Grete Berget:
Som jeg sa i
innlegget mitt, har det vært og er det kontakt mellom bransjen og
departementet, og det arbeidet som vi holder på med, skulle også være vel
kjent. Vi har en nordisk standard som er godt kjent, og det er ennå ikke
enighet om den europeiske standard, slik at det er den nordiske standard som
ligger til grunn. Europeiske øyne rettes mot den nordiske standard, slik at
så lenge en forholder seg til nordisk standard, skulle en trå trygt i
forhold til sikkerhet og de krav som stilles i direktivet.
Ole Johs Brunæs (H):
Jeg er klar over
at båtbransjen er inne i bildet her. Men båtbransjen er bekymret for at man
skal komme for sent til bordet, det er det det dreier seg om. Det er riktig
at vi holder oss til nordisk standard, men den europeiske standard er det
uenighet om, som statsråden ganske riktig sier. Poenget her er at de
nordiske land og ikke minst Norge som en stor båtprodusent får tilgang til
det arbeidet som skal utføres for å få til en adekvat europeisk standard.
Dette betyr veldig mye for båtbransjens konkurranseevne. Vi har høye krav
til kvalitet, det er utenlandske båter som er dyrere, men som har lavere
kvalitet. Derfor er denne saken så viktig, og det vil jeg gjerne
understreke overfor statsråden.
Statsråd Grete Berget:
Som jeg nevnte
tidligere, skulle beslutningen vært gjennomført 16. desember 1995, men
bestemmelsene trer i kraft fra 16. juni 1996, og vi setter alt inn på at den
fristen skal holdes.
Når det gjelder spørsmålet om å få
tilgang til det arbeidet som skal utføres, kan en vel si at denne saken er
nok et eksempel på at det hadde vært enklere hvis vi hadde sagt ja til EU og
fått sitte rundt de bordene der beslutninger fattes. Men situasjonen er
ikke slik, og da må vi bare gjøre så godt vi kan for å få henge med, og det
arbeider vi med for fullt.