Stortinget - Møte onsdag den 14. februar 1996

Dato: 14.02.1996

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 22

Ole Johs Brunæs (H): Jeg skal få lov å stille følgende spørsmål til barne- og familieministeren:

Design og produksjon av fritidsbåter er en viktig næring i Distrikts-Norge. Den 16. januar 1994 vedtok EU direktiv om fritidsbåter. Direktivet påla medlemsstatene og landene i EØS kunngjøring av lover og forskrifter for å etterkomme direktivet senest innen 16. desember 1995. Det foreligger ikke forslag til lover og forskrifter.

Hva vil departementet gjøre for å etterkomme direktivet om fritidsbåter og for å unngå ytterligere forsinkelser?

Statsråd Grete Berget: La meg få begynne med en del faktiske opplysninger.

Det er riktig som representanten påpeker, at EØS-komiteens beslutning om innlemmelse av EUs direktiv om fritidsfartøy skulle vært gjennomført i norsk rett innen 16. desember 1995.

Man må imidlertid være oppmerksom på at bestemmelsene ikke skal anvendes før 16. juni 1996. Først da kan norske tilsynsmyndigheter kreve at direktivets sikkerhetskrav følges av norske produsenter. Før denne datoen kan heller ikke produsentene sette på CE-samsvarsvurderingsmerket som viser at kravene er oppfylt.

Det har vært et utstrakt samarbeid mellom ulike departement og tilsynsmyndigheter og hyppig kontakt mellom Barne- og familiedepartementet og bransjen. Således er de kravene som vil bli stilt etter ikrafttreden, godt kjent. Det arbeides også med å peke ut teknisk kontrollorgan, eller tredjepartsorgan, som skal bistå produsentene i førmarkedskontrollen av produktene. Når det gjelder spørsmål om markedskontroll, som er myndighetenes ansvar, arbeides det med å fastsette hvilket organ som skal ha tilsynsmyndighet.

Direktivets krav er en presisering og konkretisering av krav om sikkerhet som allerede er stilt i den norske produktkontrolloven. Formålet med denne loven er som kjent å hindre at produkter som kan medføre helseskade eller forurensning, blir solgt eller brukt i Norge. Denne loven gjelder alle produkter, men vil normalt ikke komme til anvendelse når det foreligger spesiallover.

Kravene i direktivet om fritidsfartøy vil implementeres i norsk rett ved en forskrift gitt i medhold av produktkontrolloven. Etter gjeldende forskrift om internkontroll plikter produsent allerede nå å dokumentere at kravene blant annet i produktkontrolloven er oppfylt. Dette gjelder også produsenter av fritidsbåter.

Prinsippet for harmonisering av regelverket i EØS-området når det gjelder blant annet fritidsfartøy, går ut på at de generelle krav til helse, sikkerhet og miljø fastsettes i et rammedirektiv. Deretter overlates det til de europeiske standardiseringsorganisasjonene å utarbeide utfyllende tekniske spesifikasjoner i form av europeiske standarder. Gjennom nordisk båtstandard, som består av en samling tekniske standarder og samtidig danner grunnlag for et felles nordisk sertifiseringssystem, er båtprodusentene kjent med bruk av tekniske standarder i produksjon av fritidsfartøy. I arbeidet med europeiske standarder har de nordiske standardene vært med og danne grunnlaget.

Produktkontrolloven, standarder og de nye forskriftene vil samlet etablere et akseptabelt sikkerhetsnivå for forbrukerne på dette området. Allerede nå har produsenter av fritidsbåter plikt på seg til kun å tilby sikre båter. Jeg tar sikte på at fastsettelsen av den nye forskriften kan skje så snart som mulig og senest innen 16. juni 1996, som er datoen for når bestemmelsene skal anvendes i EØS-området.

Odd Eriksen hadde her overtatt presidentplassen.

Ole Johs Brunæs (H): Jeg takker statsråden for svaret.

For å holde det helt klart: Norsk båtindustri er en svært konkurranseutsatt næring. Derfor er det så viktig at bransjen og myndighetene har kjennskap til det europeiske regelverk og får tilgang til utformingen av europeiske standarder så tidlig som mulig. Kravet til sikkerhet har vært en overordnet målsetting for all båtbruk i Norge, og slik bør det fortsette å være.

Vi er også kjent med at det i de forskjellige landene er ulike krav til båtene, til båttypen og til sikkerheten for båttypene. Jo før norsk båtbransje og norske myndigheter får plass rundt bordet for å delta i utformingen av sikkerhetsbestemmelsene, jo bedre er det, og dette vil sikre norsk båtbransje bedre konkurranseevne. Derfor spør jeg igjen: Vil statsråden forsere frem opplysningene slik at båtbransjen står best mulig rustet i den internasjonale konkurransen?

Statsråd Grete Berget: Som jeg sa i innlegget mitt, har det vært og er det kontakt mellom bransjen og departementet, og det arbeidet som vi holder på med, skulle også være vel kjent. Vi har en nordisk standard som er godt kjent, og det er ennå ikke enighet om den europeiske standard, slik at det er den nordiske standard som ligger til grunn. Europeiske øyne rettes mot den nordiske standard, slik at så lenge en forholder seg til nordisk standard, skulle en trå trygt i forhold til sikkerhet og de krav som stilles i direktivet.

Ole Johs Brunæs (H): Jeg er klar over at båtbransjen er inne i bildet her. Men båtbransjen er bekymret for at man skal komme for sent til bordet, det er det det dreier seg om. Det er riktig at vi holder oss til nordisk standard, men den europeiske standard er det uenighet om, som statsråden ganske riktig sier. Poenget her er at de nordiske land og ikke minst Norge som en stor båtprodusent får tilgang til det arbeidet som skal utføres for å få til en adekvat europeisk standard. Dette betyr veldig mye for båtbransjens konkurranseevne. Vi har høye krav til kvalitet, det er utenlandske båter som er dyrere, men som har lavere kvalitet. Derfor er denne saken så viktig, og det vil jeg gjerne understreke overfor statsråden.

Statsråd Grete Berget: Som jeg nevnte tidligere, skulle beslutningen vært gjennomført 16. desember 1995, men bestemmelsene trer i kraft fra 16. juni 1996, og vi setter alt inn på at den fristen skal holdes.

Når det gjelder spørsmålet om å få tilgang til det arbeidet som skal utføres, kan en vel si at denne saken er nok et eksempel på at det hadde vært enklere hvis vi hadde sagt ja til EU og fått sitte rundt de bordene der beslutninger fattes. Men situasjonen er ikke slik, og da må vi bare gjøre så godt vi kan for å få henge med, og det arbeider vi med for fullt.