Stortinget - Møte onsdag den 14. februar 1996

Dato: 14.02.1996

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 23

Lars Sponheim (V): Jeg skal få stille følgende spørsmål til fiskeriministeren:

Fordelingen av føringstilskudd til kystfiskerne skaper bekymring på Vestlandet sør for Stad. Hele tilskuddet, som i fjor utgjorde 3,2 mill. kroner til Vest-Norges Fiskesalslag, er falt bort.

Hva er grunnlaget for denne prioriteringen av tilskuddene, og hvordan er mulighetene for å få en fornyet vurdering?

Statsråd Jan Henry T Olsen: I samsvar med Stortingets vedtak av 18. desember 1995, jf. B.innst.S.nr.8 Tl.02 (1995-1996), er det for 1996 avsatt 70 mill. kr til støttetiltak for fiskeriene. Norges Fiskarlag ble invitert til å delta i drøftelser om fordelingen av midlene, men svarte i brev av 3. januar i år at de ikke ønsket å delta i slike fordelingsforhandlinger. Fiskarlaget begrunnet sin holdning med at de ikke anser at støtterammen er på et forsvarlig nivå, og at de derfor ikke kan ta medansvar for utviklingen.

På denne bakgrunn fastsatte Fiskeridepartementet fordelingen av støttemidlene i brev av 19. januar i år. Det er avsatt 35 mill. kr til garantilott, 3 mill. kr til lineegnesentraler, 8 mill. kr til selfangst, 17 mill. kr til føringstilskudd m.v. og 7 mill. kr til reserve - en reserve som kommer i tillegg til den reserven vi har på føringstilskuddet. Av føringsmidlene er 3 mill. kr avsatt til krabbe og kystbrisling - og når det gjelder kystbrisling, vil jo det alt overveiende gjelde fiskerier sør for Stad. Videre er det avsatt 8 mill. kr til Norges Råfisklag og 2 mill. kr til Norges Sildesalgslag. Da bruk av føringsstøtten vil måtte begrenses til å forhindre alvorlige mottaksproblemer, har vi i utgangspunktet funnet det riktig å begrense den generelle rammeavsetningen til de to salgslagene som opererer i Nord-Norge, da det tradisjonelt er i disse områdene det oppstår mottaksproblemer i forbindelse med sesongfiskeriene.

Det resterende beløp av avsetningen til føringstilskudd, som er på 4 mill. kr, er avsatt som reserve til spesielle situasjoner hvor det kan dokumenteres mottaksproblemer. Alle salgslagene kan søke om midler til føring fra denne avsetningen, dersom de kan dokumentere at det kan forventes situasjoner som oppfyller de nevnte forutsetninger. For øvrig vil de avsatte midler til kystbrisling, som jeg sa, i hovedsak gå til fiskerier sør for Stad.

Det kan være relevant i denne sammenhengen å minne om at heller ikke Fiskarlaget mente at det for 1996 ville være et beregningsmessig underskudd i næringen totalt sett, snarere tvert imot. Når det likevel bevilges midler til tiltak i næringen, er dette et uttrykk for at vi aksepterer at det er nødvendig å sikre sosiale tiltak og virkemidler rettet mot marginale fiskerier.

Fra statens side har en de siste årene forsøkt å få Fiskarlagets aksept for at midler til føring i større grad skal finansieres av næringen selv nå når det går rimelig godt. Fra Fiskarlagets side har en stilt seg avvisende til en slik diskusjon.

La meg til slutt opplyse at departementet i løpet av kort tid er innstilt på å ta et møte med Vest-Norges Fiskesalslag for å gjennomgå den aktuelle situasjonen i distriktet på grunnlag av lagets egne vurderinger.

Lars Sponheim (V): Jeg takker for svaret, som jeg på bakgrunn av den situasjonen som er, synes var langt på vei imøtekommende.

Ut fra det som har vært skrevet i pressen om dette, vet vi at det spesielt er kystfiskerne sør for Stad som bruker not etter sei, som føler fortvilelse over situasjonen. Jeg har sågar lest at sei som fiskes utenfor Rogaland, og som skal føres opp til Sogn og Fjordane, kanskje helt opp til Nordfjord, betales med 2,10 kr pr. kg, og at man må bruke opptil 90 øre kiloen for å frakte den opp dit, mens de fram til i år har fått tilskudd til innpå halvparten av disse fraktutgiftene. Jeg deler den oppfatning som statsråden gir uttrykk for, at som hovedregel bør verdien av sluttproduktet finansiere alle kostnadene underveis. Men dette er en småskalaproduksjon, og med små kroner kan man oppnå gode politiske virkninger, og jeg håper statsråden vil bidra til å se en gang til på dette og i alle fall sikre seg at de gode politiske virkninger av dette kystfisket, som har sysselsatt rundt 600 fiskere f.eks. i 1995, ikke nå blir ødelagt på grunn av disse små kronene som det her er snakk om.

Statsråd Jan Henry T Olsen: Jeg er for så vidt glad for at representanten Sponheim er enig i at i prinsippet bør den type frakting skje på en slik måte at det kan bære seg selv. Men når vi tross alt har virkemidler her, skyldes det jo at vi har en geografi i dette landet som er helt unik, der avstanden fra Nordkapp til sør i landet tilsvarer avstanden fra sørenden av vårt land til midten av Italia. Og på denne strekningen bor det 4 millioner mennesker, hvorav mange lever av inntekten fra havet.

Jeg skal merke meg hva representanten sa angående å se på saken når vi nå skal møte Vest-Norges Fiskesalslag. Jeg kan bare opplyse om at vi i fjor midt i året blant annet hadde en tilleggsbevilgning til Vest-Norges Fiskesalslag, fordi vi mente situasjonen var litt annerledes enn det man hadde forutsett.