Morten Lund (Sp):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
I siste rapport fra Det tekniske
beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi finnes en oversikt
som viser store variasjoner i « frie korrigerte inntekter » for kommunene.
Utvalget mener denne sammenstilling « gir antydning om i hvilken grad kommuner
kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne
Mener statsråden at nevnte oversikt
gir en noenlunde korrekt sammenligning av kommunenes økonomi? »
Statsråd Gunnar Berge:
I rapporten av
oktober 1995 fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi har utvalget
pekt på at det er klare svakheter ved bruk av rene inntektstall ved
sammenlikninger av inntektsforskjeller mellom kommunene. Årsaken til dette
er at variasjoner i inntekt mellom kommuner kan gjenspeile at noen kommuner
har høyere kostnader enn andre ved produksjon av kommunale tjenester. Et
høyt inntektsnivå for en kommune trenger ikke nødvendigvis å innebære at
kommunen kan gi innbyggerne et tjenestetilbud som er over gjennomsnittet,
dersom den har en mer kostnadskrevende struktur enn gjennomsnittskommunen.
I beregninger av variasjoner i
utgiftsbehov har utvalget brukt kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Dette
er altså den kostnadsnøkkelen som gjelder for inntektssystemet pr. i dag.
Dersom en i beregningen av korrigert inntekt innarbeider de endringer som
Rattsø-utvalget har foreslått med hensyn til kostnadsnøkkelen i
inntektssystemet, vil det for enkelte kommuner helt klart kunne gi store
utslag på kort sikt - dette fordi endringer i samlet inntekt bare får
gjennomslag ved førsteårsvirkningen i overgangsordningen, mens korreksjonen
for utgiftsbehov får fullt gjennomslag. På lengre sikt vil imidlertid
endringer i utgiftsbehov også gi tilsvarende endringer i samlet inntekt og
dermed også i korrigert inntekt.
Generelt vil jeg si at beregninger av
korrigert inntekt er et nyttig supplement til presentasjon av rene
inntektstall ved sammenlikning av kommuner. Som Beregningsutvalget sjøl har
vært inne på i sin oktoberrapport, er det imidlertid en svakhet ved
beregningene i denne rapporten at man har brukt en kostnadsnøkkel som på
vesentlige punkter ikke har vært justert siden 1986.
Morten Lund (Sp):
Jeg takker for
svaret. Jeg merket meg at statsråden ikke svarte på spørsmålet om hva han
mente om det som var lagt fram, om det gav et korrekt bilde.
Stortinget har bedt om en rapportering
tilbake for å kunne diskutere treffsikkerheten i inntektssystemet, og
departementet har tidligere vist til at det utvalget vi nå snakker om,
kommer med en slik rapportering. Begrepet « frie korrigerte inntekter » har
virket mest troverdig på meg, fordi det tar hensyn til ulike utgiftsbehov.
Men så har de da dokumentert enorme forskjeller. Vi har vært på jakt etter
hvem det er som får altfor lite gjennom inntektssystemet. Det rapporten
forteller, er at Oslo, Akershus-kommunene og Finnmark får 20 % over
gjennomsnittet. De får altså for mye ut fra dette. Sogn og Fjordane,
Vestfold, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag får 10 % under gjennomsnittet.
Men så snur Rattsø-utvalget dette helt på hodet. Akershus-kommunene trenger
mye mer, sier de. Kommunene i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag bør kunne
greie seg med 1 milliard kr mindre, etter Rattsø-utvalgets mening. Har
utvalget tatt så feil når de sier det de sier, at bruken av dette begrepet
gir en antydning om i hvilken grad kommunene kan gi et likeverdig
tjenestetilbud? Jeg ber statsråden svare på dette.
Statsråd Gunnar Berge:
Det er til dels
nokså kompliserte spørsmål det dreier seg om, så jeg tror ikke at vi klarer
å bringe tilstrekkelig innsikt i dette gjennom en slik kort replikkveksling
her. Men representanten Morten Lunds synspunkter rekker dersom man
forutsetter at den kostnadsnøkkel som gjelder i dag, og som i all hovedsak
er fra 1986, er korrekt. Da holder resonnementet. Men det er jo det
Rattsø-utvalget har sagt, at den kostnadsnøkkelen ikke er korrekt i forhold
til det som er det reelle utgiftsbehov. Det er mye det diskusjonen kommer
til å gå på når det gjelder den del av inntektssystemet som går på
utgiftsutjevningen og den kostnadsnøkkelen som ligger til grunn. Men jeg
tror at det tjener saken bedre at en kommer tilbake til alle detaljene -
også bruk av begrep - når Stortinget får Rattsø-utvalgets innstilling til
behandling som egen sak.
Morten Lund (Sp):
Jeg er enig i at
dette er komplisert, og derfor skal det faglige utredninger til. Det
tekniske beregningsutvalget er i høyeste grad faglig. Det har en professor
som formann, det også, det har representanter fra flere departementer - og
fire av medlemmene der sitter også i Rattsø-utvalget. Utvalget er ikke
nytt, det vet hva som ventes av resultatrapporteringer fra Stortinget.
Så har utvalget kommet til at
Snillfjord kommune har svært dårlig økonomi. Den har 29 % lavere inntekter
enn landsgjennomsnittet, men Rattsø-utvalget sier de skal miste ytterligere
9 mill. kr. Akershus-kommunen Skedsmo har 21 % over gjennomsnittet, står
det i denne rapporten, Rattsø-utvalget mener de bør få enda litt mer.
Kommunaldepartementet har vært ivrige
forsvarere for dagens inntektssystem og de kostnadsnøklene vi nå snakker om.
Mange har kritisert dette, blant annet Enebakk-aksjonen. Spørsmålet er om
det er de som har tatt feil, eller om det er departementet. Jeg vil da
stille siste spørsmål: Hvorfor har ikke departementet bedre kunnskap om
hvordan tjenestetilbudet i kommunene er, når vi fra Stortingets side etter
departementets råd deler ut så mye penger fra staten?
Statsråd Gunnar Berge:
For å ta det
aller siste først - hvorfor Regjeringen og Kommunaldepartementet ikke har
bedre kunnskap. Det er ikke så lett å svare på det. Men det jeg kan svare,
er at vi har ganske god kunnskap og har fått stadig bedre kunnskap med
hensyn til den faktiske tjenesteproduksjon i den enkelte kommune. Jeg ber
representanten Lund gå tilbake til kommuneøkonomiproposisjonene for de siste
år og sjøl observere den kvalitative forbedring som har skjedd i vurderingen
av det kommunale tjenestetilbudet og sammenlikningen mellom kommunene. Men
selvfølgelig er det en ambisjon også for oss å bli enda bedre.