Stortinget - Møte onsdag den 14. februar 1996

Dato: 14.02.1996

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 6

Morten Lund (Sp): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

I siste rapport fra Det tekniske beregningsutvalg for kommunal og fylkeskommunal økonomi finnes en oversikt som viser store variasjoner i « frie korrigerte inntekter » for kommunene. Utvalget mener denne sammenstilling « gir antydning om i hvilken grad kommuner kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne

Mener statsråden at nevnte oversikt gir en noenlunde korrekt sammenligning av kommunenes økonomi? »

Statsråd Gunnar Berge: I rapporten av oktober 1995 fra Teknisk beregningsutvalg for kommunal økonomi har utvalget pekt på at det er klare svakheter ved bruk av rene inntektstall ved sammenlikninger av inntektsforskjeller mellom kommunene. Årsaken til dette er at variasjoner i inntekt mellom kommuner kan gjenspeile at noen kommuner har høyere kostnader enn andre ved produksjon av kommunale tjenester. Et høyt inntektsnivå for en kommune trenger ikke nødvendigvis å innebære at kommunen kan gi innbyggerne et tjenestetilbud som er over gjennomsnittet, dersom den har en mer kostnadskrevende struktur enn gjennomsnittskommunen.

I beregninger av variasjoner i utgiftsbehov har utvalget brukt kostnadsnøkkelen i inntektssystemet. Dette er altså den kostnadsnøkkelen som gjelder for inntektssystemet pr. i dag. Dersom en i beregningen av korrigert inntekt innarbeider de endringer som Rattsø-utvalget har foreslått med hensyn til kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, vil det for enkelte kommuner helt klart kunne gi store utslag på kort sikt - dette fordi endringer i samlet inntekt bare får gjennomslag ved førsteårsvirkningen i overgangsordningen, mens korreksjonen for utgiftsbehov får fullt gjennomslag. På lengre sikt vil imidlertid endringer i utgiftsbehov også gi tilsvarende endringer i samlet inntekt og dermed også i korrigert inntekt.

Generelt vil jeg si at beregninger av korrigert inntekt er et nyttig supplement til presentasjon av rene inntektstall ved sammenlikning av kommuner. Som Beregningsutvalget sjøl har vært inne på i sin oktoberrapport, er det imidlertid en svakhet ved beregningene i denne rapporten at man har brukt en kostnadsnøkkel som på vesentlige punkter ikke har vært justert siden 1986.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Jeg merket meg at statsråden ikke svarte på spørsmålet om hva han mente om det som var lagt fram, om det gav et korrekt bilde.

Stortinget har bedt om en rapportering tilbake for å kunne diskutere treffsikkerheten i inntektssystemet, og departementet har tidligere vist til at det utvalget vi nå snakker om, kommer med en slik rapportering. Begrepet « frie korrigerte inntekter » har virket mest troverdig på meg, fordi det tar hensyn til ulike utgiftsbehov. Men så har de da dokumentert enorme forskjeller. Vi har vært på jakt etter hvem det er som får altfor lite gjennom inntektssystemet. Det rapporten forteller, er at Oslo, Akershus-kommunene og Finnmark får 20 % over gjennomsnittet. De får altså for mye ut fra dette. Sogn og Fjordane, Vestfold, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag får 10 % under gjennomsnittet. Men så snur Rattsø-utvalget dette helt på hodet. Akershus-kommunene trenger mye mer, sier de. Kommunene i Sogn og Fjordane og Nord-Trøndelag bør kunne greie seg med 1 milliard kr mindre, etter Rattsø-utvalgets mening. Har utvalget tatt så feil når de sier det de sier, at bruken av dette begrepet gir en antydning om i hvilken grad kommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud? Jeg ber statsråden svare på dette.

Statsråd Gunnar Berge: Det er til dels nokså kompliserte spørsmål det dreier seg om, så jeg tror ikke at vi klarer å bringe tilstrekkelig innsikt i dette gjennom en slik kort replikkveksling her. Men representanten Morten Lunds synspunkter rekker dersom man forutsetter at den kostnadsnøkkel som gjelder i dag, og som i all hovedsak er fra 1986, er korrekt. Da holder resonnementet. Men det er jo det Rattsø-utvalget har sagt, at den kostnadsnøkkelen ikke er korrekt i forhold til det som er det reelle utgiftsbehov. Det er mye det diskusjonen kommer til å gå på når det gjelder den del av inntektssystemet som går på utgiftsutjevningen og den kostnadsnøkkelen som ligger til grunn. Men jeg tror at det tjener saken bedre at en kommer tilbake til alle detaljene - også bruk av begrep - når Stortinget får Rattsø-utvalgets innstilling til behandling som egen sak.

Morten Lund (Sp): Jeg er enig i at dette er komplisert, og derfor skal det faglige utredninger til. Det tekniske beregningsutvalget er i høyeste grad faglig. Det har en professor som formann, det også, det har representanter fra flere departementer - og fire av medlemmene der sitter også i Rattsø-utvalget. Utvalget er ikke nytt, det vet hva som ventes av resultatrapporteringer fra Stortinget.

Så har utvalget kommet til at Snillfjord kommune har svært dårlig økonomi. Den har 29 % lavere inntekter enn landsgjennomsnittet, men Rattsø-utvalget sier de skal miste ytterligere 9 mill. kr. Akershus-kommunen Skedsmo har 21 % over gjennomsnittet, står det i denne rapporten, Rattsø-utvalget mener de bør få enda litt mer.

Kommunaldepartementet har vært ivrige forsvarere for dagens inntektssystem og de kostnadsnøklene vi nå snakker om. Mange har kritisert dette, blant annet Enebakk-aksjonen. Spørsmålet er om det er de som har tatt feil, eller om det er departementet. Jeg vil da stille siste spørsmål: Hvorfor har ikke departementet bedre kunnskap om hvordan tjenestetilbudet i kommunene er, når vi fra Stortingets side etter departementets råd deler ut så mye penger fra staten?

Statsråd Gunnar Berge: For å ta det aller siste først - hvorfor Regjeringen og Kommunaldepartementet ikke har bedre kunnskap. Det er ikke så lett å svare på det. Men det jeg kan svare, er at vi har ganske god kunnskap og har fått stadig bedre kunnskap med hensyn til den faktiske tjenesteproduksjon i den enkelte kommune. Jeg ber representanten Lund gå tilbake til kommuneøkonomiproposisjonene for de siste år og sjøl observere den kvalitative forbedring som har skjedd i vurderingen av det kommunale tjenestetilbudet og sammenlikningen mellom kommunene. Men selvfølgelig er det en ambisjon også for oss å bli enda bedre.