Syver Berge (Sp):
Eg stiller fylgjande
spørsmål til landbruksstatsråd Gunhild Øyangen:
Departementsråden i
Landbruksdepartementet avviser World Watch Institute sine rapportar og
analysar som skremselspropaganda og dommedagsprofetiar.
Er statsråden samd i desse
synspunkta?
Statsråd Gunhild Øyangen:
World Watch
Institute gjør på mange måter en god jobb ved å sette miljøspørsmål høyt på
dagsordenen. Like klart er det at når det gjelder mulighetene til å
produsere nok mat til verdens befolkning, er World Watch Institute mer
pessimistisk i sine anslag enn f.eks. de grundige analyser utført av FNs
jordbruks- og ernæringsorganisasjon FAO og av FNs organ for
landbruksforskning, CGIAR.
FN-systemet gir et helt annet og mer
optimistisk bilde for de nærmeste 15-20 år. Disse analysene viser at
produksjon og etterspørsel etter mat nå øker mer enn befolkningsveksten.
Det betyr at for første gang på lenge regnes det med at antall mennesker som
sulter, vil bli redusert.
Jeg konstaterer derfor at World Watch
Institutes vurderinger avviker vesentlig fra FN-systemets bedømmelser.
Dette er det selvsagt viktig å få fram både overfor Stortinget og i den
offentlige debatten.
Det er dette departementsråden i
Landbruksdepartementet har vært opptatt av å få fram.
Det er ingen uenighet om at vi i 1995
har hatt en reduksjon i verdens kornproduksjon på om lag 3 %. Det skyldes
avlingssvikt på grunn av ugunstig klima og vekstforhold hovedsakelig i USA,
Russland og Afrika. Samtidig viser FAOs analyser fra januar i år at det nå
skjer endringer som kan gi grunnlag for betydelig økning i kornavlinger og
kornarealer.
Å forsyne fremtidige generasjoner med
mat er en sammensatt og sentral utfordring som omfatter både miljømessige og
en rekke utviklingsrelaterte spørsmål.
Nasjonalt er det også bred politisk
enighet om at vi skal sikre et produksjonspotensial for fremtiden. Jeg må
imidlertid gjøre oppmerksom på at norsk produksjon utgjør kun promiller i
dette bildet, og at innsatsen for å sikre verdens befolkning mat i all
hovedsak må finne sin løsning utenfor norsk landbrukspolitikk.
Syver Berge (Sp):
Eg takkar statsråden
for svaret.
Eg meiner òg at departementsråden må
ha fullt høve til å seie meininga si om utviklinga av verda sin
matvaresituasjon. Men når han går såpass hardt ut som han gjorde i
Aftenposten den 10. februar 1996, har dette signaleffekt. Det kan gje
uttrykk for at vi har eit meir avslappa forhold når det gjeld
matvaresituasjonen i verda.
Eg må seie eg var litt skuffa over
svaret frå statsråden, for eg synest ho tek lettvint på dette. Det er klårt
at vi må ha ei grunnhaldning til det å produsere mat. I og med at vi er
nettoimportør av matvarer her i landet, må vi også ha eit ansvar overfor dei
som vi importerer maten frå. At kornlagra no er lågare enn nokon gong sidan
dei i 1961 første gong vart registrerte på verdsbasis, gjer ikkje inntrykk
på landbruksstatsråden.
Statsråd Gunhild Øyangen:
Det er mange
forhold i verden som gjør inntrykk på meg, bl.a. kan vi se problemer med en
økende befolkning - å begrense befolkningsveksten er en viktig oppgave - med
tilgangen til vann og med å sikre f.eks. en økt matproduksjon i Afrika.
Alle disse problemene er viktige problemer som Regjeringen er opptatt av,
som statsministeren, miljøvernministeren og bistandsministeren engasjerer
seg i.
Når spørsmålet er stilt til meg, er
det klart at jeg har ansvaret for norsk landbrukspolitikk. Selv om vi
dyrker opp alle jordflekkene som det er mulig å dyrke opp i Norge, står
kanskje 99,9 % av problemene igjen. Vi kan ikke gjennom norsk
landbrukspolitikk løse verdens matvareproblemer. Det er helt klart.
Syver Berge (Sp):
Eg er heilt klår
over at vi ikkje kan løyse verda sin matvaresituasjon, men det er klårt at
det er viktig kva haldning ein har, at vi har ei medmenneskeleg haldning til
dette.
Vi ser at kveiteprisane på grunn av
skort på korn har auka med det dobbelte på ca eitt år. Er ikkje statsråden
uroleg over denne utviklinga? Vi veit at vi som eit rikt land skal klare å
få kjøpt maten. Det er klårt at det er dei fattigaste landa som vil ha
størst vanskar med å få tak i mat. Er ikkje dette òg urovekkjande?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Fordelingsproblemene i verden er meget bekymringsfulle. Det er det ingen
tvil om. Så er spørsmålet: Hva kan norsk landbrukspolitikk bidra med i
denne sammenheng? Det er i det perspektivet jeg er nødt til å besvare disse
spørsmålene.
Det departementsråden har vært opptatt
av, er de signaler som er sendt ut og blir sendt ut om at det nå er virkelig
fare på ferde. Når det store apparatet vi har gjennom FN sier noe helt
annet, er det fordi vi ikke bare kan se på en kortsiktig avlingssvikt ett
år. Det han har vært bekymret for i tillegg, er at signaler om en slik
forestående matvarekrise faktisk kan føre til stor overproduksjon, og også
trekke oppmerksomheten bort fra det som er de reelle problemene, f.eks. å
sikre matvareproduksjonen bedre i Afrika. Å løse problemene - det er det
viktigste!