Karita Bekkemellem Orheim (A):
Jeg vil
gjerne få stille følgende spørsmål til landbruksministeren:
I Danmark er det påvist
antibiotikaresistente bakterier i svine- og storfebesetninger. Nylig
importerte Bøndernes Salgslag 20 tonn storfeslakt fra Danmark, uten å
kontrollere dette for antibiotikaresistente bakterier, til slakteriet i
Surnadal for foredling og videresalg.
Hva kan Landbruksdepartementet gjøre
for å forsikre seg om at importert kjøtt ikke er infisert med livsfarlige
antibiotikaresistente bakterier?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg vil
opplyse at det er påvist antibiotikaresistens i ulike bakteriestammer hos
husdyr også i Norge. Problemene med resistensutvikling er knyttet både til
totalforbruket og hvilke typer antibiotika som nyttes. Det er derfor viktig
å ha god styring med bruken av disse midlene.
Innenfor WTO/GATT-avtalen kan vi i
utgangspunktet ikke avvise f.eks. kjøttvarer på grunn av faren for
antibiotikaresistens. Skal vi sette et slikt krav, må vi selv ha
vitenskapelig belegg for at vi ikke har tilsvarende resistens i Norge. Jeg
har nå tatt initiativ til å se nærmere på antibiotikaforbruk og
resistensmønster her i landet. Dette er et omfattende og viktig arbeid som
departementet vil prioritere.
Antibiotikaresistens kan spres både
gjennom naturen og gjennom mennesker, dyr og dyreprodukter. Verken
bakterier eller antibiotikaresistens kjenner landegrenser.
Det er viktig med en streng praksis
ved bruk av antibiotika i husdyrholdet i Norge. Vi må gjøre hva vi kan for
å feie for egen dør. Like viktig som norsk praksis er det at våre
vitenskapelige miljøer har et godt utbygd internasjonalt samarbeid og
nettverk på denne sektoren.
Karita Bekkemellem Orheim (A):
Jeg
takker statsråden for svaret.
I dag er det vel slik at vi kan avvise
å ta inn kjøtt hvor det er påvist salmonellabakterier. Det vi står overfor
her, er en langt farligere bakterie, med svært skremmende
fremtidsperspektiv. En ting er å få stoppet bruken av antibiotika, men det
har ingen innvirkning på de antibiotikaresistente bakteriene som vi allerede
står overfor, som vi nå faktisk ser forårsaker tusenvis av dødsfall i
utlandet, og som forskerne nå har påvist smitter andre bakterier med sin
resistens.
Jeg vil da spørre statsråden om hun
vil vurdere å be Statens næringsmiddeltilsyn om å foreta prøver for
antibiotikaresistente bakterier på alt slakt som importeres til Norge.
Statsråd Gunhild Øyangen:
Det som jeg
tror er litt ukjent i den norske debatten, er at vi faktisk har en ny
WTO/GATT-avtale, og hvis vi skal forby import av en vare, må vi påvise at vi
ikke har problemer selv. I denne saken er det faktisk slik at vi har
problemer selv.
Når det gjelder det aktuelle partiet
kjøtt fra Danmark, ble det tatt prøver med hensyn til salmonella, som ikke
ble påvist. Det ble videre tatt prøver fra miljøet der kjøttet ble
behandlet, og der vokste det bakterier som ikke var resistente mot
penicillin. Det sier lite om resistensmønsteret for øvrig. Etter de
opplysningene jeg har fått, har Danmark de samme hygieneforskrifter som oss,
slik at vi er på like trygg grunn når vi importerer kjøtt fra Danmark som
når vi forbruker kjøtt fra Norge. Det er det faktiske forhold.
Karita Bekkemellem Orheim (A):
Jeg
takker statsråden for svaret. Jeg mener det er viktig at vi får en
kontrollordning som sikrer at vi kan få gjort noe med denne utviklingen også
i Norge. Det er jo like viktig som å kontrollere det kjøttet vi importerer
fra utlandet. Det er en selvfølge.
Men nå er det jo slik at vi har sett
en utvikling, bl.a. på kontinentet og i USA. I Danmark kan det påvises at
det er en utvikling som er svært uheldig. Etter det jeg har forstått,
kontrollerer vi altså ikke i den normalbakteriefloraen som vi i dag faktisk
kan påvise denne farlige bakterien i. Da vil jeg igjen spørre: Kan det være
en mulighet for å gå inn på at vi i hvert fall blir sikret kontroll av det
kjøttet vi importerer til Norge, og kan det da være mulig at vi inngår en
avtale med et utskipningsslakteri på kontinentet hvor all kontroll blir
utført før vi får kjøttet inn til landet?
Statsråd Gunhild Øyangen:
Jeg har ikke
noe problem med å forstå representantens uro over utviklingen. Det er jo
nettopp den uroen som har vært bakgrunnen for at jeg har tatt opp dette
spørsmålet. Men det jeg er nødt til å gjenta en gang til, er at vi faktisk
har de samme problemene i Norge som i resten av Europa, det har vært påvist.
Disse problemene kjenner ingen landegrenser. Det er jo derfor de er så
foruroligende. Vi har altså ikke gjennom den nye handelsavtalen muligheter
for å stoppe import hvis vi ikke selv har et vitenskapelig belegg for at vi
ikke har det aktuelle problem. Sånn står saken, så vi er nødt til å arbeide
først med våre egne problemer, prøve å feie for egen dør, og så får vi søke
å ha et så godt samarbeid som mulig på veterinærsektoren internasjonalt, og
et godt nettverk for å arbeide videre med disse ganske foruroligende
problemene, som vi nå ser øke i omfang.