Eva R Finstad (H):
Jeg skal få lov til
å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
I et brev til de parlamentariske
ledere på Stortinget datert 16. februar 1996 skriver aksjonskomiteen « Ikke
overkjør Lillestrøm » om Gardermobanens daglinje at det må stilles spørsmål
ved om Stortingets flertallsvedtak vedrørende støyskjerming oppfylles.
Dette vedtaket forutsatte de mest omfattende støyskjermingstiltak i
forbindelse med samferdselstiltak her i landet.
Kan statsråden garantere at
Stortingets forutsetninger oppfylles?
Statsråd Kjell Opseth:
Gjennom
Lillestrøm vil det bli bygt ein 3 m høg støyskjerm på begge sider av banen.
Då banen ligg frå 1 til 3 m over tilstøytande terreng, vil skjerminga gje
svært god effekt i høve til dei lågaste husa. På dei to nedste metrane vil
skjermane bli kledde med eit støyabsorberande materiale på den sida som
vender mot toget. Den øvste meteren av skjermen vil bli utført i eit
gjennomsiktig materiale, som vil bli montert i ein vinkel mot støykjelda og
såleis verke som ein lydreflektor. Med denne løysinga vil ein avgrense
barriereverknadene for dei som bur og oppheld seg langs banen, samstundes
som ein gjev dei reisande utsyn frå toget.
Skjermen skal gjennomgå ei omfattande
testing i verkstad og langs ei prøvestrekning før den blir godkjend for
produksjon.
I tillegg til skjerming langs banen
blir det sett inn omfattande tiltak for bumiljøet innafor kvar einskild
eigedom og for høghusa. Dette omfattar skjerming av uteplassar, nye
utebuer, garasjar, fasadetiltak i form av utskifting av vindauge, verandaer
og nytt ventilasjonssystem.
Desse tiltaka vil ut frå eit revidert
kostnadsoverslag i sum ha ein kostnad på om lag 120 mill. kr. Det er
omfanget av desse tiltaka som er bakgrunnen for at departementet i si utsegn
til
Dok.nr.8:66
(1994-1995) sa m.a.:
I
reguleringsplanvedtaket for Gardermobanen gjennom Lillestrøm inngår det støy-
og bomiljøtiltak som er de mest omfattende som noensinne er gjennomført i forbindelse
med et samferdselsprosjekt her i landet.
I
Innst.S.nr.198
(1994-1995) står følgjande:
Flertallet
vil vise til at i reguleringsplanvedtaket for Gardermobanen gjennom Lillestrøm
inngår det støy- og bomiljøtiltak som er de mest omfattende som noensinne er
gjennomført i forbindelse med et samferdselstiltak her i landet.
Det er desse miljøføresetnadene som no
blir gjennomførte.
Eva R Finstad (H):
Jeg takker
statsråden for svaret.
Jeg gjør som statsråden og forholder
meg til det Stortinget har sagt, og det det var flertall for, når det i
reguleringsplanen inngår støy- og bomiljøtiltak som er de mest omfattende
som noensinne er gjennomført her i forbindelse med samferdselstiltak.
Jeg har et brev fra Gardermobanen, der
det står:
NSB-GMB
vil ikke benytte spesielle skjermer på utvalgte strekninger, da vi anser at Standard
støyskjerm med tilleggselementer vil ivareta de krav ... som ... er pålagt.
Er ikke dette da egentlig et litt
spesielt område allerede, slik at man kunne tenke seg spesielle tiltak for å
løse støyproblemene her? Jeg merket meg at statsråden sa at løsningen
samtidig vil « gje dei reisande utsyn frå toget ». Da vil jeg spørre: Er det de
reisendes utsyn fra toget som skal være det viktigste her? Når toget går en
strekning på 800 m (presidenten klubber) - kan jeg bare få lov til å
fullføre setningen, ærede president? - og passasjerene før de har kommet til
den strekningen har reist gjennom en tunnel som er på vel 13 km, hva kan da
det bety med utsyn for passasjerene? Betyr utsyn for passasjerene mer enn
hensynet til dem som bor der?
Statsråd Kjell Opseth:
Som eg sa i
mitt hovudsvar, har det fleire siktemål at den øvste meteren blir utført i
glass. For det første skal den verke som ein lydreflektor. For det andre
skal dei som bur langs banen, få betre utsyn frå eigedomane sine. Og for
det tredje får togpassasjerane høve til å sjå litt av naturen og
omgjevnadene til Lillestrøm etter å ha køyrt relativt lenge i tunnel. Det
viktigaste i denne samanhengen er at ein får ei støyskjerming som oppfyller
dei krava Stortinget har sett. Det er ikkje nokon særleg tvil om at det kan
reisast krav som går utapå det - det har vore gjort også med forslag om både
overbygning og tunnel - men dette er i samsvar med Stortingets føresetnader.
Eva R Finstad (H):
Jeg takker for
svaret.
Jeg er sikker på at statsråden er klar
over at aksjonsgruppen har bedt om flere ting. De har bedt om lave
støyskjermer mellom sporene, og de har bedt om at skjermen plasseres nærmere
sporet enn 4 m, som NSB hittil har krevd.
Jeg er faktisk litt rystet over at
både statsråden og Gardermobanen hele tiden fremhever behovet for utsyn for
de reisende på toget. Det kan ikke være dette som er den viktigste
begrunnelsen. Jeg vil spørre statsråden: Dersom man i tråd med det SINTEF
sier, kan ha absorberende plater den øverste meteren i stedet for glass og
man ser at dette vil bety mye for dem som bor langs banen, vil statsråden da
vurdere å gå fra kravet om glass for å få utsyn?
Statsråd Kjell Opseth:
I denne saka er
det nok motstridande interesser. Dei som bur langs banen, har bedt om
lågare støyskjermar, og sagt at ein ved å ta bort glasset i den øvste
meteren i realiteten får ei betre støyskjerming. Det må vere riktig å finne
ei løysing som kombinerer så mange av dei motstridande interessene som råd
er, og her kan ein altså få ei betre støyskjerming samtidig som
barriereverknaden blir mindre. Så vil eg gjerne seie at det ikkje først og
fremst er passasjerane ein har teke omsyn til, men når ein kan kombinere
ønsket frå dei som bur der, og det å ta omsyn til passasjerane, kan eg ikkje
skjøne kvifor ein ikkje skal prøve å gjere nettopp det.
Eva R Finstad (H):
(fra salen): Det må
være en misforståelse her.
Presidenten: Presidenten vil anbefale
representanten Eva Finstad å ta dette på gangen med statsråden.
Presidenten vil minne Stortinget om at
vi i dag har en lang spørsmålsliste, og håper at representantene kan være
samarbeidsvillige når det gjelder tidsbruken.