Terje Sandkjær (Sp):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
10. januar 1996 uttalte statsråden i
Stortinget følgende angående utbyggingen av Gardermobanen: « Kostnadene er
venta å liggje godt innanfor marginane ». 21. februar 1996 offentliggjøres så
en sprekk i anleggskostnadene på 650 mill. kroner. Adm. direktør Ottar
Remman begrunner sprekken med « grunnforholda på Romerike » (Dagsrevyen 21.
februar 1996).
Kjenner statsråden seg fortsatt trygg
på at forutsetningene om kostnadene vil holde?
Statsråd Kjell Opseth:
Hovudårsaka til
endringane i budsjettet som styret for NSB Gardermobanen AS har vedteke, er
dei svært vanskelege grunntilhøva langs store delar av traseen. Det har
vore naudsynt å skifte ut mykje meir dårleg leirmasse med stabil masse enn
det var grunn til å tru på førehand. Ein annan viktig grunn til endringane
i budsjettet er at utbygginga av Gardermobanen i stor grad blir gjennomført
nær eksisterande bane med tog i drift. Tryggleiken for anleggsdrifta og
trafikken på banen gjer at arbeidet må skje svært varsamt. Dette har ført
til større komplikasjonar enn venta.
Budsjettendringa har også samanhang
med prioritering av kunderetta tiltak for å sikre marknadsdel, inntekt og
lønsemd for Gardermobanen. Utviklinga av terminalane på Oslo S, Lillestrøm
og Gardermoen er her dei viktigaste elementa.
Av St.prp.nr.90 (1991-1992) går det
fram at investeringsramma for utbygging av Gardermobanen er 4.600 mill.
1992-kr, som tilsvarar 4.935 mill. 1996-kr. Kostnadsoverslaget er oppgjeve
med ein presisjon på +/- 20 %.
Etter at styret har justert opp ramma
for utbygginga av Gardermobanen med 650 mill. kr, eller vel 13 %, som også
inkluderer ein prosjektreserve, vil budsjettet framleis liggje innanfor
marginen på 20 %.
I dei analysar og vurderingar som
styret for NSB Gardermobanen AS no har gjort, har styret - så godt styret
kan i dag - teke høgd for at ein ikkje seinare skal få ein ytterlegare auke
i budsjettramma. Men styret har i vedtaket sitt peika på at
prosjektreserven i den nye budsjettramma er stram, då vesentlege delar av
kontraktane framleis ikkje er gjennomførte. At utbygginga blir finansiert
ved lån som skal tenast inn att på trafikken, gjer at styret og
administrasjonen har presset og motivasjonen som skal til for å halde seg
innanfor det nye kostnadsoverslaget.
Terje Sandkjær (Sp):
Budsjettsprekken
begrunnes fra NSB Gardermobanen AS i hovedsak med grunnforholdene, og nå
opplever vi altså at statsråden slutter seg til dette og er enig i det.
Dette er ganske forbløffende. Ordføreren i Ullensaker sier oppgitt at dette
har man visst i 20 år. En rekke entreprenører kunne fortalt at det er ikke
fjell og sand i grunnen. Et av de vanskeligste punktene ved anlegget skal
være ved Haug bro i Ullensaker, der man nå legger jernbanebroen inntil en
veibro. Her bygde man vel å merke en firefelts vei og denne broen for 10-15
år siden, så det skulle være rikelig tilgang på aktuell informasjon.
Er det da slik at statsråden, med
bakgrunn i all denne viten som ligger der, stiller seg helt og fullt
solidarisk med NSB Gardermobanens hovedbegrunnelse for budsjettsprekken? Er
han fortsatt urolig når Gardermobanen til de grader undervurderer og
underbudsjetterer oppleggene, som kanskje også vil føre til at man får
hundrevis av millioner kroner kastet ut av vinduet?
Statsråd Kjell Opseth:
Det var ein
relativt sterk påstand frå representanten Sandkjær å påstå at her blir
hundrevis av millionar « kastet ut av vinduet ». Eg kan forsikre om at her blir
det ikkje brukt ei krone meir enn det som er strengt teke naudsynt. Så kan
ein gjerne diskutere om NSB Gardermobanen burde visst eksakt kva slags
grunnforhold det var langs heile denne traseen på bakgrunn av kommunale
aktivitetar og aktivitetar frå Vegstellet si side i delar av traseen. No er
det slik at her er det brukt dei beste fagfolka ein har på å undersøkje
grunnen før ein fastsette kostnadsoverslaget. Det viste seg då altså ikkje
å vere godt nok. Det kan ein sjølvsagt ha mange meiningar om, men det
faktiske forhold er at ein er komen til at det går meir ressursar med til å
skifte ut masse.
Terje Sandkjær (Sp):
Jeg påstod ikke
at man kastet pengene ut av vinduet, det var uttrykk for en uro som man vil
føle når man leser det som er blitt skrevet.
Den 10. januar sa statsråden i
Stortinget:
NSB
Gardermobanen AS rapporterer kvar månad framdrifta og kostnadsutviklinga på prosjektet
i eigen månadsrapport til Samferdselsdepartementet. Denne blir gjennomgått i
eige møte. For dei mange og einskilde delar av prosjektet er det slik at nokre
ligg føre tidsplanen og andre etter. Det same gjeld for kostnadene. Men i sum
er det ikkje kome fram noko som skulle tilseie at utbygginga av Gardermobanen
ikkje vil bli gjennomført innanfor planføresetnadene som Stortinget har lagt
til grunn.
21. februar offentliggjøres så denne
budsjettsprekken på 650 mill. kr. Etter det statsråden sa vel en måned
tidligere i Stortinget, forutsetter jeg at han ikke kjente til denne
sprekken på det tidspunktet. Hvis man forutsetter dette, blir spørsmålet om
statsråden er fornøyd med styringsopplegget og rutinene som man har. Mener
han at det gir tilstrekkelig innsikt og oversikt til at anslagsforholdene
blir reelle?
Statsråd Kjell Opseth:
Representanten
Sandkjær kan vere nokså trygg på at ein har lagt opp til så gode rutina som
ein kan for å følgje kostnadsutviklinga på Gardermobanen og utbygginga av
denne. Det er lett å sjå i ettertid at ein skulle ha kravd oppdatering av
kostnadene etter kvart som ein vart klar over desse, og det kunne ha gitt
oss høve til å gripe inn i forhold til dette på eit tidlegare tidspunkt.
Men vi har lagt om rutinene på dette området, der eventuelle nye
overskridingar skal meldast med ein gong, utan omsyn til storleik.