Ansgar Gabrielsen (H):
Jeg skal få lov
å stille følgende spørsmål til helseministeren:
I flere avisreportasjer blir det
antydet at helseministeren ikke anbefaler at den forbedrede
ventetidsgarantien innføres fra 1997.
Hva mener helseministeren er
akseptabel ventetid for sykehusbehandling for alvorlige lidelser i
Norge?
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg vil
selvsagt gjøre hva jeg kan for å oppfylle Stortingets vedtak om å redusere
ventetiden for pasienter med garanti for behandling. La meg i den
forbindelse nevne at de aller fleste pasienter, og spesielt
garantipasientene, i dag får behandling innen en ramme på tre måneder. Vi
iverksetter også spesielle tiltak, f.eks. innen ortopedi, for å øke
behandlingskapasiteten.
Men Stortinget sa i sitt vedtak:
| « Stortinget
ber Regjeringen |
- legge
frem forslag om at ventetidsgarantien blir 3 måneder for dem som i dag omfattes
av ordningen, og at ventetidsgarantien på 6 måneder utvides til å gjelde for
de fleste pasienter i gruppe 3.
- legge
frem en oversikt over økonomiske og faglige konsekvenser en slik reduksjon i
ventetiden vil ha. »
I dette ligger at Stortinget selv var
klar over at gjennomføringen av en slik ordning kan medføre ikke bare
økonomiske utgifter, men også faglige problemer når det gjelder
gjennomføring. Garantiordningen har hatt gode virkninger både når det
gjelder å øke behandlingskapasiteten, og ved å møte pasientenes behov. Men
det er flere problemer som knytter seg til dagens ordning, f.eks. med ulik
praktisering av garantikriteriene, ulik utøvelse av medisinsk skjønn,
uoverensstemmelse mellom kriteriene og legenes vurdering av hastegrad,
vridning av innsats bort fra pasienter med kroniske eller psykiatriske
lidelser osv., men også vridninger av pris- og kostnadsforhold.
Fra flere hold i norsk helsevesen er
det gitt uttrykk for store betenkeligheter ved de faglige virkninger et
vedtak om forbedret garantitid vil ha. Det er nødvendig å komme tilbake til
Stortinget med dem, slik at Stortinget kan få den gjennomgang det har bedt
om. Det naturlige er å gi denne samlede vurdering av muligheter og
begrensninger i forbindelse med behandlingen av kommuneøkonomiproposisjonen.
Ansgar Gabrielsen (H):
Ved
behandlingen av helsemeldingen var det, som statsråden sa, et enstemmig
storting som bad Regjeringen legge fram forslag om reduksjon av
ventetidsgarantien. Men det jeg virkelig savner, er et offensivt uttalt
utsagn fra statsråden om at dette skal vi greie og dette skal oppnås.
Ventetiden så langt er bare blitt lenger, bruddene på garantien flere, og da
er det tid for handling, selv om disse 100 dagene ikke er omme.
Statsråden pekte på de innkomne
merknadene fra fagfolk og kanskje fra fylkespolitikere i særdeleshet. Alle
disse innvendingene var kjent da Stortinget enstemmig vedtok dette.
Mitt spørsmål er: Hva er statsrådens
ambisjoner, er det fortsatt å peke på innvendinger som alle er kjent med,
eller er det å sørge for at folk får behandling innen rimelig tid?
Statsråd Gudmund Hernes:
Det er ett
prinsipp jeg har fulgt i hele min statsrådstid, og det er ikke å gi løfter
jeg ikke kan holde. Det tror jeg er en klok praksis, og derfor tror jeg
også det var klokt at Stortinget da la inn punkt b) i sitt vedtak, hvor de
sa at det måtte en oversikt til over mulige økonomiske og faglige
konsekvenser. For hvis f.eks. konsekvensene er en sterk dreining av
innsatsen bort fra andre pasientgrupper, f.eks. psykiatriske pasienter eller
kroniske pasienter, som et eksempel på skjevvirkninger denne ordning kan ha,
spesielt hvis det rammer de samme, så er det klart at dette må være et
viktig premiss som vi ikke kan se bort fra før vedtaket settes i verk. Og
det vil da også Stortinget få anledning til å vurdere på et mer informert
grunnlag.
Jeg begynte med å si at jeg skal gjøre
det som er mulig for å iverksette Stortingets vedtak, men jeg vil ikke love
å gjøre noe som er umulig, og hva som er mulig eller umulig, det har heller
ikke Stortinget oversikt over i øyeblikket.
Ansgar Gabrielsen (H):
Som
helsestatsråden sa nå implisitt, var helsemeldingen også dårlig når det
gjaldt å problematisere rundt dette, hvilket Høyre i hvert fall påpekte i
sine merknader. Jeg registrerer med en viss undring det statsråden sa nå -
og jeg vil si en skuffelse over at denne saken er tenkt gjemt bort i
kommuneøkonomiproposisjonen, som skal behandles i kommunalkomiteen. Jeg
hadde virkelig forventet, selv om vi ikke har uttalt det eksplisitt i
vedtaket, at dette hadde kommet som en egen sak. Det er et meget viktig
helsepolitisk område det er snakk om, og jeg hadde forventet at det hadde
kommet som egen sak, slik at den kunne ha blitt behandlet i sosialkomiteen.
Jeg kunne tenke meg å spørre
statsråden om han vil vurdere å la dette komme som egen sak, sånn at saken
kan få den behandlingen som jeg mener at et samlet storting, en samlet
komite, den gangen antok.
Statsråd Gudmund Hernes:
Jeg er ikke
sikker på om representanten hørte nøye nok etter det jeg sa, for det jeg sa,
var ikke at dette spørsmålet skulle behandles « i » kommuneøkonomiproposisjonen,
selv om det også må behandles der. Jeg sa « i forbindelse med » behandlingen av
kommuneøkonomiproposisjonen. Når det er nødvendig å behandle det i
forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen, er det jo fordi de tiltak en
måtte treffe for så langt som mulig å imøtekomme Stortingets ønsker, også
vil ha økonomiske konsekvenser. Da må også kommunene og fylkeskommunene
tildeles økonomiske midler - altså må det være en behandling i tilknytning
til kommuneøkonomiproposisjonen. Men jeg har bevisst brukt uttrykket « i
forbindelse med » og ikke « i ».