Stortinget - Møte onsdag den 28. februar 1996

Dato: 28.02.1996

Tilbake til spørjetimen

Spørsmål 18

Jan Petersen (H): Jeg tør stille følgende spørsmål til den ærede helseminister:

Ifølge Dagens Næringsliv 5. februar 1996 uttalte helseministeren at vi trenger en blandingsøkonomi i sykehusene.

Betyr dette at helseministeren vil erstatte rammefinansieringen av sykehusene med en kombinasjon av stykkpris og rammefinansiering, slik Høyre foreslo under behandlingen av helsemeldingen?

Statsråd Gudmund Hernes: Vi har i dag en blandingsøkonomi i norsk helsevesen, og på mer enn én måte. For det første er det en blanding av offentlig finansiering og pasientfinansiering både av behandling og av medisiner, men som varierer alt etter hvilken behandling og hvilken type medisiner det er tale om.

For det andre har vi en blandingsøkonomi når det gjelder rammefinansiering og stykkprisfinansiering. Ja, det er faktisk slik at all behandling som ikke er basert på innleggelse, bygger på stykkpris. Det foreligger et eget hefte med takster for offentlige poliklinikker der prisen pr. stk. for ulike lidelser er detaljert. For eksempel er refusjonen for en brokkoperasjon 1.100 kr med en egenandel på 75 kr, mens refusjonen for en grå stær-operasjon er 2.900 kr med en egenandel på 75 kr. Det som er en faglig riktig utvikling, blir stimulert ved statlige refusjoner. Dagkirurgiordningen er et eksempel på det. Vi bruker i størrelsesorden 2,1 milliarder kr til slik stykkprisfinansiering, og representanten Petersen har sammen med resten av Stortinget vært med på å vedta ordningen. Vi er nå også i ferd med å lage et opplegg for stykkprisfinansiering av ortopediske pasienter for å bidra til avvikling av ventelistene, og Regjeringen vil se på tilsvarende ordninger på andre felter.

Når det er nødvendig med en blandingsøkonomi, er hovedgrunnen denne: Rammefinansiering gir god kostnadskontroll, men få sporer til å effektivisere behandling og å avvikle køer. Med stykkprisfinansiering er det motsatt. Den ansporer til å gå løs på de stykker man blir betalt for, men man taper kontroll over summen av det stykkene koster til sammen.

Jan Petersen (H): Det spørsmålet vi nå diskuterer, er et kjernespørsmål i en ny helsepolitikk for et helsevesen som ikke fungerer i tilstrekkelig grad. De argumentene som helseministeren leverte for stykkprisfinansiering, er gode og viktige argumenter.

Nå er spørsmålet imidlertid ikke hvordan situasjonen er nå, men om statsråden er åpen for nye tanker og nye opplegg, slik Høyre foreslo i fjor. Jeg forstår det slik at statsråden i stor grad fortsatt er i tenkeboksen, og vil for så vidt ønske ham lykke til i den gjenværende tiden der. Men mitt helt konkrete spørsmål er simpelthen: Vil statsråden kunne si ja til de forslag som Høyre fremmet under behandlingen av helsemeldingen i fjor, og som Arbeiderpartiet den gang mente var unødvendige? Vil hans argumenter til fordel for stykkprisfinansiering føre ham i vår retning i dette spørsmålet?

Statsråd Gudmund Hernes: Siden jeg fortsatt er i tenkeboksen - og siden det der er god plass - kunne jeg tenke meg å invitere representanten Petersen inn for å informere meg og gi meg svar på følgende spørsmål: Ser representanten Petersen noen svakheter ved stykkprisfinansiering av inneliggende pasienter?

Jan Petersen (H): Det er jo litt uvanlig når spørretimen snus på denne måten, og hvis jeg hadde vært sikker på at presidenten ikke hadde klubbet meg, skulle jeg meget gjerne gitt meg inn på å besvare det spørsmålet som statsråden stilte.

Men mitt grunnleggende spørsmål går på følgende: Arbeiderpartiet hadde under behandlingen av helsemeldingen i fjor som hovedbeskjed at det ikke var behov for vesentlige nye reformer på dette området - at en på mange måter hadde et system slik det skulle være. Kan jeg forstå statsråden slik at han nå simpelthen etterprøver om Arbeiderpartiet og Arbeiderpartiets leder den gangen tok feil? Det var jo mange som så med forventning frem til resultatet av den perioden vi nå er inne i. Statsråden ble, så vidt jeg husker, utnevnt nettopp med den begrunnelse at han var ferdig med reformene på sitt eget område, men resultatet her - hvis det skal være nye tanker - er altså at tankene vil gå i retning av det Høyre sa forrige gang. Det som er poenget, er at vi har vært i tenkeboksen tidligere og nå har en god meny å tilrettelegge for statsråden. Jeg vil håpe han følger oss og driver Høyre-politikk på dette området.

Statsråd Gudmund Hernes: De som hørte etter, vil nok ha registrert at hvis jeg lærte like lite hver gang jeg var i tenkeboksen, var det lite å hente. Jeg skal bare peke på fire mulige svakheter ved en stykkprisfinansiering:

For det første er det ikke lett å sette pris eller kostnad på medisinske tjenester, rett og slett fordi det ikke er noe reelt fungerende marked, og et slikt konkurransemarked er ikke ønskelig, fordi det ville gi uakseptable sosiale forskjeller. De som får det beste eller nødvendige, ville være de som kunne betale seg til det.

For det andre: Stykkprisfinansiering vil premiere det som lar seg oppstykke. Dermed vil det som ikke lar seg oppstykke, pasienter med kroniske eller psykiatriske lidelser, bli tapere.

For det tredje: Folk kommer ikke bare med én sykdom, men gjerne med flere på en gang. Stykkpriser blir fordelingen mellom hoveddiagnose og bidiagnose, alt etter betalingen.

Og for det fjerde: Stykkprisfinansiering kan føre til overinnleggelse, fordi det lønner seg for sykehuset.

Konklusjonen av dette er ikke å gå mot stykkprisfinansiering, men å utforme den på en slik måte at det ikke gir utilsiktede bivirkninger. Her har det vært lite å hente fra Høyre. Derimot er det mye å hente i helsevesenet, og derfor tar jeg meg mange turer dit.

Odd Eriksen hadde her gjeninntatt presidentplassen.

Jan Petersen (H): En åpenbar misforståelse, president!

Presidenten: Jan Petersen får ordet til en åpenbar misforståelse.

Jan Petersen (H): Det virket som om statsråden var i villrede og trodde at Høyre bare hadde stykkprisfinansiering som sitt forslag. Det er jo nettopp i forslaget ganske utførlig sagt at det er en kombinasjon av de to elementer vi legger til grunn. Og hvis jeg på den måten har greid å besvare det spørsmålet statsråden stilte meg i forrige runde også, har jeg fått med meg en ekstra bonus ved denne lille merknaden.

Statsråd Gudmund Hernes: Jeg lurer på om misforståelsen gjorde seg gjeldende i det siste innlegget, for det som er mitt poeng, er at det ikke bare er to elementer - at stykkprisfinansiering ikke er én ting. Stykkprisfinansiering kan utformes på mange ulike måter, og de som går inn i tenkeboksen, vil fort oppdage det. Det er for å lage ordninger som ikke får de vridninger som en lett kan få med det enkle forslag som Høyre har fremmet, at en er nødt til å gå dypere inn i det, og det er jeg i ferd med å gjøre.