Marit Arnstad (Sp):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til handelsministeren:
Hva er årsaken til at Norge ikke har
gitt EFTA-domstolen svar på hvordan man vurderer stillingsvernet når en
kontrakt skifter eier?
Statsråd Grete Knudsen:
EØS-avtalen
har styrket arbeidstakernes rettigheter på en rekke områder. For eksempel
har EØS-avtalen medført et krav om skriftlige arbeidsavtaler, strengere krav
om beskyttelse av arbeidstakere på området for helse, miljø og sikkerhet,
nye plikter for arbeidsgiverne i forbindelse med masseoppsigelse og
medbestemmelse for arbeidstakerne i multinasjonale konserner. I tillegg har
direktiv 77/187 om ivaretakelse av arbeidstakernes rettigheter ved
virksomhetsoverdragelse utvidet arbeidstakernes beskyttelse ved forskjellige
former for innehaverskifte.
En av EFTA-domstolens oppgaver er å gi
rådgivende uttalelser til nasjonale domstoler i spørsmål som gjelder
EØS-avtalen. Den nasjonale domstolen i EFTA-landene kan rådspørre
EFTA-domstolen om tolkningen av bestemmelsene i EØS-avtalen. Det følger av
EFTA-domstolens prosessreglement at når domstolen har fått et slikt spørsmål
fra en nasjonal domstol, skal regjeringene i alle EFTA-landene, alle
EU-landene, EFTAs overvåkingsorgan og kommisjonen ha anledning til å uttale
seg. Dette gir domstolen muligheten til å få spørsmålet grundig belyst fra
flere sider. Det er imidlertid opp til EFTA-domstolen selv å treffe den
endelige avgjørelse om hva en slik rådgivende uttalelse skal inneholde.
EF-domstolen har en tilsvarende rolle
i forhold til de nasjonale domstolene i EU-landene. Alle spørsmål fra både
EF-domstolen og EFTA-domstolen sendes alle regjeringene i EØS-området, med
mulighet for å avgi uttalelse. Det er opp til den enkelte regjering selv om
den anser det ønskelig å uttale seg i saken.
EFTA-domstolen fikk i desember i fjor
to saker til vurdering vedrørende direktivet om ivaretakelse av
arbeidstakernes rettigheter ved virksomhetsoverdragelse. I den ene saken,
som er innsendt av Stavanger byrett, er det ikke tvil om at det har funnet
sted en virksomhetsoverdragelse. Spørsmålet gjelder tolkningen av en av
bestemmelsene i direktivet om arbeidstakernes pensjonsrettigheter i
forbindelse med virksomhetsoverdragelse. I denne saken valgte Regjeringen å
sende innlegg. Regjeringen la her til grunn at det ikke kan være tvil om at
den nye arbeidsgiveren overtar plikten til å sørge for innbetalinger til
pensjonsordninger.
I den andre saken, som representanten
Arnstad direkte refererer til, er spørsmålet hvorvidt arbeidstakerne også
skal være beskyttet i tilfeller der en kontrakt om levering av en tjeneste
overtas av en ny leverandør etter reglene om offentlige innkjøp. I slike
tilfeller eksisterer det ikke noe kontraktsforhold mellom den gamle og den
nye leverandøren.
Før vi fikk EØS-avtalen var det ikke
praksis at arbeidstakerne var beskyttet i tilfeller der en servicekontrakt
gikk over fra én leverandør til en annen. Direktiv 77/187 skal sikre at
arbeidstakernes ansettelsesforhold og øvrige arbeidsvilkår skal bestå
overfor ny innehaver. Direktivet har som nevnt medført at arbeidstakerne er
gitt denne beskyttelsen i en lang rekke situasjoner der de tidligere ikke
hadde beskyttelse. Spørsmålet i denne saken er hvor grensen for denne
beskyttelsen skal trekkes.
Gulating lagmannsrett har stilt
spørsmål om et skifte av kontraktsinnehaver som følge av reglene om
offentlige innkjøp kan anses som virksomhetsoverdragelse etter direktiv
77/187. I den konkrete saken som er oppe for Gulating lagmannsrett, gjelder
det catering/forpleiningsbransjen i Nordsjøen. Spørsmålet er om den nye
oppdragstakeren skal ha en ubetinget plikt til å overta de ansatte hos den
tidligere oppdragstakeren dersom en servicekontrakt går over til en ny
oppdragstaker etter anbudskonkurranse.
En avgjørelse i denne saken vil kunne
få betydning for en rekke typer situasjoner der kontrakter på grunnlag av
reglene om offentlige innkjøp går over til en ny oppdragstaker. Det er
derfor Regjeringens oppfatning at det kan være berettiget tvil om hvordan de
ulike bestemmelsene skal og bør fortolkes. Forholdet mellom direktiv 77/187
om arbeidstakernes rettigheter og reglene om offentlige innkjøp har heller
ikke hittil fått noen avklaring verken gjennom EF-domstolens eller
EFTA-domstolens praksis. Regjeringen besluttet derfor å avstå fra å avgi
innlegg til dette spørsmålet, og avventer EFTA-domstolens uttalelse.
Marit Arnstad(Sp):
Jeg ble litt
overrasket da jeg så at Norge ikke hadde uttalt seg, fordi dette nettopp er
en anledning til å gi sitt syn til kjenne, eller - som statsråden var så
glødende opptatt av i den forrige spørsmålsrunden - å vise sin holdning til
internasjonalt regelverk. Og ved en slik anledning velger Norge å avstå fra
det. Det er kompliserte spørsmål, men det er en prinsipielt viktig sak.
Både Storbritannia og Sverige, ECA og EU-kommisjonen valgte å svare, mens
Norge valgte å avstå.
Som statsråden var inne på, har denne
saken stor betydning i forhold til om et offentlig anbud kan betraktes som
en virksomhet og dermed omfattes av regler for virksomhetsoverdragelse. Jeg
har forstått at det er høyst ulike meninger om dette på juridisk hold, og at
begge partene i saken bruker EU-lovgivning til støtte for sitt eget syn.
Ved å gi en uttalelse hadde Norge hatt mulighet til både å gi sitt syn til
kjenne og til å kunne påvirke EFTA-domstolens uttalelse.
Mitt spørsmål er: Stiller man seg ikke
her helt på sidelinja i den viktige avklaringen av prinsipp omkring
stillingsvernet som nå pågår gjennom disse sakene?
Presidenten:Presidenten minner igjen
om taletiden.
Statsråd Grete Knudsen:
Som jeg sa i
mitt første innlegg, har arbeidstakerne gjennom EØS-avtalen fått flere
rettigheter enn de hadde tidligere - etter den samme EØS-avtalen som
Senterpartiet gikk imot.
Ut fra det som representanten her
forfekter, må jeg trekke den konklusjon at Arnstad vil mene at når man
skifter leverandør etter regler om offentlig innkjøp, skal den nye
leverandøren i ethvert tilfelle ha plikt til å utføre oppdraget med den
forrige leverandørs ansatte. For det er det vi nå helt konkret diskuterer,
hvordan dette vil se ut i praksis. Hvis det er et oppdrag, en kontrakt, som
man ikke har vært fornøyd med, og man ønsker å gå ut med anbud og få en ny
kontrakt, mener faktisk Marit Arnstad at da skal et nytt oppdrag
gjennomføres med de ansatte fra den gamle bedriften? Det må bli resultatet
av det som Arnstad her er så sikker på.
Marit Arnstad(Sp):
La meg først for
ordens skyld si at de enkeltdirektiver som gjelder arbeidstakeres
rettigheter, som vi her snakker om, har sjølsagt ikke Senterpartiet hatt
noen innvendinger imot: Det det her dreier seg om, er utformingen og
avklaringen av viktige prinsipper og viktige regelverk for arbeidstakere i
tida framover.
Jeg har ikke uttalelsesrett i
EFTA-domstolen, men det har Regjeringen. Det overrasker meg at Regjeringen
ikke bruker den muligheten til å gi sitt syn til kjenne. Nå virker det på
statsråden som om Regjeringen stiller seg på NHOs linje, altså avviser at
det her skal være snakk om en virksomhetsoverdragelse. Dersom det er
Regjeringens syn, ja så bør den gi det til kjenne overfor EFTA-domstolen.
Isteden velger Regjeringen å stille seg helt på sidelinja i den avklaringen
av prinsippene omkring arbeidstakeres rettigheter og stillingsvern som det
her er snakk om.
Statsråd Grete Knudsen:
Som jeg sa i
mitt hovedinnlegg, er det svært vanskelige avveininger å foreta i en sak som
denne.
Nå gjentar Marit Arnstad at
Regjeringen burde helt ensidig stilt seg på OFSs side i dette tilfellet. Vi
må se hvordan jussen også skal virke i praksis, og det vil kunne komme til å
bety at når en ny overtar en virksomhet, skal den gamle staben kunne ha
fortrinnsrett på den nye jobben.
Når det var slike vanskelige
avveininger, valgte Regjeringen å avvente en domstols syn.
Presidenten:Spørsmål 33 er allerede
besvart.