Reidar Johansen (SV):
Jeg vil få
stille statsråden følgende spørsmål:
Hva vil Regjeringa bidra med for å
avhjelpe dagens avsetningsproblemer i fiskerinæringa?
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Jeg er
kjent med at dagens markedspriser for noen fiskeprodukter, og da spesielt
for frossen filet og saltfisk, ikke gir bedriftene tilstrekkelig inntjening.
På denne bakgrunn satte Norges Råfisklag ned minsteprisene på hyse og torsk
gjeldende fra mandag 26. februar d.å. I hvilken grad dette vil avhjelpe
dagens situasjon, er det for tidlig å si noe om.
For å få en nærmere oversikt over
situasjonen for fiskeindustrien hadde jeg møte med Fiskerinæringens
Landsforening og Norges Råfisklag i forrige uke for at organisasjonene
skulle redegjøre for sine syn på markedssituasjonen. Begge parter anså
situasjonen som vanskelig, men det var noe forskjellig oppfatning av både
markedssituasjonen og nødvendige tiltak for å løse problemene. Norges
Råfisklag har i tillegg til å nedsette minsteprisene avsatt 8 mill. kr av
egne midler til tiltak for å avhjelpe dagens situasjon.
Jeg er klar over at i enkelte områder,
og da spesielt i Finnmark, er avsetningssituasjonen for tiden vanskelig,
mens det i andre områder, f.eks. i Lofoten, fortsatt er stor etterspørsel
etter fisk. Omfattende avsetningsproblemer vil først og fremst ramme
kystflåten.
Jeg har anmodet begge parter om å
holde nær kontakt for å vurdere situasjonen fortløpende. Og jeg har stor
tiltro til at partene innenfor de fastsatte spilleregler vil være i stand
til å håndtere dagens situasjon på en tilfredsstillende måte.
Dagens situasjon er imidlertid også
til dels strukturmessig betinget, slik at en løsning av avsetningsproblemene
vil kreve en omstilling av norsk fiskeindustri. Jeg har i lengre tid vært
opptatt av å få til økt verdiskaping og omstilling av norsk fiskeindustri,
og dette medførte bl.a. at det i 1995 og 1996 ble avsatt henholdsvis 90 og
50 mill. kr til denne prosessen. 1995-bevilgningen er disponert, mens
storparten av 1996-bevilgningen fortsatt ikke er benyttet.
Jeg vil følge situasjonen nøye og kan
for øvrig opplyse at jeg allerede i morgen skal ha et møte med Norges
Fiskarlag for å drøfte omsetningssituasjonen.
Reidar Johansen (SV):
Jeg vil takke
statsråden for svaret, som i hovedsak var en beskrivelse av situasjonen, og
der statsråden nok en gang trekker konklusjonen: Alt skal gå seg til -
markedet får rå, og så må vi sette i gang og strukturere. Denne
struktureringa er allerede i gang, og en rekke kommuner merker i dag
strukturendringene i form av at bedrifter delvis stopper, delvis blir
innstilt - med de problemene det skaper både for lokalsamfunn og for
fiskeflåten.
Jeg vil be statsråden gi konkrete svar
på følgende spørsmål: Vil Regjeringa vurdere å utvide kredittene til
fiskeindustrien gjennom Norges Bank? Vil Regjeringa vurdere å øke
føringstilskuddene slik at man faktisk kan få i gang føring? Vil man
forbedre garantilottordninga for fiskerne? Vil Regjeringa, slik situasjonen
nå er, gå inn for sterke begrensninger i kjøp av russisk råstoff? Og helt
til slutt vil jeg be statsråden si noe om hva Regjeringa vil gjøre i forhold
til det mangfold av eksportører vi i dag opplever bidrar til å undergrave
markedet.
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Hvis jeg
skulle gi fyllestgjørende svar på de fem spørsmål som ble reist her, ville
det kreve mer enn bare en spørsmålsstilling her i spørretimen.
La meg begynne med årsaken til
problemene. Noe av årsaken til problemene er at vi ikke har hatt en
kontinuerlig omstilling i fiskeindustrien i lys av skiftende forhold på
markedet. Særlig ser vi en situasjon hvor store deler av verden går over
til å produsere nettopp de samme produktene som f.eks. industrien i Finnmark
i stor grad gjør, nemlig blokkprodukter om bord på havgående fiskefartøy som
er mer effektive enn f.eks. fiskeindustrien i Finnmark. Det betinger at vi
må ha en omstilling i fiskeindustrien i retning av andre produkter som gir
mer inntjening og kan sikre og trygge bosetningen. Det er et arbeid som tar
tid, og som må gå sin gang gjennom det virkemiddelapparat som vi tross alt
har i dagens samfunn.
Det gir ingen gevinst for samfunnet i
Finnmark å begrense leveranser av russiske kvantum til finnmarksindustrien.
50 % av finnmarksindustrien er avhengig av råstoff fra russerne. Hvis det
ikke går til Finnmark, kan det hende det går direkte til Europa og
underminerer nettopp det som er hensikten med å skape et sterkt og stabilt
industrigrunnlag i Finnmark.
Reidar Johansen (SV):
Med forståelse
for at statsråden i løpet av et kort minutt ikke kan gå inn på det
problemkompleks som vi faktisk står overfor, vil jeg allikevel konstatere
følgende: Regjeringa vil tydeligvis ikke bruke de statlige virkemidla som i
dag er nødvendig for å bidra til å dempe de problem vi i dag har i Finnmark
og Nord-Troms, og som er i ferd med å spre seg langs kysten.
Og til begrepet omstilling: Jeg må
bare si at fiskeindustrien i Finnmark og delvis i Troms har vært gjennom
10-15 år med omstilling. En rekke fiskevær har fått en såkalt
enbruksstruktur med derpå følgende sårbarhet, for når det ene fiskebruket
går, så ryker hele eksistensgrunnlaget for lokalsamfunnet. Det synes jeg
statsråden unngikk å si noe som helst om. Jeg vil bare gjenta: Det virker
som om den strukturendringa vi i dag ser ta form, er en villet politikk fra
Regjeringa.
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Reidar
Johansen forsøkte her å svare på vegne av meg på spørsmål som han faktisk
ikke stilte. Det er jo en grei måte å gjøre det på. Det andre er at Reidar
Johansens foreskriving av medisin for finnmarksindustrien nettopp er den
type virkemiddel som Reidar Johansen flere ganger har forsøkt seg på
tidligere, nemlig at man skal ikke omstille. Og er det noe som virkelig
ville skape usikkerhet på finnmarkskysten, er det en politikk hvor vi ikke
skulle omstille industrien til nye markedskrav.
La meg for øvrig opplyse at
virkemidlene f.eks. for kreditter gjennom Norges Bank er til stede for
finnmarksindustrien i dag på de betingelser som gjelder for bruk av den type
kreditter. Det betyr for det første at man ikke har mulighet for å få
kreditt gjennom det private bankvesen, og at man har mulighet for å få
bedriften over på en lønnsom drift. Gitt disse premissene vil industrien i
dag kunne søke kreditter i Norges Bank.