Eva Lian (Sp):
Jeg vil tillate meg å
stille sosialministeren følgende spørsmål:
Hvilke kriterier legges til grunn for
tildeling eller avslag på søknader om statlig støtte til
frivillighetssentraler?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
I tråd
med Stortingets budsjettvedtak er det fra 1996 innført et eget
oppstartingstilskudd til nye frivillighetssentraler på 200.000 kr pr. år i
tre år og deretter et permanent driftstilskudd. Størrelsen på dette har
Stortinget ikke tatt stilling til. Samtidig er det lagt opp til en
reduksjon av statsstøtten til gamle sentraler, dvs. sentraler som er
etablert før 1995, slik at disse, som tidligere, vil få gjennomsnittlig
280.000 kr i 1996, men et redusert tilskudd til 200.000 kr i 1997.
Forutsetningen for statstilskudd er at sentralen holder et rimelig
aktivitetsnivå, og at første års drift må utløse minst to årsverk frivillig
innsats. Tilskuddet forvaltes av FRISAM, som har gitt utfyllende
retningslinjer for tildeling.
I 1996 dekkes for nye sentraler 60 %
av de samlede utgiftene oppad til 200.000 kr for en sentral med én ansatt
koordinator eller daglig leder i 100 % stilling. Dersom daglig leder ikke
har 100 % stilling, blir tilskuddet redusert tilsvarende.
Restfinansieringen dekkes lokalt. Statstilskuddet skal primært gå til å
dekke lønn til daglig leder. Midlene skal øremerkes ny virksomhet. Det gis
ikke driftsstøtte til private organisasjoner.
Det har vært stor søkning om
oppstartingstilskudd til nye sentraler. FRISAM har mottatt i alt 108
søknader, mens budsjettet for 1996 gir rom for i alt 26 nye sentraler.
Dette har medført at FRISAM i sin søknadsbehandling har måttet foreta en
streng prioritering, der det bl.a. er lagt vekt på følgende forhold:
- nærmiljøtilknytning
- at
det er fattet bindende lokale vedtak om finansiering
- at
målgruppen som man skal arbeide for, ikke er for snever, verken for brukere eller
frivillige
- at
tilskuddet skal utløse ny aktivitet
- at
det skjer en jevn regionvis fordeling
Eva Lian (Sp):
Stortinget har uttalt
seg svært positivt om frivillighetssentralene både i stortingsmeldingen « Lat
ikkje graset gro att mellom grannar » og i helsemeldingen. Stortinget har
også vært positiv til statlig støtte, og Senterpartiet har i forbindelse med
statsbudsjettet foreslått å øke bevilgningene, slik at dette positive
arbeidet kan komme i gang flere steder i landet. Statsråden sa også i sitt
svar at det er stor søkning om disse midlene. Det tyder på at det faktisk
er behov for flere midler, og det håper jeg at statsråden tar med seg i
forbindelse med budsjettarbeidet for 1997.
Så sier statsråden i sitt svar at man
bl.a. har prøvd å legge vekt på en jevn regionvis fordeling. Jeg står her
med en liste over hvordan innbyggertall pr. sentral er sortert etter dekning
for tildelingen i 1996, og der ser jeg at Telemark har to sentraler på
160.000 mennesker og Vestfold har tre sentraler på over 200.000 mennesker,
mens f.eks. Oppland, Sogn og Fjordane og Finnmark ligger på under 20.000
personer pr. sentral. Synes statsråden at dette er en jevn regionvis
fordeling?
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Med det
nivået vi har på støtten til frivillighetssentraler i statsbudsjettet for
1996, betyr det at det totalt bevilges midler til 145 sentraler. Det betyr
naturligvis at det i et land med 438 kommuner fortsatt er mange kommuner og
store områder hvor det ennå ikke er etablert frivillighetssentraler. Det
innebærer selvfølgelig at dekningen også er ulik. Men jeg synes ikke det er
helt relevant å sammenligne Vestfold og Finnmark. Alle skjønner at det ikke
er mulig å drive frivillig arbeid med utgangspunkt i Kirkenes og bistå noen
i Kautokeino. Det sier seg selv at det ikke nytter bare å se på fylket og
på dekningen. Man må også se på andre faktiske forhold som f.eks. geografi,
så det er ikke mulig å gjøre en slik sammenligning. Dette er et kriterium
som vektlegges, men vi må nok opp i et større antall sentraler før vi kan si
at vi har en jevn regionvis fordeling.
Eva Lian (Sp):
Jeg har full forståelse
for at man her ikke bare må se på folketallet - det skulle bare mangle.
Jeg er kjent med at det i et styremøte
i FRISAM i oktober forelå en økonomirapport hvor det gikk fram at det for
1995 var ubrukte midler på 1,7 mill. kr. Jeg må si at det er meget uheldig
dersom det er ubrukte midler her, når det er så mange søknader hvor disse
midlene ville kommet veldig godt med. Jeg kjenner spesielt til en søknad
fra Tønsberg kommune. De søkte i fjor og fikk avslag. De søkte på nytt i
år og fikk avslag, selv om alle kriterier som lå til grunn, var oppfylt.
Jeg må si at dette er veldig uheldig, særlig når det har vært jobbet seriøst
for å få dette i gang. Jeg håper ikke det er slik at det er negativt å være
kommunal søker, og at det er det som er grunnen til avslaget. Jeg håper
ikke at det legges opp til samme praksis i 1996, slik at det skal stå igjen
ubrukte midler, for da mener jeg at Tønsberg kommune absolutt burde være
inne i bildet her.
Statsråd Hill-Marta Solberg:
Vi må
være oppmerksom på at dette er en ordning der det kommer inn nye sentraler,
men noen går også ut. Det betyr at det er vanskelig å garantere at man
kommer ut med et forbruk som nøyaktig er i samsvar med budsjett. Man kan
komme i en situasjon at en sentral legges ned sent ute i andre halvdel av et
år. Likevel vil disse ressursene komme virksomheten til gode.
La meg si en ting om den konkrete
saken som er nevnt. Det var 108 søkere i år, 50-60 av disse fylte
kriteriene, 26 kunne få. Det betyr at mer enn 25 gode søknader ble avslått.
Dette handler om at det har vært en nødvendig og meget vanskelig oppgave å
prioritere. Man var også i en situasjon, når denne ordningen er
budsjettstyrt, som tilsa at mange gode søknader dessverre ikke kunne
innvilges - heller ikke i 1996.