John Alvheim (Frp):
Jeg skal få lov å
stille den ærede helseminister følgende spørsmål:
Regjeringen bebudet i St.meld.nr.50
(1993-1994), den såkalte helsemeldingen, en lovhjemmel for kommunal
betalingsplikt for ferdigbehandlede pasienter ved somatiske sykehus i
særlige tilfeller.
Når forutsetter helseministeren at
slik lovhjemmel vil foreligge?
Statsråd Gudmund Hernes:
Regjeringen
foreslo i helsemeldingen, St.meld.nr.50 (1993-1994), å skaffe lovhjemmel for
kommunal betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter. Dette har
sammenheng med at utskrivningsklare pasienter ser ut til å legge beslag på
en del av institusjonsplassene, både for enkelte sykehus og i forhold til
totalkapasiteten. Det bør være et utgangspunkt at overføring av
utskrivningsklare pasienter til vedkommendes hjemkommune primært skal finne
sin løsning gjennom et praktisk samarbeid mellom fylkeskommunen og kommunen.
Siktemålet med en lovhjemmel vil være å bidra til å løse konflikter innen
dette feltet som ikke har latt seg løse på andre måter. Myndigheten til å
pålegge slik betalingsplikt bør derfor begrenses til å gjelde konkrete
tilfelle.
Stortinget støttet i
Innst.S.nr.165
(1994-1995) forslaget. Det ble understreket at den enkelte fylkeskommune i
samarbeid med kommunene bør finne praktiske løsninger med avtaler om når
betalingsplikt skal inntre, slik det er eksempler på i noen sykehusområder.
Oslo er et område med en slik ordning. For Oslos vedkommende er situasjonen
noe annerledes, i og med at man ikke opererer med ulike forvaltningsnivåer
på samme måte som ellers i landet. Men jeg kan også nevne at jeg er blitt
informert om at man i Vestfold har funnet fram til en god praktisk ordning
gjennom avtaler og forståelse mellom kommunen og fylkeskommunen.
Det er tidligere gjort en kartlegging
av behovet for betalingsplikt. Situasjonen når det gjelder
utskrivningsklare pasienter, varierer over tid, og departementet er kjent
med at det flere steder er funnet fram til minnelige ordninger. For å få et
best mulig beslutningsgrunnlag vil departementet foreta en oppdatering av
denne kartleggingen. Jeg er innstilt på å se dette lovarbeidet i sammenheng
med departementets øvrige lovarbeid som skal fremmes for Stortinget våren
1997.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker
helseministeren for svaret, men jeg syns det er et ganske drøyt
tidsperspektiv for å få denne lovhjemmelen.
Jeg gjorde en dag i forrige uke en
oppringning til medisinsk avdeling på en del større og mindre sykehus og
fikk da opplyst at de i snitt hadde et belegg på ca 15 % av pasienter som
var ferdigbehandlet og lå og ventet på utskrivning, mens de hadde ca 20 %
overbelegg av akuttpasienter liggende i korridorene. De ferdigbehandlede
pasientene lå i sykehuset fra en til seks uker, ble det opplyst fra disse
sykehusene.
Ut fra disse tallene må det kunne
hevdes at ferdigbehandlede pasienter ved medisinske avdelinger spesielt
utgjør en alvorlig flaskehals i våre somatiske sykehus. Det haster således
med å få en lovhjemmel for betalingsplikt, slik at primærkommunene er seg
sitt ansvar bevisst og bygger ut den nødvendige kapasitet for å ta imot
disse pasientene.
Vil helseministeren øve påtrykk på
kommunene slik at de får bygd ut sykehjemsplasser og rehabiliteringsplasser
i tilstrekkelig grad?
Statsråd Gudmund Hernes:
Som jeg
nevnte i et tidligere svar, er det en litt ny opplevelse for meg, som kommer
fra et annet felt, å bli anklaget for å gå for sent fram. Der var jo stort
sett anklagen at jeg gikk altfor fort fram. Men som jeg også repliserte,
håper jeg å finne fram til en god balanse etter hvert på mitt nye
arbeidsområde.
Jeg er enig med representanten i at
det er alvorlig hvis det er en så høy prosent som 15 % som er
ferdigbehandlet, men ikke kommer ut. Jeg er også enig i det vil utgjøre en
flaskehals, spesielt når man ellers har overbelegg. Jeg skal gjerne bidra
til å øve påtrykk innenfor mitt ansvarsområde, slik at kommunene bygger ut
de plasser som trengs for å motta pasienter som sykehusene er ferdige med.
Hvorvidt det trykket er tilstrekkelig til å skape det nødvendige antall
plasser, vet jeg ikke. Men da kommer vi tilbake med lovhjemmelen våren
1997. Når jeg har foretrukket å ta dette inn der, er det for å slippe å
komme til Stortinget med en rekke enkeltparagrafer i mange helselover, slik
at vi altså ser det mer samlet og får en mer helhetlig vurdering fra
Stortingets side.
John Alvheim (Frp):
Jeg takker
helseministeren for svaret. Jeg kan vel si rent personlig at jeg har store
forventninger til at den nye helseministeren går raskt fram for å endre
situasjonen i norsk helsevesen, for det trengs i virkeligheten.
Et spørsmål til slutt: Har
departementet og helseministeren vurdert hvilken betalingssats man skal
legge seg på? Vil det bli i forhold til kurprisen, eller vil det bli en ens
sats for hele landet?
Statsråd Gudmund Hernes:
Det er ett av
de spørsmål som er til vurdering i departementet. Jeg har ikke et
informasjonsgrunnlag som gjør at jeg kan gi et entydig svar på det ennå, men
når jeg får de opplysningene, skal jeg gjerne komme tilbake til
representanten med svar på det spørsmålet også. Det er vel mulig at det
også vil være naturlig å se på det i forbindelse med lovgivningen, men hvis
det er mulig å komme før, skal jeg gjerne gjøre det.