Fridtjof Frank Gundersen (Frp):
Jeg
vil gjerne stille justisministeren følgende spørsmål:
Justisministeren sa i et TV-program
26. februar 1996 at Nederland har større narkotikaproblemer enn Norge.
Refererer denne uttalelsen seg til for
eksempel antall dødsfall på grunn av overdose pr. innbygger, eller den
prosentvise andel av de sprøytenarkomane som har HIV-smitte?
Statsråd Grete Faremo:
Nederlandske
myndigheter regner antallet misbrukere av harde narkotiske stoffer til om
lag 27.000.
I Norge har vi ca 4.500 misbrukere av
harde stoffer. Selv om det tas hensyn til forskjell i folketall, er antall
misbrukere høyere i Nederland. Jeg mener det er på grunn av vår restriktive
narkotikapolitikk at vi har lykkes i å holde antallet misbrukere på et
relativt lavt nivå.
Jeg antar representanten Gundersen er
kjent med at Norge og Nederland fører statistikken svært forskjellig når det
gjelder dødsfall på grunn av narkotika. For eksempel er ikke utenlandske
statsborgere som dør i Nederland, med i statistikken. Kanskje gir det et
like godt bilde å holde seg til tallene for dødelighet blant tunge
stoffmisbrukere. Både i Norge og Nederland er dette årlig om lag 2 % av den
samlede misbrukergruppen.
I Norge har vi hatt en beklagelig
utvikling i antallet narkodødsfall de siste år. Denne økningen må ses i
sammenheng med at vi har hatt en rimelig stabil brukergruppe av f.eks.
heroin, en gruppe som har blitt eldre og svakere for hvert år.
Ifølge Statens institutt for alkohol-
og narkotikaforskning er det her i landet i forhold til i sammenlignbare
land få sprøytenarkomane som har fått HIV-smitte. I Nederland er antallet
HIV-smittede langt høyere. I Amsterdam alene er anslagsvis 30 % av de
sprøytenarkomane HIV-smittet. Samme tall for Oslo er om lag 10 %.
Antallet narkomane som blir
HIV-infisert pr. år i Norge, har gått ned. Vestlige land som har en liberal
narkotikapolitikk, har et betydelig høyere antall HIV-smittede
sprøytenarkomane.
Verdens Helseorganisasjons siste tall
på narkomane som er døde av AIDS, er fra 30. september i fjor. Da var det
registrert 72 slike dødsfall i Norge - 385 i Nederland. Regnet mot
folketallet har man altså også en høyere AIDS-dødelighet blant narkomane i
Nederland enn i Norge. I denne sammenheng skal det også opplyses at man i
Nederland ikke har noen plikt til å oppgi HIV/AIDS-tilfeller til sentrale
myndigheter.
Jeg kan ikke huske at jeg i
TV-programmet den 26. februar refererte til Nederland. Det har heller ikke
de kilder jeg har kunnet spørre etter at spørsmålet ble stilt, kunnet
bekrefte. Derfor ble jeg litt nysgjerrig på hvorfor spørreren refererer til
uttalelser i nettopp dette programmet, og at de skal ha gått på Nederland.
Men jeg er glad for å kunne gi dette svaret på spørsmålet som er stilt.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp):
Jeg
hørte da vitterlig at justisministeren refererte til Sveits og Nederland,
men man skal aldri si aldri.
Jeg vil bare bemerke at i henhold til
en statistikk jeg har fått fra den nederlandske ambassade, og for så vidt
også den som den nederlandske regjering utgav for et par måneder siden, var
det bare 42 narkotikadødsfall blant nederlandske statsborgere i 1995 av en
befolkning på 15,1 millioner, mens det bare i Oslo var 79 narkotikadødsfall
og i Norge som helhet 122. I Norge er 15,2 % av de HIV-smittede intravenøse
misbrukere, i Nederland bare 9,6 %. Jeg har en sterk følelse av at de som
bestemmer narkotikapolitikken i Norge, burde vise litt mer interesse for
resultatene som foreligger i Nederland.
Statsråd Grete Faremo:
Regjeringen
arbeider nå med en melding om narkotikapolitikken. I den sammenheng er vi
svært interessert i opplysninger om narkotikapolitikk og erfaringer man har
gjort seg i ulike land, og i den forbindelse står Nederland sentralt, sammen
med de øvrige nordiske land. For mitt eget vedkommende vil jeg gjøre en
reise til USA i nær framtid, bl.a. for å se nærmere på disse spørsmål.
Jeg er helt sikker på at den
restriktive linjen vi har hatt for vår narkotikapolitikk, har gitt oss den
gunstige situasjonen vi har i Norge sammenliknet med andre land. Det er
likevel et altfor stort antall misbrukere. Det er noe av bakgrunnen for at
Regjeringen ønsker å videreføre den restriktive narkotikapolitikken. Vi
tror dette på lang sikt kan være med på å gi oss et fortsatt lavt tall og
muligens også redusere antall misbrukere i Norge.
Fridtjof Frank Gundersen (Frp):
Jeg
takker statsråden for svaret. Jeg er bare litt foruroliget over én
bemerkning, og det er at en som for så vidt er interessert i å hente
opplysninger, sier: Jeg er helt sikker på at den linjen vi følger, er
riktig. Jeg har følelsen av at man har en slags blokkering, at man ikke har
et åpent sinn. Det vesentlige resultatet av den nederlandske praksis er jo
at det er ingen naturlig overgang fra bruk av cannabisstoffer til sterkere
stoffer. Det er ingen naturlig overgang i den forstand at den er
fysiologisk betinget av kroppens behov for sterkere stoffer. Den er sosialt
betinget ved at de som skal skaffe seg svakere stoffer, er nødt til sosialt
å blande seg med forbrytere som ønsker å prakke på dem sterkere stoffer.
Statsråd Grete Faremo:
Når jeg er
sikker på at en fortsatt restriktiv narkotikapolitikk er bedre enn å
liberalisere, er det fordi jeg ikke kan se at man løser et problem med å
introdusere større mulighet for tilgang på stoff, nær sagt for å øke
fristelsen. Men det skal ikke forhindre oss fra å lære av andre land og
f.eks. bruke erfaringer som er gjort på rehabiliteringssiden, når vi skal
gjennomgå vår narkotikapolitikk.
Tilfeldighetene ville at jeg i et møte
med riksadvokaten i går kunne be om hans syn på det innlegget representanten
Gundersen hadde i Arbeiderbladet. Det viste seg at den coffeeshopen det var
bilde av i tilknytning til innlegget, hadde riksadvokaten besøkt. Han kunne
dessverre se at selv om coffeeshopen hadde legal omsetning av milde stoffer,
stod det selgere av harde stoffer rett utenfor inngangsdøren og kanskje
nettopp gav den blandingen av harde og milde stoffer som Gundersen og jeg er
opptatt av å hindre.