Grethe G Fossum (A):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til justisminister Grete Faremo:
Hvilke spesielle kriterier vil
justisministeren legge til grunn for at bosniske flyktninger skal få opphold
på humanitært og politisk grunnlag i Norge når den kollektive beskyttelsen
de har nå, opphører?
Statsråd Grete Faremo:
Bosniske
flyktninger har fortsatt kollektiv beskyttelse i Norge, og opphevelsen av
denne vil først skje når forholdene i Bosnia kan anses som så trygge og
stabile at det generelt sett ikke er noe til hinder for at de kan vende
hjem. Både det internasjonale samfunn og Norge følger utviklingen meget
nøye. En beslutning om opphevelse av kollektiv beskyttelse vil skje i nært
samarbeid med FNs høykommissær for flyktninger og andre land som har mottatt
flyktninger fra Bosnia, og vi har her vektlagt viktigheten av størst mulig
samordning. I denne forbindelse skal det avholdes et arbeidsmøte på høyt
nivå i Oslo den 8. mars. Sentrale temaer vil være Høykommissærens plan for
tilbakevending og øvrige spørsmål knyttet til bl.a. vilkårene for
tilbakevending.
Vi regner med at mange bosniere selv
vil ønske å vende tilbake til Bosnia når forholdene ligger til rette for
det. Norske myndigheter har under utarbeidelse et eget
tilbakevendingsprogram for bosniere, der også ulike former for støtte ved
tilbakevending vurderes. Bosniske myndigheter er naturligvis også meget
opptatt av en slik tilbakevending, som ses på som et viktig bidrag i
gjenoppbyggingen av landet.
Når den kollektive beskyttelsen
oppheves, er utgangspunktet at bosniernes tillatelser ikke lenger skal
fornyes. Etter opphevelsen av den kollektive beskyttelsen vil imidlertid
alle bosniere som selv ønsker det, kunne få sin sak individuelt prøvd.
Behandlingen av en eventuell asylsøknad vil vise om den enkelte vil ha et
behov for fremtidig vern mot overgrep i hjemlandet. Avslås asylsøknaden,
vil man i enhver sak også vurdere om vilkårene for oppholdstillatelse på
humanitært grunnlag er til stede. Søknaden vil således bli vurdert i
forhold til vanlige regler og praksis, slik at både beskyttelsesbehovet og
sterke menneskelige hensyn vil bli tillagt vekt på vanlig måte.
Grethe G Fossum (A):
Jeg takker
statsråden for svaret, men ønsker å få utdypet hvilke vilkår for
oppholdstillatelse på humanitært grunnlag det vil bli lagt særlig vekt på i
forhold til de bosniske flyktningene. Bakgrunnen for dette er en sterk uro
blant de bosniske flyktningene, som gjennom aviser og medier oppfanger ulike
politiske signaler om hvor ønsket, eventuelt uønsket, de er. Mange lurer på
om det er riktig at de skal sendes hjem til andre deler av Bosnia når deres
eget hjemmeområde er okkupert, f.eks. av serberne. Andre er opptatt av
problemet med blandede ekteskap og hjemvending til områder som nå bare er
befolket av den ene folkegruppen. Et annet problem er bosniere under
utdanning i Norge. Vil de få fullføre sin utdannelse? Hvordan vil
flyktninger som har hatt sterke krigsopplevelser i Bosnia, bli vurdert i
forhold til opphold på humanitært grunnlag?
Jeg tror det er ganske viktig å sende
en del signaler som vil gi trygghet i miljøet.
Statsråd Grete Faremo:
I likhet med
representanten Grethe Fossum har jeg merket meg de mange spørsmål som er
kommet fra bosniere som har kollektiv beskyttelse i Norge. Og på samme måte
som representanten Fossum skjønner jeg de foreldre som er opptatt av
spørsmål vedrørende barns skolegang. Jeg har også hørt bekymring knyttet
til blandede ekteskap og geografisk tilhørighet til det som i dag er
spesielt utsatte områder. Vi vet også at flere har hatt opphold i
krigsfangenskap. Dette er eksempler på forhold som vil måtte vurderes, og
som naturligvis vil bli sett i lys av situasjonen i Bosnia på det tidspunkt
en eventuell asylsøknad behandles.
Grethe G Fossum (A):
Jeg takker igjen
for svaret. Jeg er veldig opptatt av at det blir lagt vekt på disse
forholdene. Blir det lagt stor vekt eller liten vekt på dem? Det er også
ganske vesentlig å sende de signalene.
I forbindelse med arbeidsmøtet i Norge
den 8. mars om tilbakevending og vilkår for tilbakevending ble det i
Dagsrevyen i går sagt at alle bosniere skal sendes hjem. Jeg er klar over
at statsråden ikke deler denne oppfatningen, men at hun vil forsikre våre
bosniske flyktninger om at Norge er et land de kan føle seg trygge i.
Hva vil justisministeren gjøre for at
disse tingene hun nå nevnte, skal bli kjent i det bosniske miljøet i Norge?
Og hvilke signaler vil man gi om dette på konferansen i Norge den 8. mars?
Statsråd Grete Faremo:
Jeg så
dessverre ikke Dagsrevyen, men jeg kan forsikre om at Regjeringen er opptatt
av bosniernes rettssikkerhet og de forhold som jeg har redegjort for i mitt
svar tidligere.
Det møtet som skal finne sted den 8.
mars, er som sagt et arbeidsmøte, hvor også FNs høykommissær deltar. I den
forbindelse har jeg lyst til å understreke at både norske myndigheter og
Høykommissæren er svært opptatt av spørsmål knyttet til en trygg og verdig
retur, og at det er en selvfølge - la meg understreke det - at intet skal
skje forhastet. Dette er spørsmål som krever samordning og planlegging, og
derfor er det sett som hensiktsmessig og riktig - også av hensyn til
bosnierne - å avholde dette møtet allerede nå med sikte på å ta tak i dette
store problemkomplekset på en så skikkelig og god måte som mulig.