Syver Berge (Sp):
Eg stiller fylgjande
spørsmål til finansministeren:
Det er ulik praktisering når det gjeld
regelverket som regulerer tilhøvet mellom sjølvstendig næringsdrivande og
tilsette skogsarbeidarar med omsyn til utføring av manuelle arbeidsoppgåver
i skogen.
Er det rimeleg at det er forskjell på
ein snikkar med hammar og ein skogsarbeidar med rydningssag når det gjeld
moglegheit for å registrere seg som sjølvstendig næringsdrivande?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Først vil
jeg si at det selvsagt ikke er slik at en arbeidstaker som holder eget
verktøy og utstyr, av den grunn skal kunne oppnå registrering som
selvstendig næringsdrivende. Spørsmålet fra representanten Syver Berge
synes å forutsette at en snekker med - jeg hadde nær sagt - egen hammer uten
videre kan oppnå registrering i merverdiavgiftsmanntallet som selvstendig
næringsdrivende, mens skogsarbeideren med egen motorsag ikke vil oppnå slik
registrering. Slik er det ikke. Det er ikke noe i regelverket som tilsier
at det skulle være en forskjell i registreringspraksis, gitt at forholdene
ellers er like.
Det er det virkelige innholdet av
kontraktsforholdet mellom den som skal ha utført et arbeid, og den som skal
utføre det, som er avgjørende for om en har å gjøre med et
ansettelsesforhold eller et oppdrag til en selvstendig næringsdrivende. En
rekke momenter spiller inn ved denne vurderingen. Eget hold av håndverktøy
er neppe et egnet kriterium for verken skogsarbeidere eller snekkere.
Et moment er om utøveren har økonomisk
risiko i forhold til virksomheten, herunder at vedkommende har alminnelig
kontraktsrettslig misligholdsansvar og er erstatningsansvarlig. Videre er
det av betydning om utøveren har tungt maskinutstyr, om han har flere
oppdragsgivere over kort tid, om han står fritt til å utføre oppdraget ved
hjelp av egne ansatte eller ved å engasjere en annen oppdragstaker, og
selvsagt om betalingen avhenger av sluttproduktet. Det er også spørsmål om
oppdragsgiveren har faglig og administrativ instruksjonsmyndighet med hensyn
til hvorledes oppdraget skal utføres.
Disse kriteriene representerer ikke en
fullstendig liste, og de er heller ikke absolutte eller hver for seg
avgjørende. Det er opp til avgiftsmyndighetens skjønn å avgjøre om en
anmodning om registrering skal tas til følge. I denne sammenhengen gjelder
et åpenbart krav om at like tilfeller skal behandles likt.
Innen bygningsfagene har det vært lang
tradisjon for at håndverkere kan registrere seg som næringsdrivende dersom
de kriterier som jeg nettopp har nevnt ovenfor, er oppfylt i tilstrekkelig
grad. I de senere årene har det vært en større pågang for å oppnå
registrering som næringsdrivende også blant utøvere som ikke oppfyller
kriteriene. Jeg viser her til problemer med såkalte kontraktører, som både
har skatte- og avgiftsmessige sider, og som kan true lovbeskyttede
rettigheter for arbeidstakere. Det har vært viktig for Regjeringen å
begrense kontraktørvirksomheten, og flere tiltak er gjennomført i så måte.
Innenfor skogbruket har nok praksis og
tradisjon vært annerledes. Her har virksomhetens art overveiende tilsagt at
arbeid utføres av eierne selv ved hjelp av egne ansatte. Men innenfor
skogbruket er ny teknologi i ferd med å endre på dette. Mekaniserte
hogstmetoder blir brukt i stadig større grad. Det medfører at avvirkning og
skogpleie blir mer effektiv, og dermed at det ikke lenger er mulig eller
praktisk for mange skogeiere å ha egne ansatte. Med de krav til lønnsom
drift som gjelder, blir derfor avvirkningen satt ut på kontrakt til såkalte
skogsentreprenører. Disse entreprenørene vil regelmessig tilfredsstille de
vilkår som gjelder for registrering som næringsdrivende. Også på dette
området må vi se i øynene at nye driftsmåter kan få vidtrekkende
konsekvenser for hvordan arbeidet i skogen drives og organiseres i
framtiden.
Jeg vil avslutningsvis bare si at også
en skogsarbeider som selv holder egen motorsag, i visse tilfeller vil kunne
oppnå registrering i merverdiavgiftsmanntallet som næringsdrivende. Dette
forutsetter at kriteriene for slik registrering er oppfylt. Men som jeg sa
tidligere i mitt svar, er disse kriteriene blitt strammet til den siste
tiden, blant annet for å bekjempe kontraktørproblemet.
Syver Berge (Sp):
Eg takkar statsråden
for svaret, som eg tolkar dit hen at han ikkje berre er open for at ein her
skal ta omsyn til tradisjonar, men at ein òg ser at det er nye ting på gang.
Grunnen til at eg stilte spørsmålet, er at det offentlege regelverket blir
praktisert ulikt og i enkelte høve på ein måte som er i strid med mitt syn.
Eg meiner at ein må kunne samanlikne ein yrkesaktiv skogsarbeidar som er
fagleg dyktig og ynskjer å vere sjølvstendig næringsdrivande, med ein som er
i snikkarfaget.
Eg har òg den meininga at dersom ein
hadde hatt fleire sjølvstendig næringsdrivande i skogbruket, ville ein ha
fått utført meir manuelt arbeid, særleg når det gjeld skogkulturarbeidet.
Eg ser det derfor slik at det ville vere ein måte å sysselsetje fleire folk
på at ein ikkje aukar mekaniseringsgraden. Eg vil spørje finansministeren
om han vil vere med og gjere dette, få til eit enklare system, slik at folk
som ynskjer å registrere seg som eigne næringsdrivande i skogbruket, får
høve til det.
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Jeg har
sans for den generelle innfallsvinkel som representanten Berge har i sitt
tilleggsspørsmål. Men det som er viktig, og som jeg tror vi må bære med
oss, er at dersom en skal oppnå registrering som selvstendig
næringsdrivende, må dette skje på et reellt grunnlag, at det utøves
næringsvirksomhet med noen av de kriterier som jeg skisserte i mitt svar.
Når vi har engasjert oss såpass sterkt i kampen mot kontraktører, var det
fordi disse ved å registrere seg som næringsdrivende, kunne komme rundt en
del av det lovverket som gjaldt, blant annet i forhold til
arbeidsmiljølovgivningen og ikke minst i forhold til skatte- og
avgiftslovgivningen. Men der det er et reellt grunnlag for å bli registrert
som selvstendig næringsdrivende, skal vi selvsagt ikke lage regler som gjør
dette vanskeligere enn nødvendig. Dersom representanten Berge har konkrete
eksempler å vise til, ville jeg sette pris på å få den dokumentasjonen, slik
at vi kan gå inn på de spørsmålene.
Syver Berge (Sp):
Eg takkar for
svaret. Eg har stor forståing for det statsråden her seier om
kontraktørverksemd. Mitt spesielle spørsmål blir da: Når det gjeld eigne
næringsdrivande, f.eks. ein småbrukar som ynskjer å ta tilleggsarbeid, har
han da høve til å utføre skogsarbeid som eigen næringsdrivande utan å ha eit
tilsetjingsforhold hos den skogeigaren han utfører arbeid for?
Statsråd Sigbjørn Johnsen:
Jeg føler
ikke behov for å gå noe nærmere inn i det konkrete regelverket her og nå,
men oppfordrer representanten Berge til å bringe fram eventuelt materiale,
så skal vi fra departementets side gå gjennom det og se om det her er
forhold som vi trenger å få vurdert nærmere for ikke å gjøre det
vanskeligere enn nødvendig å bli næringsdrivende, men vi skal selvsagt
ivareta de hensyn som vi har prøvd å ivareta gjennom eksempelvis arbeid mot
kontraktører.