Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne få
lov til å stille følgende spørsmål til justisministeren:
Institutt for menneskerettigheter
etterlyser en mer aktiv handling når det gjelder å samle inn bevis blant
bosniere i Norge for krigsforbrytelser begått i det tidligere Jugoslavia.
Vil justisministeren arbeide for at en
kommisjon blir etablert, både for å sikre bevis og for at de som har opplevd
disse opprørende forbrytelsene, kan få anledning til å snakke ut?
Statsråd Grete Faremo:
Allerede i 1992
tok norske myndigheter kontakt med Institutt for menneskerettigheter med
sikte på å igangsette kartlegging av alvorlige overgrep i det tidligere
Jugoslavia. Norge bistod aktivt FNs ekspertkommisjon, der først professor
Torkel Opsahl og senere lagdommer Hanne Sophie Greve gjorde en meget
betydningsfull innsats.
Vedtaket i FNs sikkerhetsråd om å
opprette en internasjonal domstol for forbrytelser i det tidligere
Jugoslavia ble gjennomført i norsk rett ved lov av 24. juni 1994. Dette
betyr at Norge har en lovgivning som gjør oss i stand til å imøtekomme alle
henvendelser fra domstolen i Haag, herunder begjæringer om utlevering og
pågripelse av enkeltpersoner.
Norge har også støttet domstolen
økonomisk, både gjennom våre pliktige bidrag som andel av FN-systemets
generelle finansiering av domstolen og gjennom et norsk frivillig bidrag på
50.000 amerikanske dollar. Norske myndigheter har ytt assistanse i
forbindelse med rekruttering til stillinger ved domstolen og bidrar også med
to norske etterforskere. Disse er finansiert av Utenriksdepartementet og
administrert av Institutt for menneskerettigheter. Norske myndigheter har
videre som svar på en henvendelse fra FNs generalsekretær sagt seg villig
til, etter en konkret vurdering, å ta imot et begrenset antall straffedømte
fra domstolen til soning i norske fengsler.
Den internasjonale
Jugoslavia-domstolen har foruten dømmende myndighet også etterforsknings- og
påtalemyndighet. Etterforskningsorganets oppgave er å innhente og sikre
bevis. Domstolen har i dag et meget omfattende materiale å bygge på i så
henseende, blant annet rapporten fra FNs ekspertkommisjon. Har domstolens
etterforskere behov for ytterligere assistanse, meddeles behovet norske
myndigheter gjennom de kontaktkanaler som er opprettet for dette formål. Vi
har ellers lagt stor vekt på å forholde oss til domstolens prioriteringer og
gjennom vårt samarbeid medvirke til å legge forholdene best mulig til rette
for at den skal kunne gjennomføre sine målsettinger. Det er for øvrig
etablert regelmessig kontakt mellom domstolen og norske myndigheter. Norske
myndigheter er nå i kontakt med Institutt for menneskerettigheter for å
bygge videre på den norske innsatsen for kartlegging av tilfeller av
alvorlige menneskerettighetsbrudd begått i det tidligere Jugoslavia. Norske
myndigheter vil videreføre sin støtte til tiltak med henblikk på videre
dokumentasjon av slik overgrep. Det er en viktig forutsetning at en slik
kartlegging skjer under full hensyntagen til krav om vitnebeskyttelse og at
den koordineres nært med hovedanklageren for Jugoslavia-domstolen og andre
land. På denne måten vil den norske innsatsen fortsatt kunne bli et
verdifullt bidrag til domstolens egen etterforskning.
Jorunn Ringstad hadde her teke over
presidentplassen.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil gjerne takke
for svaret.
Det er åpenbart at vi her langt på vei
er av samme oppfatning. Det er også riktig at det er gjort godt arbeid fra
norske myndigheter. Allikevel blir det faktum tilbake at Institutt for
menneskerettigheter i et fjernsynsprogram i en nyhetssending etterlyste en
mer aktiv norsk politikk på dette området. Vi vet alle sammen hvilke
problemer den internasjonale domstolen har både med å få utlevert vitner,
med å registrere vitnene og med å kunne få ført prosessen.
Så spørsmålet blir: Hvis jeg forstår
justisministeren riktig, er hun fullt innstilt på samarbeid med instituttet,
og hvis instituttet selv skulle ønske at det blir oppnevnt en
sannhetskommisjon etter tradisjonelt mønster som vi kjenner fra andre land,
vil da instituttet kunne regne med å få støtte for dette arbeidet fra de
norske myndighetene?
Statsråd Grete Faremo:
Vi er svært
opptatt av at den innsatsen som vi yter fra norsk side, ses i sammenheng, og
vi har derfor vektlagt kontakt både med domstolen og med Institutt for
menneskerettigheter her i Norge med sikte på at dette samarbeidet totalt
sett skal være et viktig bidrag til at domstolen kan nå sin målsetting.
Uten å spekulere i en tenkt søknad om
økonomisk støtte vil jeg selvsagt ha full tillit til den dialogen som
allerede er i gang mellom norske myndigheter og instituttet med sikte på
hele tiden å finne tjenlige måter å få dette til på. Her har instituttet
hatt en kontakt med det norske Utenriksdepartementet helt siden 1992.
Bjørn Hernæs (H):
Jeg vil igjen takke
for svaret og tolker dette positivt så langt det rekker. Jeg vil bare
understreke at det er viktig å få tatt opp vitneavhør nå, for tiden går.
Den andre delen av mitt første
spørsmål går på dette at det for de menneskene i Norge som sannsynligvis
skal fortsette å bo her for en lengre tid, er viktig å få snakket ut om
disse problemene og være sikre på at de vitneprovene de har, blir tatt vare
på og kan komme til nytte på det tidspunktet det blir aktuelt. Jeg går
derfor ut fra at jeg kan tolke justisministeren dit hen at hvis Institutt
for menneskerettigheter ønsker - jeg holdt på å si - å opprette en database
for vitner som kan komme til anvendelse på det tidspunkt det måtte passe den
internasjonale domstolen, så vil myndighetene støtte et slikt tiltak.
Statsråd Grete Faremo:
Jeg nevnte i
svaret at vi har lagt stor vekt på å forholde oss til domstolens
prioriteringer og gjennom vårt samarbeid medvirke til å legge forholdene
best mulig til rette for at den skal kunne gjennomføre sine målsettinger.
Og for at det skal være sagt fra min side, så ser jeg det ikke nødvendig og
heller ikke ønskelig å vente på en eventuell sannhetskommisjon for å kunne
understøtte dette formålet. Tvert imot har vi hele tiden vært opptatt av å
formidle kontakt mellom eventuelle vitner og domstolen, enten direkte eller
gjennom norsk påtalemyndighet. Dette vil jeg gjerne understreke, for jeg
tror at det her er sammenfall mellom det Bjørn Hernæs er opptatt av, og det
vi fra den norske regjering har vært opptatt av helt fra starten.