Arild Hiim (H):
Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
I Aftenposten onsdag 6. mars 1996
fremkommer det at det i 1995 rømte 177 fanger fra norske fengsler. Ved
Trøgstad kretsfengsel var det 27 rømninger. Direktør Bjørn Krogsrud uttaler
at: « Tross alt er det et flertall som blir der. »
Deler justisministeren denne
tilfredsheten?
Statsråd Grete Faremo:
Det kunne vært
fristende å si at uten galgenhumor overlever man ikke i denne bransjen. Det
jeg hadde tenkt å svare representanten Hiim, er følgende:
En viktig forutsetning for en
troverdig kriminalomsorg er at straff gjennomføres med et helt minimalt nivå
av svikt. Jeg kan forsikre representanten Hiim om at alle ansatte på alle
nivåer i kriminalomsorgen er opptatt av å forhindre rømninger og andre
former for svikt. Representanten Hiim vil selvsagt også vite at det ikke
alltid er slik at helheten i et uttrykt budskap kommer fram i en gjengivelse
i media. Det gjelder nok også i det referatet som er utgangspunktet for
dagens spørsmål. I en annen mediesammenheng nylig ble det for øvrig gitt
uttrykk for at enhver rømning oppleves som en « nedtur » for dem som jobber i
kriminalomsorgen. Det er dette som reflekterer grunnholdningen i etaten, og
direktøren i Østre fengselsdistrikt utgjør her ikke noe unntak.
Når det så gjelder rømningstallene,
har det vært fokusert spesielt mye på Trøgstad kretsfengsel. Denne
anstalten hadde i løpet av 1995 1.030 innsettinger. De 27 rømningene
representerer dermed ca 2,5 %. Dette gir ikke i seg selv grunnlag for det
bilde som er forsøkt skapt av en anstalt i oppløsning og krise. Jeg har
imidlertid sett behov både for en styrking av bemanningen og en reduksjon av
kapasiteten ved anstalten, noe som nå vil bli gjennomført.
Det er gjennom flere år blitt arbeidet
særlig med å redusere rømningene fra lukket anstalt. Bedrede rutiner,
bygningsmessige endringer og ikke minst bedre tjenesteutøvelse har gitt
klare resultater i form av redusert antall rømninger. Ser vi på de
absolutte tall for de siste 10 år, var det i den første halvdel av denne
perioden gjennomsnittlig 46 rømninger pr. år fra lukket anstalt. I den
siste 5-årsperioden er dette gjennomsnittet sunket til 16 rømninger pr. år.
I den samme 10-årsperioden viser de
absolutte tall for rømninger fra åpen anstalt en liten økning. Fra
gjennomsnittlig 86 rømninger pr. år i den første halvdel av tiåret er dette
steget til 103 rømninger pr. år de siste fem år av perioden. Økningen må
ses på bakgrunn av at det har vært langt flere innsettelser enn tidligere,
og at det er opprettet flere åpne anstalter. Sikkerhetsforanstaltningene i
åpne anstalter ligger primært i den egnethetsvurderingen som skal finne sted
før plassering. Jevnt over gjøres det gode egnethetsvurderinger, og
sviktprosenten er dermed lav.
Sett i forhold til fangetallet, som
har økt betraktelig i løpet av de siste ti år, har sviktprosenten i form av
rømninger gått ned gjennom perioden som helhet. Dette er meget oppløftende
når vi vet at det nå er ca 3.000 flere personer inne til soning hvert år enn
for fem år siden.
Vi følger naturligvis utviklingen nøye
og vil blant annet derfor gjøre rømningstallene til et tema på neste møte
mellom departementet og fengselsdirektørene, vel vitende at lave svikttall
er en så viktig forutsetning for kriminalomsorgens troverdighet.
Arild Hiim (H):
Det er selvfølgelig en
vesentlig forutsetning for at straffen skal ha sin hensikt, at den også
gjennomføres. Det er jeg helt enig med justisministeren i. Men jeg synes
ikke at den statistikken som justisministeren gjengav, gjengir det som er
bekymringsfullt i dette bildet, nemlig at det spesielt de siste fire årene
har vært en økning fra år til år når det gjelder antallet rømninger. Det
hjelper ikke med en 5-årsstatistikk hvis det er det siste året som er det
verste i 5-årsperioden - og det bekymrer meg.
For kort tid siden hadde jeg et
spørsmål her i spørretimen hvor jeg pekte på en lettvint holdning til
sikkerhetsproblemene i fengslene. Lederen for Fengselsstyret pekte på at
ledelsen ved det enkelte fengsel nok tok konsekvensen av inspeksjonens
rapporter og syntes fornøyd med det. Jeg påpekte da at dette også burde
være departementets ansvar, og jeg venter nå på en bekreftelse fra
statsråden på at departementet er engasjert i dette og tar ansvar for denne
situasjonen, og at vi ikke nå tillater at antallet rømninger øker fra år til
år.
Statsråd Grete Faremo:
Jeg kan ikke
skjønne at det ikke har interesse å høre hvordan antallet rømninger har
utviklet seg over et 10-årsperiode, og at det er et faktum - og et gledelig
faktum - at vi har sett en nedgang prosentvis i det antall rømninger som har
skjedd i siste del av 10-årsperioden.
Men når det er sagt, deler jeg den
bekymringen Arild Hiim gav uttrykk for når det gjelder siste års antall
rømninger. Det er selvsagt noe av bakgrunnen for at dette skal tas opp på
det kommende møte med direktørene i kriminalomsorgen, hvor vi vil gå gjennom
hva vi kan gjøre både når det gjelder rutiner og arbeidsmåter for øvrig for
å hindre en utvikling av tallene i negativ retning.
Arild Hiim (H):
Den innrømmelsen er
jeg glad for. Det var i grunnen den jeg savnet klinkende klart forrige gang
jeg hadde et spørsmål av tilsvarende art oppe i spørretimen. Når
kapasiteten i fengselsvesenet meg bekjent ikke er økt noe av betydning de
siste fem årene, vil prosenten være gal hvis vi sammenligner utviklingen
gjennom en 4-årsperiode, slik det ble opplyst i avisen.
Dernest, hadde man ikke vært bekymret
nok bare ved antall rømninger, måtte man bli det både ved den reaksjonen man
opplevde fra ledelsen i Fengselsstyret og i departementet forrige gang de
uttalte seg til denne inspeksjonsrapporten, og når man får en uttalelse -
som riktignok representerer galgenhumor, jeg skjønner det - som ikke akkurat
er de svarene vi venter når vi ønsker at en straff skal gjennomføres
skikkelig og ordentlig, og at vi ikke skal være passive i en situasjon hvor
antall rømninger egentlig øker ganske kraftig.
Statsråd Grete Faremo:
Dette er ingen
innrømmelse, det er en gjennomgang av de fakta som fins i denne saken. Jeg
legger jo merke til at representanten Arild Hiim ikke synes å ha tatt
innover seg at antallet innsatte i våre åpne anstalter har økt ganske
kraftig, og at vi gjennom 10-årsperioden likevel har hatt en synkende
prosent når det gjelder antall rømninger. Men det er likevel av stor
betydning nettopp for troverdigheten til kriminalomsorgen å holde
svikttallet på et minimalt nivå, og derfor vil det være et tema på det
kommende møtet med direktørene.