Marit Tingelstad (Sp):
Jeg skal få
stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Hvor langt er departementet kommet med
arbeidet vedrørende lovendringsforslag om studiestøtte til elever som går
ved tidligere spesialskoler, jf.
Innst.S.nr.143
(1994-1995)?
Statsråd Reidar Sandal:
I noverande
velferdslov heiter det at det er eleven sitt bustadfylke som pliktar å
betale reise og opphald for elevar med ekstern spesialundervisning.
Stortinget har slutta seg til
forslaget frå kyrkje-, utdannings- og forskingskomiteen i
Innst.S.nr.143
(1994-1995) og bedt departementet om å finne fram til løysingar som gjer at
ein kan halde på dette opplæringstilbodet utan at elevgruppa blir påført
andre problem.
Departementet meiner at det ikkje er
uproblematisk å gå over frå ei ordning der eleven sitt bustadfylke betaler
opphaldet, til at eleven sjølv skal finansiere dette med stipend og lån frå
Statens lånekasse.
Departementet ønskjer derfor nøye å
vurdere kva slags løysing eleven er best tent med. Då departementet vil
gjere framlegg om at spørsmålet om dekking av utgifter til bustad for elevar
som får ekstern spesialundervisning, blir regulert i ny opplæringslov,
meiner departementet det er mest naturleg at denne vurderinga skjer som ein
del av arbeidet med denne lova.
Marit Tingelstad (Sp):
Jeg takker
statsråden for svaret. Jeg hadde en mistanke om at det var det svaret jeg
ville få: at en skulle vente til behandlingen av ny opplæringslov. Men da
vil jeg minne om at denne saken er eldre enn som så. Allerede høsten 1993
ble det sendt brev fra Oppland fylkeskommune om denne problematikken. Det
ble svart at lånekassen ville sende saken over til departementet.
Departementet gjorde ingenting. Det ble purret året etter. Ingenting har
skjedd. Jeg tok saken opp i spørretimen i januar 1995, og fikk til svar fra
daværende fagstatsråd Hernes at en hadde å forholde seg til regelverket. Så
kom vi med et Dok.nr.8-forslag, som et samlet storting sluttet opp om 16.
mai 1995. Jeg spør om statsråden synes dette er forsvarlig saksbehandling -
når jeg har purret flere ganger og ikke fått svar.
Statsråd Reidar Sandal:
Regelverket no
er slik at det er fylkeskommunen som har ansvar for den vidaregåande
opplæringa, og det er òg slik at utgifter til tilpassa opplæring ligg inne i
det utrekningsgrunnlaget som gjeld for Reform 94.
Det spørsmålet som representanten
Tingelstad tar opp, har ei regel- og lovside, og eg synest det vil vere
naturleg å behandle det i samband med ny opplæringslov, som eg sa, slik at
ein kan sjå dette i ein naturleg samanheng. Det opplegget vil eg basere meg
på i den vidare handtering av saka.
Marit Tingelstad (Sp):
Jeg takker
igjen for svaret, og registrerer at det ikke er noe konkret svar å få fra
departementet i denne saken. Jeg vil være så freidig å si at jeg har en
mistanke om at de ikke forstår problematikken. For hvis disse elevene
valgte å gå på en naboskole, men ikke bodde på internat, ville de ha full
rett til borteboerstipend og behovsprøvd stipend. Jeg vil spørre om det er
Arbeiderpartiets syn at vi skal forskjellsbehandle elever som går i vanlige
skoler. De har full rett til å gå på de andre skolene også, men de har
altså valgt å gå på en skole med heldøgnstilbud, fordi de, etter råd fra
fagfolk, mener det er det beste. Jeg må si jeg er veldig skuffet over at
man fra departementets side ikke er åpen for å se dette, for dette blir en
forskjellsbehandling av elever som riktignok er svake, men det er ikke i
første rekke tenkt på lån, det er tenkt på vanlig studiestøtte som alle
andre elever i videregående skole får. Og den skolen jeg har vist til her,
hører under lovverket for videregående opplæring.
Statsråd Reidar Sandal:
No er det slik
at departementet har varsla at forslag til ny opplæringslov vil bli lagt
fram for Stortinget i inneverande år. Det er ikkje slik at departementet
ikkje tar denne saka på alvor, men vi har òg eit ansvar for å sjå dette
spørsmålet i den nødvendige samanheng med det øvrige lovverket på dette
feltet.
Eg har lyst til å understreke at etter
departementet si meining har verken komiteen eller Stortinget tatt endeleg
stilling til om fylkeskommunane sitt ønske om utgiftsdekking skal vege
tyngre enn elevane si moglegheit til å gjennomgå vidaregåande opplæring utan
å pådra seg studiegjeld. I den vidare drøfting av denne saka ligg det føre
forskjellige moglegheiter, og eg meiner det naturlege vil vere å drøfte
desse innafor ramma av arbeidet med ny opplæringslov.