Ola T Lånke (KrF): Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

Nye og strengere krav fra Arbeidstilsynet om sertifisering av redningsdykkere har medført at flere brannvesen har lagt ned sin dykkerberedskap. Dette begrenser mulighetene for å redde menneskeliv.

Hvordan vurderer statsråden dykkerberedskapen etter at nye forskrifter ble innført?

Statsråd Gunnar Berge: Gjeldende forskrift om dykking trådte i kraft 1. januar 1991 og gjelder som et utgangspunkt for alle yrkesdykkere. Forskriften erstattet gamle regler som ikke lenger ivaretok arbeidstakernes sikkerhet på en tilfredsstillende måte.

Dykking er en farlig yrkesaktivitet. Dette gjelder ikke minst redningsdykking, der dykkerne med fare for sitt eget liv skal ned i vannet, ofte med dårlig sikt og på ukjent sted, til dels på store dyp, for å berge personer som kan være i ferd med å drukne. I motsetning til annen yrkesmessig dykking kan redningsdykking ikke planlegges på samme måte for å ivareta dykkernes sikkerhet.

Arbeidstilsynet stiller krav om at redningsdykkere skal være best mulig rustet til å kunne påta seg denne type oppdrag på en trygg og sikker måte. Dette krever opplæring og trening av tilstrekkelig omfang og på tilstrekkelige dyp. Dersom slik trening ikke er forsvarlig gjennomført, kan en risikere at redningsdykkerne setter sine egne liv i fare.

Alle som driver ervervsmessig dykking, må ha gjennomgått en minimumsutdannelse med hensyn til det sikkerhetsmessige, og Arbeidstilsynet anser at redningsdykkere må ha minst samme opplæring som ved annen arbeidsdykking.

Det er stor forskjell på hvordan de brannvesen som har påtatt seg redningsdykkerberedskap, har tilpasset seg forskriftens krav. Etter at forskriften trådte i kraft, var det i en overgangsperiode adgang til å få utstedt sertifikat mot å dokumentere arbeidserfaring. Denne ordningen benyttet blant annet Oslo Brannvesen seg av. Etter forskriften er det også adgang til å legge opp en bedriftsintern opplæring som kan godkjennes som sikkerhetsopplæring, og etter en slik modell har blant annet Drammen brannvesen fått sertifikater. Enkelte andre brannvesen har vært mer avventende i forhold til innfrielse av forskriftens krav.

Arbeidstilsynet har gitt noen brannvesen dispensasjon på bestemte vilkår fra forskriftens krav i en overgangsperiode for å tilpasse seg opplæringskravet. Arbeidstilsynet opplyser at det for tiden foregår en dialog med flere brannvesen omkring bedriftsintern opplæring av redningsdykkere.

Jeg har ikke full oversikt over hvilke løsninger de ulike kommuner rundt om i landet har valgt når det gjelder at brannvesenet påtar seg dykkerberedskap. Jeg ser det som en god løsning at større brannvesen påtar seg en slik beredskap, og legger til grunn at beredskapen blir lagt opp på en betryggende måte også for arbeidstakerne.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker statsråden for svaret og for en fyldig orientering om de krav som må stilles til yrkesdykkere som skal foreta slike redningsaksjoner, og jeg har stor forståelse for at det må stilles slike krav.

Det som imidlertid har skjedd, er at mange brannvesen ikke har kunnet opprettholde dykkerberedskapen på grunn av de nye forskriftene, og at dette også har gått ut over beredskapen i mange områder hvor det er stor fare for at folk kan falle i sjøen. Mange har søkt om dispensasjon for å kunne bruke et frivillig korps av sportsdykkere og knytte dem til seg i en overgangsperiode til vi både får en skikkelig opplæring og en adekvat sertifisering av de redningsdykkerne som trengs.

Mener ikke statsråden at det burde være naturlig å gi en generell dispensasjon for i en overgangsperiode å kunne imøtekomme disse kravene, og opprettholde en beredskap alle steder i landet?

Statsråd Gunnar Berge: Som jeg sa da dette spørsmål var framme under budsjettdebatten i fjor høst - debatten om kommunalkomiteens budsjettinnstilling - har jeg vært innstilt på å utvise fleksibilitet i denne saken. Men en står ofte overfor veldig vanskelige avveininger. Det er klart at dette er en så spesialisert og vanskelig tjeneste at den stiller ekstremt strenge krav til trening og opplæring til dem som skal utføre tjenesten. Derfor er det berettiget å stille krav.

På den annen side må en sørge for at det kan gis nødvendig opplæring. Der mener jeg at det har vært utvist fleksibilitet. Jeg kan f.eks. opplyse at Bergen brannvesen, som har vært mye i fokus i forbindelse med denne saken, i 1995 fikk hele fem tillatelser til å drive sikkerhetsopplæring, og at disse tillatelsene ble gitt innenfor en tidsbegrenset periode på to-tre måneder. Det er et eksempel på den fleksibilitet som er utvist.

Ola T Lånke (KrF): Jeg takker igjen statsråden for svaret.

Jeg konstaterer likevel at det mange steder ennå ikke er kommet orden i dette med dykkerberedskap. Jeg hadde så sent som i går kontakt med en kommune hvor det fortsatt ikke var på plass.

Jeg står her med et oppslag fra Aftenposten av 13. november i fjor, som beskriver en situasjon i Arendal hvor en 24-åring druknet. Dersom dykker hadde vært tilgjengelig, kunne i hvert fall denne mannen vært reddet. Den frivillige dykkerberedskapen som har fungert i mange år, ble nedlagt like før denne ulykken skjedde, på grunn av de nye forskriftene. Det er dessverre ikke den eneste ulykken og nestenulykken som har forekommet relativt kort tid tilbake, på grunn av at dykkerberedskapen antakelig har vært for dårlig. Jeg vil anmode statsråden om å ta dette problemet alvorlig, og vil spørre om han kan gi et tidsperspektiv for når det kan skapes orden i dykkerberedskapen i norske brannvesen.

Statsråd Gunnar Berge: Jeg gjentar at myndighetene her står overfor et fryktelig dilemma. Selvfølgelig må en innrette beredskapen slik at det kan ytes hjelp når uhellet og ulykken er ute. På den annen side må en også ta i betraktning hensynet til sikkerhet og trygghet for dem som skal utføre denne ekstremt vanskelige tjenesten. Med litt fleksibilitet kan en altså finne løsninger. Jeg nevnte Drammen brannvesen som et eksempel på det.

For øvrig har det vært ute til høring et opplegg når det gjelder en egen opplæringsplan for redningsdykkerberedskapen. Høringsnotatet har fått en litt blandet mottakelse. Med enkelte justeringer kan allikevel den utdanningsplanen som nå gjelder generelt for sikkerhetsopplæring for dykkere, også tilpasses redningsdykkere. Jeg vil sørge for at denne saken får høy prioritet.