Hallgrim Berg (H):
Distriktssjefen ved
Austlandssendinga i NRK, Arne Wam, sa på eit ope møte 26. mars 1996 at
Ingvild Bryn var velkomen til jobb ved dette kontoret, men på det vilkåret
at ho måtte skifte språk frå nynorsk til bokmål.
Korleis vurderer statsråden prinsippet
om innføring av yrkesforbod på språkleg grunnlag?
Statsråd Åse Kleveland:
Vi har som
kjent to offisielle målformer i Norge, bokmål og nynorsk. Dette gjenspeiler
seg også i NRKs vedtekter, hvor det i samsvar med Stortingets syn er
fastsatt som mål at minst 25 % av verbalsendingene skal være i hver målform.
Jeg har i samsvar med vanlig praksis
forelagt spørsmålet for Norsk Rikskringkasting. NRK opplyser at
distriktskontorene legger vekt på å avspeile den lokale språktonen i
distriktet. Dette skjer gjennom bruk av dialekt og et regionfarget
normalmål. Slike språklige målsettinger har fra tid til annen spilt en
rolle i tilsettingspolitikken ved flere av distriktskontorene. Dette ser
jeg som positivt når det bidrar til å oppnå de mål som er fastsatt av
Stortinget.
Representanten Berg tok opp den samme
problemstillingen under Odelstingets debatt om omorganisering av NRK til
aksjeselskap 1. desember i fjor. Jeg uttalte den gang at det er fullstendig
uakseptabelt å nekte noen jobb fordi vedkommende snakker nynorsk eller
dialekt. Det er en holdning jeg fortsatt har. Det er klinkende klart at
distriktskontorene i NRK ikke kan nekte å tilsette medarbeidere på språklig
grunnlag dersom de ellers er best kvalifisert til en stilling. Ingen
medarbeidere i NRK kan pålegges å benytte en annen målform enn den
medarbeideren selv ønsker, dersom språkbruken ellers er i samsvar med NRKs
språkregler.
Jeg understreker til slutt for ordens
skyld at dette også vil gjelde når NRK er etablert som aksjeselskap.
Hallgrim Berg (H):
Det er ikkje ofte
eg kan seia at eg er svært nøgd med eit svar frå ein statsråd frå
Arbeidarpartiet, men i dette tilfellet er eg godt nøgd med det heilt
krystallklare svaret som statsråd Kleveland no gav. Denne saka har vekt uro
utover store delar av landet, for det som eigentleg vart hevda i fullt alvor
av ein distriktssjef i NRK på debattmøtet den 26. mars, var at nynorsk og
dialekt ikkje skal brukast av tilsette i staben på bestemte geografiske
område i kongeriket Noreg. Det har vekt sterke reaksjonar, og eg er glad
for at statsråden gjev eit så klart svar på dette.
Eg vil spørja om ho for ordens skuld
vil gjera det heilt klart for NRK at den språk- og personalpolitikken som
sjefen i Austlandssendinga her har prøvd seg på, ikkje skal kunna festa seg
i eit statsføretak.
Statsråd Åse Kleveland:
Jeg er sikker
på at representanten Berg forstår at det ville være helt uhørt hvis
statsråden begynte å gi direktiver til folk på mellomlederplan - det er
kanskje noe som Arne Wam ikke vil assosiere seg med - eller i hvert fall på
et mer underordnet plan innenfor institusjoner utenfor departementet. Så
jeg vil gjerne understreke at ansettelser i NRK ikke er en sak for
departementet. Men det som er en sak for departementet, er forutsetningen
om at NRK til enhver tid forholder seg lojalt til de vedtekter som ligger
til grunn for institusjonen. Dette er et punkt som Stortinget også har
skjerpet i forbindelse med behandlingen av NRK som aksjeselskap, og som vi
nå jobber med å få inn ved revisjon av vedtektene. Så at institusjonen
respekterer både vedtekter og norsk lovverk, tar jeg som en selvfølge.
Aud Blattmann hadde her overtatt
presidentplassen.
Hallgrim Berg (H):
Det var godt å
høyra dette. Eg meinte sjølvsagt ikkje at statsråden skal byrja å blanda
seg inn i tilsetjingspolitikken i NRK, men at alle føresetnader av språkleg,
kulturpolitisk og annan art som ligg til grunn for institusjonen, står ved
lag. I den saka som eg no har teke opp, er det ikkje berre snakk om å retta
seg etter interne regelverk i NRK og heller ikkje om å bryta intensjonane i
norsk lov, men faktisk om ikkje å bryta internasjonale konvensjonar som
Noreg har skrive under på.