Hallgrim Berg (H):

Distriktssjefen ved Austlandssendinga i NRK, Arne Wam, sa på eit ope møte 26. mars 1996 at Ingvild Bryn var velkomen til jobb ved dette kontoret, men på det vilkåret at ho måtte skifte språk frå nynorsk til bokmål.

Korleis vurderer statsråden prinsippet om innføring av yrkesforbod på språkleg grunnlag?

Statsråd Åse Kleveland: Vi har som kjent to offisielle målformer i Norge, bokmål og nynorsk. Dette gjenspeiler seg også i NRKs vedtekter, hvor det i samsvar med Stortingets syn er fastsatt som mål at minst 25 % av verbalsendingene skal være i hver målform.

Jeg har i samsvar med vanlig praksis forelagt spørsmålet for Norsk Rikskringkasting. NRK opplyser at distriktskontorene legger vekt på å avspeile den lokale språktonen i distriktet. Dette skjer gjennom bruk av dialekt og et regionfarget normalmål. Slike språklige målsettinger har fra tid til annen spilt en rolle i tilsettingspolitikken ved flere av distriktskontorene. Dette ser jeg som positivt når det bidrar til å oppnå de mål som er fastsatt av Stortinget.

Representanten Berg tok opp den samme problemstillingen under Odelstingets debatt om omorganisering av NRK til aksjeselskap 1. desember i fjor. Jeg uttalte den gang at det er fullstendig uakseptabelt å nekte noen jobb fordi vedkommende snakker nynorsk eller dialekt. Det er en holdning jeg fortsatt har. Det er klinkende klart at distriktskontorene i NRK ikke kan nekte å tilsette medarbeidere på språklig grunnlag dersom de ellers er best kvalifisert til en stilling. Ingen medarbeidere i NRK kan pålegges å benytte en annen målform enn den medarbeideren selv ønsker, dersom språkbruken ellers er i samsvar med NRKs språkregler.

Jeg understreker til slutt for ordens skyld at dette også vil gjelde når NRK er etablert som aksjeselskap.

Hallgrim Berg (H): Det er ikkje ofte eg kan seia at eg er svært nøgd med eit svar frå ein statsråd frå Arbeidarpartiet, men i dette tilfellet er eg godt nøgd med det heilt krystallklare svaret som statsråd Kleveland no gav. Denne saka har vekt uro utover store delar av landet, for det som eigentleg vart hevda i fullt alvor av ein distriktssjef i NRK på debattmøtet den 26. mars, var at nynorsk og dialekt ikkje skal brukast av tilsette i staben på bestemte geografiske område i kongeriket Noreg. Det har vekt sterke reaksjonar, og eg er glad for at statsråden gjev eit så klart svar på dette.

Eg vil spørja om ho for ordens skuld vil gjera det heilt klart for NRK at den språk- og personalpolitikken som sjefen i Austlandssendinga her har prøvd seg på, ikkje skal kunna festa seg i eit statsføretak.

Statsråd Åse Kleveland: Jeg er sikker på at representanten Berg forstår at det ville være helt uhørt hvis statsråden begynte å gi direktiver til folk på mellomlederplan - det er kanskje noe som Arne Wam ikke vil assosiere seg med - eller i hvert fall på et mer underordnet plan innenfor institusjoner utenfor departementet. Så jeg vil gjerne understreke at ansettelser i NRK ikke er en sak for departementet. Men det som er en sak for departementet, er forutsetningen om at NRK til enhver tid forholder seg lojalt til de vedtekter som ligger til grunn for institusjonen. Dette er et punkt som Stortinget også har skjerpet i forbindelse med behandlingen av NRK som aksjeselskap, og som vi nå jobber med å få inn ved revisjon av vedtektene. Så at institusjonen respekterer både vedtekter og norsk lovverk, tar jeg som en selvfølge.

Aud Blattmann hadde her overtatt presidentplassen.

Hallgrim Berg (H): Det var godt å høyra dette. Eg meinte sjølvsagt ikkje at statsråden skal byrja å blanda seg inn i tilsetjingspolitikken i NRK, men at alle føresetnader av språkleg, kulturpolitisk og annan art som ligg til grunn for institusjonen, står ved lag. I den saka som eg no har teke opp, er det ikkje berre snakk om å retta seg etter interne regelverk i NRK og heller ikkje om å bryta intensjonane i norsk lov, men faktisk om ikkje å bryta internasjonale konvensjonar som Noreg har skrive under på.