Gunnar Breimo (A):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til miljøvernministeren:
Statens forurensningstilsyn fikk i
1993 utarbeidet en rapport som viser at det er store mengder olje igjen i
krigsvrakene på Narvik havn. Rapporten konkluderer med at det er stor fare
for plutselige utslipp. For en del av vrakene er situasjonen så alvorlig at
det ble anbefalt tømming innen sommeren 1994.
Hvilke tiltak vil
Miljøverndepartementet iverksette for å hindre utslipp?
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
I 1991
startet Miljøverndepartementet opp et program for å kartlegge og eventuelt
iverksette tiltak mot den forurensningsfaren skipsvrak langs norskekysten
representerer.
I 1991 og 1992 ble arbeidet
konsentrert om å få en total oversikt over utsatte skipsvrak langs hele
norskekysten. Over 2.000 skipsvrak ble registrert i denne første
utvelgelsen, gjennom et samarbeid mellom Statens forurensningstilsyn og
Bergens Sjøfartsmuseum. Denne totaloversikten var igjen grunnlaget for en
videre utsiling av de potensielt mest utsatte vrakene. Det ble i første
omgang besluttet å følge opp 36 skipsvrak med bl.a. tekniske
tilstandsundersøkelser. Antallet er senere redusert til ca 30.
Tilstandsundersøkelsene startet opp i
1993. Rapporten representanten Breimo refererer til, er utarbeidet av Stolt
Comex Seaway AS på oppdrag fra SFT, og er knyttet til disse
tilstandsundersøkelsene. Anbefalingene om å tømme vrakene i Narvik innen
sommeren 1994 kom fra konsulenten og ikke fra SFT. I 1994 og deler av 1995
ble innsatsen konsentrert om tømmingen av Blücher utenfor Drøbak. Blücher
var i en særstilling når det gjaldt forurensningsfare, og det var nødvendig
umiddelbart å gjennomføre en tømmeoperasjon på vraket. Som kjent var
operasjonen, som kostet om lag 70 mill. kr, svært vellykket.
Blant annet på bakgrunn av rapporten
fra Stolt Comex er beredskapen rundt vrakene i Narvik-området blitt
betydelig styrket med en investering på ca 5 mill. kr i oljevernutstyr,
beredskapsplaner og øvelser.
Tilstandsundersøkelsene av samtlige ca
30 skipsvrak langs norskekysten skal sluttføres i løpet av 1996. Dette vil
muliggjøre en helhetlig prioritering av samtlige skipsvrak. En nøye
prioritering er påkrevd i lys av de meget høye kostnadene forbundet med
mulige tiltak, slik som tømming. Samtidig må de tekniske mulighetene for å
gjennomføre tømmeoperasjoner utredes for hvert enkelt tilfelle. Vurdering
av slike konkrete tiltak mot skipsvrak, også de i Narvik, vil det derfor
tidligst være aktuelt å gjennomføre i 1997.
Oddbjørg Ausdal Starrfelt hadde her
teke over presidentplassen.
Gunnar Breimo (A):
Jeg takker for
svaret.
SFT-rapporten konkluderer med at det
er snakk om store mengder olje; det er faktisk 3.000 tonn olje i de åtte
vrakene som allerede er undersøkt. For fem av disse vrakene er situasjonen
så alvorlig at de burde vært tømt for to år siden. Det er stor fare for
plutselige utslipp. Krigshandlingene førte til at det ble et betydelig
antall skipsvrak i dette området, men bare åtte er undersøkt. Jeg er klar
over at SFT har sagt at vrakene i Narvik er en oppgave etter at man var
ferdig med Blücher. Situasjonen er faktisk den at sjøområdene ved Narvik
når som helst kan bli rammet av en større oljeforurensningskatastrofe.
Statsråden opplyste at det i alt er
snakk om 30 vrak som er vurdert som helt spesielle. Mitt tilleggsspørsmål
til statsråden er da: Kan situasjonen når det gjelder de andre vrakene på
noen måte sammenliknes med situasjonen i Narvik? Jeg tenker da på
beliggenhet og mengde olje.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Når det
gjelder det siste, om de andre vrakene er i en situasjon som kan
sammenliknes med den i Narvik, kan jeg ikke svare helt eksakt. Men det er
klart at de vrakene som ligger i Narvik-området, ligger veldig utsatt, både
av den ene og den andre årsak, så disse vil utvilsomt ha høy prioritet når
det gjelder eventuelle tiltak. Det er trolig også helt riktig at det er
store mengder olje i disse vrakene. Hvor mye får vi i og for seg ikke vite
før de er tømt, men jeg tror jo at det er så store mengder at vi er nødt til
å ha en oljeberedskap, og at vi sannsynligvis også er nødt til å tømme en
del av dem. Men det vil vi altså få svar på når denne
tilstandsundersøkelsen er ferdig innen utgangen av 1996.
Gunnar Breimo (A):
Jeg takker enda en
gang for svaret.
Jeg er veldig glad for at man har
styrket oljevernet i området, slik at man har en nødvendig beredskap i
tilfelle noe skulle skje ganske brått, for det er jo mulig.
Statsråden sa i sitt første svar -
hvis jeg oppfattet det riktig - at man skulle begynne vurderingen av disse
vrakene først i 1997. Jeg håper da at det ikke vil ta flere år før man kan
komme i gang med tømming av en del av dem. Det er naturlig nok stor lokal
uro knyttet til dette. Jeg vil også nevne at det foregår en del
dykkeaktivitet i området. Det er også kjent at det er ammunisjon om bord i
en del av disse båtene, og det er stor fare for ulykker. Når det gjelder
vrakene i Narvik, vet vi jo allerede at det kan komme til å skje store
ulykker. Jeg vil derfor til slutt bare be om at disse vurderes spesielt og
så raskt som overhodet mulig.
Statsråd Thorbjørn Berntsen:
Jeg får
bare si at vi vurderer dette så raskt vi kan, og det er helt klart at
skipsvrakene i Narvik står helt sentralt i denne sammenhengen. Det er også
veldig vanskelig å finne tekniske løsninger. Det var komplisert i
forbindelse med Blücher, der mange forskjellige kompliserte alternativer ble
undersøkt. Og til sjuende og sist endte man opp med noe som lyktes. Noe av
årsaken til at det lyktes, ved siden av høy teknisk kompetanse, var at
Blücher lå med bunnen i været, slik at oljen lå på toppen. De aller fleste
av de andre vrakene ligger jo med bunnen ned, for å si det sånn. Det med
ammunisjon er et veldig viktig spørsmål. Det var jo også et problem i
forbindelse med Blücher. Det er et meget nøyaktig arbeid som må til for å
kunne tømme et vrak som også er fylt med sprengstoff. Så det må vi ha helt
klart for oss at når vi begynner å gjøre noe med disse vrakene, som er
veldig sårbare, må vi vite hva vi gjør. Og det er det vi prøver å få et
grunnlag for.