Tore A Liltved (H):
Jeg vil stille
følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:
En undersøkelse Næringslivets
Hovedorganisasjon har gjort blant små og mellomstore bedrifter, viser at
halvparten av bedriftene har problemer med å få arbeidskraft med rett
kompetanse. Dette forekommer samtidig som Regjeringen bruker enorme beløp
på kvalifiseringstiltak av ulike slag.
Er Regjeringens arbeid mislykket?
Statsråd Gunnar Berge:
Undersøkelsen
som representanten Liltved viser til, baserer seg på intervjuer med 165
representanter for mindre bedrifter og er gjennomført av NHO, område mindre
bedrifter. Undersøkelsen gjør ikke krav på å være representativ, men gir
kun uttrykk for de synspunkter som de 165 bedriftene representerer.
Regjeringen har over flere år foretatt
en stor satsing på utdanning, både på videregående og høgre nivå.
Kvalifiseringstiltakene innenfor arbeidsmarkedspolitikken skal supplere den
ordinære utdanningsinnsatsen. For å gi de arbeidsledige kompetanse slik at
de kan gå inn i ledige stillinger i arbeidslivet, er arbeidsmarkedstiltakene
i stor grad rettet inn mot opplæringstiltak. I 1995 var om lag 70 % av
plassene under arbeidsmarkedstiltakene opplæringstiltak.
Under arbeidsmarkedsopplæringen, som
er det viktigste opplæringstiltaket, tilbys og gjennomføres kurs innenfor et
bredt spekter av yrker og fagområder. Kurstilbudet søkes tilpasset de
arbeidslediges forutsetninger og arbeidslivets behov for kompetanse. Ved
planleggingen av kurstilbudet er det et nært samarbeid mellom
arbeidsmarkedsetaten og næringslivet. Gjennom dette samarbeidet mottar
arbeidsmarkedsetaten informasjon som utnyttes ved utformingen av
arbeidsmarkedsopplæringen og andre tiltak.
Arbeidsmarkedsopplæringen er blitt
grundig evaluert på 1990-tallet. Arbeidsdirektoratet og Stiftelsen for
samfunns- og næringslivsforskning - SNF - sammen med Institutt for
samfunnsforskning - ISF - har foretatt flere analyser av effekten av
AMO-kurs. Disse bekrefter at AMO har effekt når det gjelder å få arbeid.
Arbeidsdirektoratet har gjennomført den siste undersøkelsen på feltet. Her
studeres bl.a. virkningen av AMO for personer som ble tatt opp på kurs i
perioden januar til februar 1994, sammenliknet med personer som hadde søkt,
men ikke ble tatt opp, og personer som var helt ledige. Undersøkelsen viser
at en AMO-deltaker hadde om lag 17 prosentpoeng høyere sannsynlighet for å
være i arbeid eller under utdanning enn søker som ikke ble tatt opp, med
samme kjennetegn som kursdeltakeren. Kursdeltakerne hadde 25 prosentpoeng
høyere sannsynlighet for å være i arbeid eller under utdanning enn en som
var helt ledig.
AMO har også viktige kvalitative
aspekter. Over 90 % av AMO-deltakerne mente f.eks. at kursdeltaking er en
meningsfull aktivitet i forhold til det å gå ledig. 80 % mente at
opplæringen dekket yrkesområder de var interessert i. Resultatet viser også
at tre av fire AMO-deltakere mente at opplæring motiverer til jobbsøking, og
to av tre at opplæring motiverer til utdanning.
Jeg vil derfor konkludere med at
Regjeringens innsats overfor ledige for å øke deres kompetanse med sikte på
å komme i arbeid har vist klare positive resultater.
Tore A Liltved (H):
Jeg takker for
svaret.
Jeg tror at det er meget snille
beregninger som viser at 17 eller 25 % får arbeid etter at de har vært på et
AMO-kurs. En del av disse ville nok fått arbeid uansett, fordi det er de
beste som lettest får arbeid, altså de elevene som har størst kunnskap eller
mest arbeidserfaring fra før. Dessuten er jo også de som tar utdanning, med
i disse tallene.
Spørsmålet til statsråd Berge er - jeg
tror jeg vet svaret, men jeg vil spørre likevel: Er kommunalministeren
fornøyd med at sjansene for å få arbeid, hvis en godtar disse tallene, bare
øker med 17 - 25 % for AMO-deltakerne?
Statsråd Gunnar Berge:
Det er ikke
vanskelig å svare på det tilleggsspørsmålet. Svaret er selvfølgelig nei.
Jeg tror at det fortsatt er et betydelig forbedringspotensial også når det
gjelder arbeidsmarkedsopplæringen. Men jeg vil påstå at den allikevel er
langt bedre enn sitt rykte, og evalueringen av undersøkelsen som er
gjennomført, dokumenterer det. Dessuten må en tenke gjennom hva
alternativet til den type kursdeltaking vil være. Det ville for svært
manges vedkommende være å bli henvist til en passiv trygdetilværelse hvor en
ikke fikk verken arbeidstrening eller opplæring, og da ville en iallfall stå
langt svakere i forhold til de jobbmuligheter som etter hvert i større og
større omfang tilbys på arbeidsmarkedet. Men selvfølgelig er det et mål å
gjøre jobben enda bedre enn det vi makter i dag.
Tore A Liltved (H):
Svaret var greit,
og det var som jeg også håpet, at kommunal- og arbeidsministeren ikke var
fornøyd med disse 17 - 25 %. Det skulle da også bare mangle.
Men det er også en annen side av denne
saken som jeg har lyst til å belyse, og det er: Er de analysene som
Arbeidsdirektoratet og Kommunaldepartementet har, gode nok? Flere ganger har
en nemlig hørt at det ikke er noen spesielle flaskehalser når det gjelder
etterspørselen etter arbeidskraft. Selv om statsråd Berge nå sier at
NHO-undersøkelsen ikke er representativ, bør en i hvert fall ta den som et
viktig signal om at disse tiltakene ikke er godt nok innrettet mot
bedriftene, mot næringslivet. Da blir spørsmålet til statsråd Berge:
Hvordan kan arbeidsmarkedstiltakene bli bedre innrettet mot næringslivet og
arbeidsbehovet? Og spørsmål nr. 2: Vil det være bedre å gi næringslivet selv
bedre muligheter til kvalifiseringstiltak for arbeidssøkende?
Statsråd Gunnar Berge:
Når det gjelder
de evalueringer som er gjennomført, har en del skjedd i regi av
arbeidsmarkedsetaten sjøl. Jeg er enig i at det nok ofte er en fordel å få
noen utenforstående til å foreta evaluering. Det har jo også i stor grad
skjedd. Som jeg nevnte i mitt hovedsvar, har vi fått noen
forskningsinstitusjoner til å utføre slike oppgaver. Riksrevisjonen har i
høy grad interessert seg for saken, og jeg synes også det er positivt at
organisasjoner i arbeidslivet gjør det.
Til spørsmålet om en del av disse
pengene kanskje kunne vært bedre anvendt hvis arbeidslivet sjøl fikk
forvaltet en større del av dem, er det å si at en del av
arbeidsmarkedsopplæringen faktisk er innrettet mot tiltak som utføres i regi
av bedriftene sjøl. For eksempel inngår jo praksisplassene i høy grad i
næringslivet. Vi har en ordning med lønnstilskudd som gjelder yrkeshemmede.
Vi har også andre former for samarbeid, og det kan gjerne vurderes både
utvidet og i og for seg justert hvis det er hensiktsmessig. Jeg har
iallfall ingen ideologiske bindinger her.