Tor Nymo (Sp):
Jeg tillater meg å
rette følgende spørsmål til fiskeriministeren:
SND har tidligere gått inn med 50
millioner kroner til Kjell Inge Røkkes selskaper. Under sitt besøk i
Finnmark 22. april 1996 kunne fiskeriministeren love 8 millioner kroner til
den kriserammede fiskeindustrien i Finnmark.
Synes statsråden det er et rimelig
forhold mellom disse to beløpene?
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Spørsmålet
fra representanten Tor Nymo er feil, av to grunner. For det første lovte
jeg ikke 8 mill. kr til den kriserammede fiskeindustrien i Finnmark, men til
ekstraordinære tiltak for at flåten kunne få avsetning av sin fangst. For
det annet har jeg signalisert i revidert nasjonalbudsjett at det kommer
påfyll av virkemidler både av kortsiktig og langsiktig karakter.
Det blir i spørsmålet gjort en
sammenligning og en sammenblanding av to størrelser og ordninger som verken
kan eller bør holdes opp mot hverandre. Det blir for det første gjort en
sammenligning av et statlig tilskudd i form av en ren overføring til
fiskerinæringen med en statlig investering som er basert på rent
forretningsmessig grunnlag, som altså ikke er støtte.
Ved etablering av SND ble det
opprettet en egenkapitalordning gjennom en engangsbevilgning på 2 milliarder
kr til kjøp av aksjer i henholdsvis små og mellomstore bedrifter. De
investeringer som gjennomføres under ordningen, skal gjøres på rent
forretningsmessig grunnlag, hvor lønnsomhetspotensialet skal vektlegges.
Det stilles krav til SND om avkastning på de investeringer som de gjør
gjennom egenkapitalordningen. Dette har Stortinget vært med på.
Når det gjelder de konkrete
engasjement som SND har gjort i Norway Seafoods, har jeg redegjort for dette
tidligere i et spørsmål i spørretimen. Jeg viste den gang til at Stortinget
bl.a. i vedtak om opprettelse av SND nedfelte som et sentralt prinsipp at
SND skulle gis stor selvstendighet. Det ble bestemt at verken Regjeringen
eller departementene skulle ha noen instruksjonsmyndighet i enkeltsaker, og
det er heller ingen klageadgang til noe departement eller til Regjeringen
når det gjelder beslutninger fattet av SND.
Jeg vil derfor også advare mot å
trekke sammenligninger mellom tiltak som Regjeringen foreslår direkte, og
SNDs virksomhet - en sammenligning representanten Tor Nymo burde vært kjent
med at ikke var mulig.
Når det gjelder beløpet på 8 mill. kr
som er øremerket tiltak i Finnmark rettet mot fiskeflåten, opplyste jeg
allerede tirsdag den 30. april dette år, i forbindelse med svar på
interpellasjonen fra representanten Svein Ludvigsen at det i revidert
nasjonalbudsjett, som legges fram for Stortinget på fredag, vil bli
foreslått ytterligere tiltak som følge av dagens situasjon i
fiskerinæringen.
Tor Nymo (Sp):
Jeg takker statsråden
for svaret. Han refererer til et svar han har gitt tidligere her i salen,
men har utelatt - bevisst eller ikke - noe han også har sagt, som svar på et
spørsmål angående bruk av SNDs egenkapitaldivisjon, nemlig:
Debatten
omkring denne saken har imidlertid reist problemstillinger som det er behov for
å gå igjennom, heri bl.a. spørsmålet om behovet for klarere retningslinjer for
bruk av SNDs egenkapitaldivisjon i forhold til norsk fiskerinæring.
Sist sommer vakte det stor oppsikt at
SND gikk inn med 50 mill. kr i aksjekapital i Norway Seafoods, som er et
selskap i Kjell Inge Røkkes amerikanske konsern, RGI. Statsråden
signaliserte under sitt besøk i Finnmark at staten kunne tenke seg å bidra
med et svært beskjedent antall millioner kroner for å løse de store
problemer fiskerinæringen både på sjø og land står overfor. I forhold til
den massive kapitalinnsatsen staten gjennom SND bidrog med til Røkkes
selskap, er det grunn til å spørre statsråden om han forstår at folk kan
oppfatte det som om det å sikre arbeidsplasser på Finnmarkskysten er mindre
viktig enn å bruke statens penger til et selskap som multinasjonale
økonomiske interesser står bak.
Statsråd Jan Henry T Olsen:
I de
virkemiddelordninger vi har i staten i dag, må vi sondre klart mellom det
som er investeringsstøtte til bedrifter, og det som brukes av en
egenkapitaldivisjon, som skal gi avkastning tilbake til staten på
forretningsmessige vilkår. Etter å ha hørt på representanten Nymos
villfarelser i denne forbindelse, når representanten Nymo til de grader har
misforstått hva som er virkemiddelapparatet, skjønner jeg godt at folk ute
også misforstår. Og det er nettopp dette som er noe av det politiske
spillet fra Senterpartiet, å forsøke å framstille det som at en har gått inn
med økonomisk støtte til Røkke og hans selskap. Her er det brukt bl.a. en
del av egenkapitaldivisjonen som skal gi avkastning tilbake til staten, og
som igjen - etter Stortingets vedtak - skal brukes på nytt innenfor
SND-systemet.
Tor Nymo (Sp):
Jeg takker statsråden
for svaret, men jeg beklager at han ikke hørte etter hva jeg egentlig la inn
i mitt spørsmål. Det var ikke snakk om støtte.
Fiskerikrisen i vinter har avdekket
resultatet av den bit for bit-politikken som har vært ført i det siste
tiåret, en politikk som særlig har gjort de små aktørene i flåten og
industrien svært utsatt. Vi har sett Regjeringens og statsrådens styrte
utvikling gjennom svekkelse av lovverket, råfiskloven er svekket og står
under sterkt press for ytterligere svekkelse, eksporten er liberalisert og
tilvirkerloven fjernet, EØS-avtalen har åpnet norske havner for russiske
tråler, og norske båter mener de blir fortrengt. Under henvisning til
markedet, til såkalte krav om effektivitet og lønnsomhet, påpekes det nå fra
stadig flere hold at Norge står ved en skillevei. Vi kan bli presset til en
overgang til fabrikktrålere og økt ombordproduksjon. En slik tilpasning er
allerede gjennomført hos flere av våre konkurrenter, og det blir av mange
nærmest betraktet som en naturlov at vi er nødt til å henge med i den
internasjonale utviklingen. Ser ikke statsråden den faren som ligger i en
fiskeripolitikk med tunge elementer av mest mulig fri konkurranse basert på
den sterkestes rett til å overleve?
Statsråd Jan Henry T Olsen:
Hadde jeg
hatt tid nok på talerstolen nå, skulle jeg gått gjennom steg for steg den
fiskeripolitikk som legges til grunn for at Finnmark skal få en positiv
utvikling, og som på enkelte punkter er imot det Senterpartiet står for.
Det som virkelig forbauser meg, er at analysen som ligger til grunn for det
representanten Nymo nå sier, skulle gå ut på at det er i Norge hovedårsakene
til problemene som har kommet, har oppstått. Men faktum er jo at det er
nedgangen på verdensmarkedets priser som presser hele den norske
fiskerinæring og en gammel produktstruktur i industrien i Finnmark. Hvis
representanten Nymo hadde fulgt med, ville han ha skjønt at vårt mål ikke er
å flytte produksjonen ut på sjøen, men vi forsøker i lag med industrien i
Finnmark å bygge så livskraftig fiskeindustri i Finnmark at vi kan trygge
bosettingen på finnmarkskysten - noe representanten Nymo vil kunne få erfare
når revidert nasjonalbudsjett kommer til fredag.