Morten Lund (Sp): Jeg vil først få rette opp en feil i spørsmålet. Det skal stå 23. istedenfor 24. mai. Jeg vil da få stille følgende spørsmål til kommunal- og arbeidsministeren:

23. mai 1995 fattet Stortinget følgende vedtak: « Stortinget ber Regjeringen fastlegge rutiner som sikrer at konsekvensene for distriktspolitikken blir utredet som en del av beslutningsgrunnlaget når Stortinget skal avgjøre om politikken på viktige samfunnsområder skal legges om. » Dette vedtaket er ikke fulgt opp i utredningen om skattlegging av kraftforetak.

Vil forslaget til et nytt inntektssystem for kommunene bygge på utredninger om konsekvenser for distriktspolitikken?

Statsråd Gunnar Berge: Kommuneøkonomiproposisjonen for 1997 blir lagt fram førstkommende fredag. Her vil Regjeringens forslag til nytt inntektssystem bli presentert. De økonomiske konsekvensene blir dokumentert både for kommunene enkeltvis og for kommunene gruppert etter størrelse og etter fylke. Det vil med andre ord foreligge en omfattende dokumentasjon i Regjeringens forslag.

Videre har jeg tidligere varslet at Regjeringen som en del av det nye inntektssystemet vil innføre et regionaltilskudd til små kommuner i distriktene. Dette viser at distriktspolitiske hensyn er godt ivaretatt i Regjeringens arbeid med denne saken - i hvert fall er det min vurdering.

Vi vil senere komme tilbake til spørsmålet om hvordan vi vil følge opp Stortingets vedtak fra i fjor om distriktspolitiske vurderinger av politikkomlegginger på viktige samfunnsområder.

Morten Lund (Sp): Jeg takker for svaret. Jeg er litt i tvil om Regjeringen har gjort det Stortinget bad om - fastlegge rutiner og gjøre det kjent for alle departementer at konsekvenser for bosettingen i distriktene skal utredes når politikken legges om.

Jeg vil litt tilbake til det forslaget som ble lagt fram om omlegging av kraftverkbeskatningen. Det handlet om prinsipper, om dette var en lokal ressurs eller en nasjonal ressurs. Regjeringen vil at dette for framtiden skal være en nasjonal ressurs. Det vil bety at kommunene det gjelder, vil få penger som overføringer fra staten og ikke som egne penger. Det ville være et brudd med en samfunnskontrakt som skal være langsiktig. Det som ble framlagt, vil for hjørnesteinsbedriftene innenfor kraftkrevende industri kunne få store konsekvenser. De omfattende distriktspolitiske virkningene av disse forholdene er ikke gjort rede for, og det Stortinget mente, var at det departementet som la fram en sak, skulle gjøre rede for slike ting - konsekvenser for bosetting og for verdiskaping i landet.

Har Regjeringen fulgt opp det Stortinget bad om?

Statsråd Gunnar Berge: Gjeldende regelverksinstruks, som regulerer Regjeringens forberedelse og behandling av saker før vedtak, inneholder også bestemmelser om at de distrikts- og regionalpolitiske konsekvensene av ulike ordninger skal klarlegges. Men det som nå vurderes i lys av Stortingets vedtak i mai i fjor, er om det kan være behov for en ytterligere presisering og endring av regelverksinstruksen. Som jeg nevnte i mitt første svar, skal Regjeringen komme tilbake til Stortinget med akkurat den spesielle saken.

Når det gjelder kraftbeskatningen, vil ikke jeg gå nærmere inn på den. Den ligger til behandling i Stortinget. Men det er en sammenheng mellom inntektssystemet og kraftbeskatningen, og det som har vært mye diskutert, er fylkeskommunene, om de også skal være mottakere av skatt fra kraftselskapene. Med det opplegget som Regjeringen vil presentere i kommuneøkonomiproposisjonen, blir kanskje ikke det spørsmålet av så vesentlig betydning, idet vi går inn for å løfte alle fylkeskommunene opp til et høyere nivå i dag når det gjelder gjennomsnittlig skatteinntekt pr. innbygger.

Morten Lund (Sp): Ut fra det siste svaret konstaterer jeg at Regjeringen ikke har gjort det den har blitt bedt om - å fastlegge rutiner for utredning av slike omlegginger i politikken. Det er gått tolv måneder siden det vedtaket ble fattet, og jeg er skuffet over at Regjeringen ikke har fulgt opp dette.

Når det gjelder det som skal komme i kommuneøkonomiproposisjonen om omlegging av inntektssystemet, sier statsråden at vi skal få tallene for den enkelte kommune. Men det må bety at det er den enkelte kommune som må holde på å utrede hva som er konsekvensene av dette, i stort perspektiv, for distriktspolitikken. Distriktspolitikken skal inneholde tiltak mot sentralisering. Vi vet at sentraliseringen er sterk nå, og de kommunale tilbudene og tjenestene er helt avgjørende for om folk ønsker å bo i distriktene. Det er gitt signal om at 114 kommuner kan komme til å få en nedgang i inntekten på over 2.000 kr pr. innbygger, og det er dramatisk. I Nord-Trøndelag ville dette kunne bety, hvis det ble gjennomført, at 500 distriktsarbeidsplasser forsvinner. Da er det ikke nok å få tall for den enkelte kommune - en må i forbindelse med en slik sak få konsekvensene for et større område og for Distrikts-Norge.

Statsråd Gunnar Berge: Som jeg presiserte i mitt tilleggssvar, har Regjeringen rutiner for også å vurdere og analysere de distriktspolitiske og regionalpolitiske konsekvensene av ulike vedtak. Det ligger altså i regelverksinstruksen. Det har vært jobbet med denne saken etter at Stortinget fattet nevnte vedtak i mai i fjor, og det som vurderes nå, er om det kan være behov for en ytterligere forsterkning av bestemmelsene i regelverksinstruksen. Det betyr ikke at Regjeringen ikke har fulgt opp vedtaket, men spørsmålet dreier seg mer om det er behov for en ytterligere presisering. Under alle omstendigheter gjennomfører man slike analyser og vurderinger i forbindelse med de saker som legges fram hvor dette er relevant.

For øvrig når det gjelder kommuneøkonomiproposisjonen, er det kanskje hensiktsmessig å vente med debatten om den til en kjenner innholdet, og en behøver altså ikke å vente lenger enn til førstkommende fredag. Jeg går ut fra at representanten Morten Lund og jeg da skal få en mer interessant debatt om konsekvensene av det som der blir foreslått.

Presidenten: Spørsmåla 5, 6, 7 og 8, frå høvesvis representantane Arne Haukvik og Eva R Finstad til samferdselsministeren, vil bli svara på av kommunal- og arbeidsministeren på vegner av samferdselsministeren, som er bortreist.