Jan Tore Sanner (H):
Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til kirke-, utdannings- og forskningsministeren:
Ifølge oppslag i Aftenposten 15. mai
1996 har Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet hemmeligholdt
dokumenter i forbindelse med Statskonsults utredning om støtte til private
skoler inntil utredningen forelå. Dokumentene er fortsatt unntatt fra
offentlighet.
Mener statsråden dette er i samsvar
med prinsippene for praktisering av mer offentlighet i forvaltningen?
Statsråd Reidar Sandal:
Våren 1995
sette Finansdepartementet i gang eit arbeid med å gå gjennom
tilskotssystemet for private skular. Statskonsult hadde ansvaret for
prosjektet. Representantar frå Kyrkje-, utdannings- og
forskingsdepartementet og Finansdepartementet utgjorde styringsgruppa for
prosjektet.
Kyrkje-, utdannings- og
forskingsdepartementet blei i brev av 18. april 1995 frå Finansdepartementet
invitert til å delta i styringsgruppa. Evalueringa av tilskotssystemet
skulle gjerast med sikte på at resultatet kunne vere eit grunnlagsdokument
for statsbudsjettet for 1997. Saka var av Finansdepartementet unnateken frå
offentleg innsyn. Brevet blei ført i journalen til Kyrkje-, utdannings- og
forskingsdepartementet den 20. april 1995. Det kom fram av journalen den
20. april 1995 at brev om « Gjennomgang av tilskuddssystemet for private
skoler » hadde kommet inn til departementet.
Saka blei omtalt i statsbudsjettet for
1996 i Gul bok hausten 1995 slik:
| « I
samsvar med forslag i St.prp.nr.51 (1994-1995) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger
på statsbudsjettet 1995, har Regjeringen satt i gang kritiske gjennomganger av
utvalgte overføringsordninger. Bakgrunnen for dette er dels arbeidet med forbedret
styring og resultatutnyttelse, dels de svakheter Riksrevisjonen har avdekket
ved enkelte av overføringsordningene. Følgende ordninger blir gjennomgått i år:
|
- Støtten
til private skoler »
- osv.
Vidare står det at resultata vil bli
omtalte i statsbudsjettet for 1997.
Det har med andre ord ikkje vore halde
hemmeleg at arbeid med ei utgreiing var i gang. Dette stod å lese i
departementet sin journal av 20. april 1995 og i statsbudsjettet for 1996.
Den endelege rapporten, « Evaluering av
tilskuddsordningen for private grunn- og videregående skoler », blei
offentleggjord i mars 1996. Som det går fram av rapporten, er det
Statskonsult som har ansvaret for denne.
Under arbeidet har medverknaden til
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet skjedd gjennom
representasjonen i styringsgruppa. Skriftleg kommunikasjon i form av
møteinnkallingar, rapportutkast o.l. som blir utveksla mellom medlemmene i
slike grupper, eventuelt tilsende frå sekretariatet til medlemmene, er i
utgangspunktet å oppfatte som intern kommunikasjon i gruppa. Derfor vil det
til vanleg ikkje vere naturleg for medlemmer som mottek slike dokument, å få
dei journalførte i eige forvaltningsorgan.
I dette tilfellet blei det likevel
valt å journalføre møteinnkallingane i Kyrkje-, utdannings- og
forskingsdepartementet, slik at ein lettare kunne finne tilbake i
arbeidsprosessen. At dette først skjedde etter at arbeidet i gruppa var
avslutta, kan etter mitt skjønn ikkje gje grunnlag for kritikk, så lenge det
galdt dokument som det hos oss ikkje hadde vore nødvendig å journalføre i
det heile.
Departementet vurderte eit utvida
offentleg dokumentinnsyn då det blei spurt om tilgang til dokumenta, men
konkluderte med at dokumenta framleis skulle vere unnatekne frå offentleg
innsyn. Det er ikkje i strid med offentleglova eller vanleg praksis i
samband med slike utgreiingar at dokument som knyter seg til
arbeidsprosessen, framleis er unnatekne frå innsyn også etter at den faglege
utgreiinga er offentleggjord.
Jan Tore Sanner (H):
La meg først
takke for svaret. Statskonsults utredning om støtte til private skoler ble
kritisert fordi den tok stilling til sentrale prinsipper i privatskoleloven.
Mange fryktet at rapporten var et bestillingsverk fra en
privatskolefiendtlig regjering. Denne mistanken ble forsterket av at
departementet hadde kontroll over styringsgruppen for utredningen. Det
vekker derfor oppsikt når departementet først lar være å journalføre
dokumenter knyttet til utredningen, for så å hemmeligholde dem.
Regjeringen har også tidligere blitt
kritisert for hemmelighold i forvaltningen. I desember 1995 medgav
justisministeren at det snubles i offentlighetsloven, og hun varslet interne
opplæringstiltak. En undersøkelse som er foretatt av Norsk Skoleblad, og
også er offentliggjort i Aftenposten, dokumenterer at lite har bedret seg i
KUF. Det vises bl.a. til en meget slett praksis når det gjelder
journalføring.
Jeg har to spørsmål til statsråden.
For det første: Hvilke opplæringstiltak ble iverksatt i KUF etter Faremos
utspill i desember 1995 om tiltak for å sikre åpenhet i forvaltningen? Og
det andre spørsmålet: Hvilke opplæringstiltak vil statsråden iverksette på
bakgrunn av den slette praksis som nå er avslørt i KUF?
Statsråd Reidar Sandal:
I hovudsvaret
mitt har eg gjort greie for det som er bakgrunnen for denne saka. Eg har
slått fast at den praksis som Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementat
har følgt, er i samsvar med vanleg praksis. Det er også ein praksis som har
heimel i offentleglova, som eg også peikte på. Det er derfor all grunn for
meg til å seie at den tilnærminga og dei klart leiande spørsmåla som
representanten Sanner la opp til, går utover det spørsmålet dreier seg om.
Eg held fast ved det som er uttalt i mitt første svar.
Jan Tore Sanner (H):
La meg først si
at jeg er meget overrasket over statsrådens måte å besvare spørsmålet på.
Statsråden mener at det er hjemmel for både den slette praksis når det
gjelder journalføring, og det hemmelighold som er praktisert. Jeg vil
spørre statsråden hvor det finnes hjemmel for å vente med å journalføre
korrespondanse til flere måneder etter at den skulle vært journalført. I
Norsk Skoleblad er det vist til en rekke forhold, ikke bare til dette som
gjelder de private skolene. Den korrespondansen som har gått mellom
departementet og styringsgruppen, er av spesiell interesse, og jeg
redegjorde for det i mitt første spørsmål, særlig på bakgrunn av den debatt
som har vært. Jeg må konstatere at statsråden velger ikke å besvare mine
spørsmål: Hvilke opplæringstiltak ble iverksatt etter at Faremo varslet at
det ville bli gjort på bakgrunn av at byråkratiet snubler i
offentlighetsloven? Og en varsler heller ikke nå en oppstramming eller
interne opplæringstiltak på bakgrunn av den slette praksis som er
dokumentert.
Statsråd Reidar Sandal:
Eg vil ta
avstand frå den ordbruken som representanten Sanner valde når han omtalte
Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet sin praksis som slett. Eg
vil få lov å seie litt generelt om det eg meiner er situasjonen.
Departementet har på eitt år mellom 60.000 og 80.000 saker til behandling.
At alle saker blir journalførte i tide, kan ein neppe garantere for heilt og
fullt. Eg seier ikkje at det er ønskjeleg at det er slik, men det kan bli
praksis. Når det er sagt, vil eg også understreke at det på alle hald i
departementet blir arbeidt for å betre rutinane, og for at ein skal leggje
vinn på å få ei riktig journalføring. Eg ser dette som svært viktig, slik
at offentlegheita kan få det innsyn som den har krav på. Det meiner eg er
eit godt svar på det spørsmål som representanten Sanner generelt tek opp.