Hallvard Bakke (A):
Jeg har følgende
spørsmål til finansministeren:
En skattyter i Bergen er av
overlikningsnemnda gitt medhold i at han ikke skal betale skatt for privat
bruk av firmabil. Likevel får han ikke tilbakebetalt den skatten han i en
årrekke urettmessig er ilagt.
Vil departementet sørge for at denne
urimeligheten blir rettet opp?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Finansdepartementet har over telefon vært i kontakt med Bergen
likningskontor og fått opplyst at en skattyter i Bergen har fått medhold i
overlikningsnemnda i en skattesak for inntektsåret 1992 om privat bruk av
firmabil. Ifølge likningskontoret har skattyteren allerede fått tilsendt en
ny skatteavregning for inntektsåret 1992. Ifølge Bergen kemnerkontor skal
tilgodebeløpet være sendt skattyteren. Bergen likningskontor vil også
vurdere den samme skattyterens likninger for tidligere inntektsår om
beskatning for firmabil. Ifølge kontoret tyder mye på at likningen for
denne personen kan bli endret også for flere inntektsår.
Hallvard Bakke (A):
Dette spørsmålet
ble innlevert for besvarelse den 23. oktober, altså for fem uker siden. Den
spørretimen ble som vi kjenner til, avlyst, og siden har det ikke vært
spørretime.
Det er bra at man nå har rettet opp
likningen for det ene året og, så vidt jeg forstår, vil rette opp likningen
også for de andre årene. Det som ikke er bra, er at det må en artikkel i
Bergens Tidende og et spørsmål i spørretimen til for at dette skal bli
gjort. Før spørretimespørsmålet ble innlevert, sa ligningssjefen i Bergen
at vedkommende jo bare kunne gå til rettssak hvis han mente at noe her var
galt. Det må ikke være slik at skattytere må gå til rettssak når
skattemyndighetene har gjort en feil. Det må være slik at når
skattemyndighetene har gjort en feil, skal det rettes opp uten noe problem,
og uten at det blir stilt noe spørsmål. Ja, selv når det kan være tvil, bør
det etter min mening kunne gå i skattyterens favør. Jeg vil spørre
finansministeren om han er enig i det prinsippet at gjør skattemyndighetene
feil, så skal den uten mer kluss rettes opp av de samme myndigheter?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Svaret på
spørsmålet fra representanten Bakke er ja. Er det begått feil, skal den
rettes opp uten mer kluss. Problemet oppstår i tilfeller der det er
uenighet om hvorvidt det er begått feil, men det er en helt annen sak. Så i
den grad det er enighet om at det er begått feil, bør den selvfølgelig
rettes opp. Feilen er rettet opp for inntektsåret 1992, og ifølge
ligningskontoret er det mye som tyder på at de erkjenner at det er begått
feil også i tidligere år, og at de vil rette dem opp.
Imidlertid er jeg enig med
representanten Bakke i at denne type saker burde vært løst lokalt, uten at
det forutsatte oppslag i media og spørsmål i spørretimen for at de skulle
kunne bli løst.
Hallvard Bakke (A):
Det var en
utmerket holdning fra finansministerens side. Nå er ikke dette et
enestående tilfelle. Det er bl.a. et eksempel på at en skattyter ikke har
fått forsørgerfradrag som han hadde ført opp i selvangivelsen, men som
ligningsmyndighetene feilaktig ikke hadde tatt hensyn til, fordi han ikke
oppdaget det innen tre uker, som er klagefristen.
Etter ligningsloven § 9 kan ligningen
rettes opp når det er gjort feil, men det står ikke at den skal rettes opp ,
og det gir etter min mening ligningsmyndighetene litt for mange kort på
hånden hvis de er mer opptatt av å forsvare det de har gjort tidligere, enn
av at det skal ytes rettferdighet overfor skattyterne.
Jeg går ut fra at når dette skjer
rundt omkring på ligningskontorene i noen grad, må det være fordi de tror at
de da opptrer i samsvar med overordnede retningslinjer. Og derfor tror jeg
det er behov for at finansministeren skriftlig instruerer skattemyndighetene
om hvordan han ser på dette - slik han har redegjort for det her - slik at
vi ikke får slike tilfeller i fremtiden. I motsatt fall tror jeg det vil
være nødvendig med endringer i selve ligningsloven, slik at det kan komme
inn der.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Jeg er ikke
beredt nå til å si hvordan Regjeringen best skal formidle sitt syn på
hvordan disse spørsmålene bør håndteres. Men når jeg har den holdningen at
når det er blitt begått feil og det er enighet om at det er begått feil, at
de bør rettes opp, skal jeg i hvert fall gå en runde internt i
Finansdepartementet for å se hvordan vi best kan forsikre oss om det også
blir praksis.
Det er også viktig å skille mellom de
sakene hvor det er enighet om at det er begått feil, og de sakene - som det
også finnes en god del av - hvor det kan være ulike vurderinger av hvorvidt
det er begått feil. Men det er en helt annen type spørsmål.