Anne Enger Lahnstein (Sp):
Jeg
tillater meg å stille følgende spørsmål til finansministeren:
Hva er begrunnelsen for og omfanget av
det skatteamnesti som Finansdepartementet ifølge Dagens Næringsliv 21.
november 1996 har gitt Kjell Inge Røkke og de øvrige aksjonærene i RGI?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Spørreren
viser til et oppslag i Dagens Næringsliv den 21. november der det hevdes at
Finansdepartementet i forbindelse med fusjonen mellom RGI og Aker skal ha
gitt de norske RGI-aksjonærene et tilbud om skattelempe som kan innebære at
Kjell Inge Røkke ved hjemflytting til Norge sparer et skattebeløp i
størrelsesorden 600 mill. kr.
Det er ikke riktig at
Finansdepartementet har gitt tilsagn om skattelempe som gjelder Kjell Inge
Røkkes eventuelle skatteplikt til Norge. Avisens oppslag er derfor
misvisende og i det minste egnet til å misforstås.
Finansdepartementet mottok den 8.
oktober 1996 en søknad om fritak for gevinstbeskatning for de norske
aksjonærene i selskapet RGI på Antillene. Uten vedtak om skattelempning
ville slik gevinstbeskatning bli utløst ved oppløsningen av RGI-Antillene.
Søknaden ble fremmet etter omdannelsesloven, lov av 9. juni 1961, og er
behandlet av Finansdepartementet i henhold til vanlig saksprosedyre og
praksis.
I søknaden er det lagt til grunn at
hovedaksjonæren i RGI på Antillene, Kjell Inge Røkke, skattemessig ikke er
bosatt i Norge, slik at det uansett ikke ville utløses noen skatteplikt til
Norge ved innløsning av hans aksjepost i selskapet. Departementet har ikke
vurdert eller tatt stilling til spørsmålet om Kjell Inge Røkkes personlige
skatteplikt. Søknaden om skattelempe gjelder de ca 20 % av aksjonærene som
ifølge de opplysningene som er gitt, skattemessig er hjemmehørende i Norge,
men det er altså ikke Kjell Inge Røkke. Det er opplyst at disse aksjonærene
ved likvidasjon av RGI på Antillene ville motta verdier i form av
vederlagsaksjer i det fusjonerte selvskapet Aker RGI ASA, som uten
skattelempe ville representere skattepliktig gevinst i størrelsesorden 100 -
150 mill. kr. Den potensielle skatten av denne gevinsten som søknaden om
skattelempe gjaldt, utgjør i størrelsesorden 30 - 40 mill. kr.
I henhold til omdannelsesloven kan
Kongen samtykke i at gevinst ved avhendelse av fast eiendom, næring eller
virksomhet og gevinst ved avhendelse av aksjer skal være fritatt for
inntektsbeskatning, eller at gevinsten skal skattlegges etter lavere satser
enn dem som følger av gjeldende skattevedtak, når avhendelsen er ledd i en
omorganisering eller omlegging av næringsvirksomhet med sikte på å få denne
mer rasjonell og effektiv. Det er en betingelse at skattelempningen må være
av vesentlig betydning for gjennomføringen av transaksjonen.
Finansdepartementet avgjør de fleste lempningssakene etter fullmakt.
Det er et vilkår at de skattemessige
inngangsverdier knyttet til aksjene i det overdragende selskap, vil bli
videreført som inngangsverdier for vederlagsaksjene. Dette innebærer at
skatteplikt vil bli utløst ved senere realisasjon av aksjene. Da vil hele
gevinsten, også gevinsten som er opparbeidet på RGI-aksjene før fusjonen,
bli skattlagt.
Dersom Røkke, som altså ikke omfattes
av lempningsvedtaket, senere skulle flytte til Norge, vil skattelempningen
uansett være uten betydning for den skattemessige behandlingen han da vil
bli underlagt. Det er da de vanlige reglene for hvordan en skattlegger en
person som etter innflytting skattemessig er blitt bosatt i Norge, som
kommer til anvendelse.
De næringspolitiske sider ved
fusjonsplanene ble forelagt Nærings- og energidepartementet, som anbefaler
at skattelempe gis. Næringsdepartementet har med dette ikke tatt stilling
til konsesjonsspørsmålet.
Anne Enger Lahnstein (Sp):
Jeg var
kjent med at oppslaget av 21. november nok baserte seg på en del uklarheter,
som statsråden her har ryddet opp i. Uavhengig av det vil jeg spørre om
hvordan statsråden tror at denne skattelempe og den romslighet som blir vist
i forbindelse med slike store transaksjoner, virker på den samfunnsmessige
skattemoral i forhold til hvordan ordinære skattytere og småbedrifter blir
behandlet. Og jeg vil da gjerne trekke linjen til det spørsmålet
representanten Bakke nettopp tok opp her. Det er jo slik at man gir avkall
på ganske store beløp, særlig når vi ser det i forhold til områder hvor vi
nå blir bedt om å kutte.
Jeg har også lyst til å spørre
statsråden om dette med åpenhet, fordi vedtaket som oppslaget baserte seg
på, var unntatt offentlighet. ER det et problem for en sosialdemokratisk
regjering at det ikke kan være mer åpenhet rundt disse spørsmålene?
Statsråd Jens Stoltenberg:
Det er ikke
utvist noen spesiell romslighet i denne saken. Den er håndtert helt
tilsvarende en lang rekke lignende saker tidligere. Det er gitt helt
tilsvarende skattelempe av andre regjeringer opp gjennom årene siden 1961,
og det er også gitt i tilsvarende store saker tidligere, som f.eks. fusjonen
mellom Orkla og Pripps nylig og fusjonen mellom Aker og Euroc, altså
sementvirksomheten som dannet Scancem. Og med litt forbehold om at jeg
husker helt nøyaktig, er det iallfall blitt gitt ja til skattelempe i 12 av
13 saker som er behandlet når det gjelder fusjoner med utenlandske selskaper
de siste årene. Hovedregelen er derfor at det gis skattelempe i denne type
saker, nettopp i henhold til loven av 1961. Det gis ikke skattelettelse
eller skattefritak. Det man sier, er at beskatningen av verdistigningen på
disse aksjene ikke skjer ved fusjonen, men når aksjene eventuelt selges på
et senere tidspunkt, og da beskattes hele gevinsten.
Anne Enger Lahnstein (Sp):
Statsråden
svarte ikke på mitt spørsmål om større åpenhet, men det regner jeg med at
han kan komme tilbake til.
Når det gjelder skattelempen, er det
jo snakk om en reell lettelse fordi man f.eks. ikke får de rentespørsmål som
ellers ville dukke opp.
Jeg har et tilleggsspørsmål også
knyttet til Røkke, for det er ikke tvil om at Regjeringen har støttet opp om
Røkke og hans finansielle stilling, bl.a. ved bruk av SND og GIEK,
skipsverftstøtten. Dessuten er det kjent at Røkke som skattyter har flyttet
fra forskjellige steder for å unngå å betale skatt, og nå kommer det fram
her, som det også er skrevet om i Dagens Næringsliv i dag, at hvis han
velger å flytte hjem på et senere tidspunkt, vil han ikke bli beskattet for
denne gevinsten. Igjen vil jeg spørre: Tror finansministeren at denne
behandlingen og denne holdningen fra Regjeringens side, også knyttet til at
man har skapt det inntrykk at han skulle flytte hjem, påvirker den generelle
moral og skattemoral i samfunnet? En kan kanskje regne med at andre også
synes at det er litt tungt å betale skatt.
Statsråd Jens Stoltenberg:
Det er ikke
gitt skattelempe til Kjell Inge Røkke. Det lempningsvedtaket som er gjort,
omfatter overhodet ikke ham og hans aksjer. Det er gitt en skatteutsettelse
til de norske aksjonærene, men det innbefatter ikke Kjell Inge Røkke, basert
på de opplysninger som ligger i søknaden.
En slik skattelempe, eller
skatteutsettelse, som er gitt, har blitt gitt av skiftende regjeringer i en
lang rekke tidligere saker opp gjennom årene. Det som er intensjonen med
det lovverket som er, er nemlig at man skal skattlegge aksjene når de
faktisk selges, og da skattlegger vi hele gevinsten. Hvis noen velger å
selge sine aksjer i det fusjonerte selskapet, vil de derfor bli skattlagt
for hele gevinsten. Det beløpet vi snakker om, 30 - 40 mill. kr., er ikke
noe staten har tapt, men en utsatt beskatning, og skatten kommer inn når
disse gevinstene faktisk realiseres.
For øvrig gir ikke staten noen støtte
til Røkke. Det er gått inn med egenkapital i Norway Seafoods, og det er en
helt ordinær kommersiell ordning.